Tema: Når kvinner bygger fjøs

Alltid bonde

Sparring og oppfølging fra rådgiver nødvendig for å bygge drømmefjøset.

Solveig Goplen

Tekst og foto

solveig.goplen@geno.no

Våtevik i Sogndal kommune i sogn og fjordane

  • Hege Våtevik

  • Realiserer drømmefjøset med støtte fra Innovasjon Norge på nær 2 millioner

  • Produksjonsomfang: 267 000 liter

  • 8 000 kg i ytelse

  • Nybygget 30,6 m x 21,3 m koblet sammen med gamlefjøset på 21 m x 10,5 m. I gamlefjøset bygges ny kalveavdeling og utskillingsbinge og fødebinger

Hege Våtevik sitt engasjement er gardens største ressurs.

Hege Våtevik, møter Buskap med et stort smil. Livet som mjølkeprodusent i Fjærland trives hun svært godt med. Hun kunne ikke hatt en bedre jobb. Helt fra hun var barn har hun «gått i hælene til pappa», som hun uttrykker det. Og med en slik bondespire på garden hadde foreldrene en trygghet for at garden skulle utvikles. Ganske ung bygde Hege sitt eget hus på gården, en helt klar bekreftelse for foreldrene på at hun skulle bli bonde.

Byggeprosessen fra 113 til 300 000 liter i kvote. Hege er veldig takknemmelig for all hjelp og dugnadsinnsats.

Foto: Privat

Motivasjon og erfaring skaffet hun seg, med mange år som ringavløser, ett år med mjølkeproduksjon i Australia og ett år på geitebruk i Danmark. Hun har også drevet et nabobruk i 1,5 år og jobbet som landbruksvikar. Alt dette la et godt grunnlag for å bli mjølkeprodusent.

Lenge ble det vurdert om det var foreldrene som skulle ruste opp og bygge på fjøset. Resultatet ble likevel at det var Hege som tok kvantespranget. Foreldrene Wigdis og Olav har vært til uvurderlig støtte og hjelp, både i utbyggingsprosessen og nå som nyfjøset står ferdig. De har ingen vegring for å ta ansvar for hele fjøsdrifta med all den teknikken det innebærer. Og det er viktig for Hege, for hun trenger avløsning også i nyfjøset.

Prosessen starter

På mål og tiltaksplanen står det svart på hvitt, Hege flytter inn i nytt fjøs høsten 2016. Og som alltid er nøkkelrådgiver på garden, Lise Elvagjeng, en viktig ressurs. Hun har tatt på seg å «gå ved siden av» Hege fram til nyfjøset er klart. Hege bruker Felleskjøpet til å tegne, mens det er Tine Rådgiving som setter opp driftsplan. I driftsplanen blir det klart at prosjektet trenger hånd om mer jord og kvote for at det skal være mulig å realisere. Slike oppdrag er tunge, og Hege som hater å ta telefoner trenger både oppfølging og «spark bak» for å komme seg gjennom det. Men målet, nyfjøset, er motivasjonen for å hive seg uti det.

Helge får positiv respons på sine tunge telefonsamtaler, det viser seg at det er flere som vil bidra til at prosjektet kan realiseres. Interessen for å støtte opp om at kvotene blir i kommunen er stor til tross for økende muligheter til profitt.

Drømmefjøset tar form

Hege sitt fjøs utvikler seg på tegnebrettet. Bestillinga er klar, her skal det være godt å være for både folk og dyr. Romslige båser for sinkyr, der det er god plass til høydrektige kyr, ja Hege har omtanke for mye. For Hege er mjølkerobot og skraperobot et must. Etter mange år med fjøsarbeid i ulike fjøs sliter hun med belastningsskader slik at skraping av spalteplank og å mjølke i grav er helt utenkelig.

Hege sitt drømmefjøs tar form. Kostnadsoverslaget er 7,8 mill og med mye egeninnsats og hjelp ligger det an til at det ikke blir noen kostnadssprekk.

Det avgjørende møtet

Fortsatt viste driftsplanen at prosjektet var marginalt uten maks støtte fra Innovasjon Norge. Et møte sammen med Innovasjon Norge, Tine Rådgiving og Sparebanken Sogn og Fjordane der Hege orienterte om sine planer og hvorfor/hvordan hun så for seg ei framtid som mjølkeprodusent i Fjærland ble et godt møte. Driftsplanen som viste at det skal gå i sammen økonomisk, sammen med en glødende interesse og grunnlaget med mange års nitidig arbeid for å forberede ei framtid i et nytt fjøs, blant annet med å bygge besetning, var temaene som ble tatt opp.

Nøkkelrådgiver Lise Elvagjeng er en viktig sparringspartner i den daglige drifta.

En Orkel F2 får stå i arbeid ei tid til.

Framtidsprodusent

Innovasjon valgte å støtte prosjektet med nær 2 millioner som ett av 10 prosjekter på mjølk i fylket. Det var en tillitserklæring for Hege. Etter mange års kamp ser framtida nå lys ut, selv om hun er smertelig klar over at produksjonen må gå som planlagt både i fjøset og ute på jordet. Men med et lettstelt fjøs ligger mulighetene til å drive enda bedre og å oppnå et bedre resultat enn driftsplanen forventer. Fokus på at kviger vokser som de skal gjennom hele oppdrettet, tydelig utøving av Godt Jur som strategi med en alltid oppdatert Kukontroll med mjølkeprøver, speneprøver av risikokyr ved avsining og evnt sintidsbehandling er noen av tiltakene. Gjennom Avlsplan Super er det lagt vekt på bedre jurkvalitet og ytelse, ja her skal det holdes trøkk på konkrete arbeidsoppgaver for å sikre et resultat som er minst så bra som forutsatt i driftsplanen.

Det er bokstavelig talt tatt høgde for et annet fôringsystem.

Vil bruke rådgiving også i framtida

Råmjølka er den beste forsikring for en livskraftig kalv, Hege mjølker alltid første målet på spannmaskin i fødebingen.

Hege har allerede bestilt nøkkelrådgiver Lise til å hjelpe henne med å se avvikene i produksjonen. Oppdrettet skal fortsatt følges med argusøyne for framtidas mjølkekyr skal bli enda bedre. Selv om den enkle mekaniseringslinja med en Orkel F2 er videreført har nyfjøset lengre stolper langs fôrbrett slik at det kan være mulig å få til ei mer automatisk fôring, om økonomien viser at det er mulig.

I det siste har hun og oppdaget at hun har flere ressurser og muligheter. Hun ønsker og tror at hun kan bli en mulig ressurs for unger/ungdom som trenger litt ekstra. Men hun har ingen konkrete planer ennå. Hun har fått gode skussmål når hun har tatt imot skoleklasser. Med et lettstelt fjøs, der sikkerheten er ivaretatt så vil det være enkelt å ta imot barn og unge og bidra til en mer meningsfull hverdag.