Anslag over fôrbehovet

For å kunne gjøre raske anslag over fôrbehovet til ulike dyregrupper, er Tine OptiFôr et godt hjelpemiddel. Tine har også egne fôrdisponeringsverktøy som henter data for alle dyra som finnes i besetningen. Ved å legge inn fôrbeholdningen og analyseresultater for ulike fôrpartier kan en få hjelp til å beregne fôrbehovet for kommende fôringssesong og vurdere eventuelle innkjøp av fôr.

Som en hjelp for dem som ikke går fullt så grundig til verks, har vi forsøkt å sette opp noen forenkla tabeller som viser daglig energibehov og stipulert tørrstoffopptak for ulike dyregrupper.

For mjølkekyr er det ytelsen som for en stor del bestemmer energibehovet. Også kyrnes evne til å ta opp fôr påvirkes, heldigvis kan vi si, av ytelsen. Kyr med høy ytelse vil som regel ete mer enn kyr med lavere ytelse. Kyrnes størrelse (vekt) og laktasjonsnummer påvirker også fôropptaket, men i tabellen under er det tatt utgangspunkt i ei typisk gjennomsnittsku (NRF).

Oksene stiller krav til energikonsentrasjon

Som nevnt tidligere stiller oksene, i alle fall om de skal ha høy tilvekst, veldig strenge krav til energikonsentrasjon i totalrasjonen sin. Dersom grovfôrkvaliteten ikke er helt på topp, må det brukes en høy andel kraftfôr. En del kan nok være fristet til å tenke at det går an å senke tilvekstkravet og fôrstyrken litt for å spare på grovfôret. Resultatet er som regel det stikk motsatte, oksene trenger mye lengre tid for å bli slaktemodne og det går med enda mer fôr enn strengt tatt nødvendig. Som om det ikke er nok, vil økt framfôringstid ofte føre til dårligere slakteklasse og økt risiko for å få fettrekk på slakteoppgjøret.

Fôr til kvigene

Når det kommer til kvigeoppdrettet bør en prioritere det beste fôret til de yngste kvigene. Det er viktig å være klar over at selv om det daglige energibehovet øker etter hvert som kvigene vokser til og blir større, øker samtidig kapasiteten til å ta opp fôr. Kravet til energikonsentrasjon i fôret vil dermed avta etter at kviga har passert 12 måneder. Etter normal insemineringsalder på 13–15 måneder og fram mot kalving vil kviger som har hatt god tilvekst og som ikke er satt tilbake av dårlig beite kunne klare seg godt på litt dårligere grovfôr. Husk allikevel på å dekke proteinbehovet og sørg for god tilgang til mineraler og vitaminer.

Ulike dyregruppers krav til energikonsentrasjon

Tabell 4 gir en enkel oversikt over hvilke krav de ulike dyregruppene stiller til energikonsentrasjonen i totalrasjonen. Dersom du har analyser og kjenner energikonsentrasjonen i grovfôret du har til disposisjon kan du jo regne ut hvor stor andel av energibehovet du kan dekke ved hjelp av grovfôret du har. Finn fram energi­konsentrasjonen på analysebeviset for grovfôret og multipliser opp med det antatte grovfôropptaket dyra har. Havner svaret langt fra energibehovet, må nødvendigvis resten dekkes opp med andre fôrmidler og kraftfôr.

Energibehov og tørrstoffopptak vil naturlig nok variere med alder og ytelse som vist i tabellene 1 – 3. For kyr er det som tidligere nevnt ytelsesnivået som påvirker kravet til energikonsentrasjon i totalrasjonen.

Kjøttproduksjon

For kjøttproduksjon basert på krysningsdyr og spesialisert kjøttproduksjon vil energibehovet og også tørrstoffopptaket være noe annerledes, avhengig av rase/krysning. Prinsippene er imidlertid akkurat de samme, slik at ammekyr etter kalving, oksekalver som er avvendte og påsettkvigene fram til inseminering må ha det beste grovfôret. Drektige kviger og avvendte kyr kan med fordel ta til takke med betydelig dårligere grovfôr. Husk at det må være dekning med protein og ikke minst både makro- og mikromineraler og vitaminer.

Forsøk å kartlegge ­beiteavlinga

Beiteavlinga er vanskeligere å kartlegge enn slåtteavlinga, men du bør absolutt gjøre et forsøk. Både for å vurdere beiteopplegget ditt og for å lage en god plan for neste sesong. Som med innhøsta fôr er notater gjennom sesongen ei svært god hjelp. Ved hjelp av dyretall, tilvekstmålinger og antall beitedager kan du få et brukbart anslag. Så må det justeres for tilleggsfôring, som kan bety mye i mjølkeproduksjon. Alt etter hvor nøye du vil være, kan du sette opp fôrregnskap for beitesesongen, enten sjøl eller sammen med en rådgiver.