Helse/Fruktbarhet/Dyrevelferd

Erfaringer med ku-kalvsamvær

Her kan lese om erfaringene med ku- og kalvsamsvær på gården Stortelneset på Tynset. Du kan lese reportasje derfra i Buskap nr. 8 i 2022 (www.buskap.no -> søk på Det gode bondeliv i endring).

Karianne Telneset

Mjølkebonde

stortelneset@online.no

Bjørgulf og Karianne Telneset har erfaringer med ku-kalvsamvær siden 2013.

Foto: Solveig Goplen

I 2013 kom høstens første kalv litt tidligere enn planlagt, og det ville ta flere dager før vi kunne forvente den neste. Vi driver økologisk, og hadde et gammelt båsfjøs fra tidlig 70-tall. Kua og kalven gikk sammen i en ungdyrbinge som fungerte som kalvingsbinge. Etter noen dager skulle kalven over i kalveboks, og kua ut på beite. Da ville kalven bli igjen aleine i fjøset på dagtid. Dette syntes vi var stusslig, og valgte å sende den med ut sammen med kua og de andre, og se hvordan det ville gå. Mora hadde veldig sidt jur, så kalven hadde ikke lært seg å amme. Derfor gikk vi ut på beitet midt på dagen og fôra mjølk fra flaske som vi ellers ville ha gjort inne. Dette fungerte bra.

Da de neste kalvene ble født, valgte vi å gjøre det samme med dem. Disse kalvene ammet mora si, så vi sparte tid på mjølkeforing midt på dagen og om kvelden. Vi fôret kalvene med ca. 3 liter søtmjølk per kalv fra mjølkebar på morgenstellet. I tillegg fikk de kraftfôr og grovfôr. Da morgenmjølkinga var avslutta, og kyrne skulle ut, åpna vi bingen og slapp ut kalvene også.

Avslutter utesesongen midt i oktober

Her vi bor har kalvene vært med ut til ca. midt i oktober. Da er temperaturen oftest såpass lav at vi har avslutta utesesongen sjøl om de minste har hatt på kalvedekken. De som tidligere ble født fra slutten av september og framover mot jul fikk fortsette samværet med kua inne. Disse kalvene ble sluppet løs før morgenmjølkinga og fikk komme til mora og drikke seg mette, før de løp runder i fjøset og lekte seg. De tok pauser i leken, gikk til mora og fikk kos og pelsstell i flere omganger før vi satte de tilbake i bingen. Kalver som ammet på morgenstellet fikk mjølk fra bar på kvelden. Alle kalvene fikk minimum én måneds amming. De heldigste som var født i august fikk opp til 2,5 måneder.

Erfaringer

Vi erfarte at kalver:

  • smyger under strømgjerdet og ut i høyere gras når de skal hvile/trykke de første 4–5 dagene.

  • gjerne sosialiserer med andre kalver fra de er 4–5 dager.

  • hviler i gruppe og blir passa på av noen få kyr mens resten av flokken beiter.

  • lærer seg beiting av kyrne og blir ganske gode på grovfôropptak, mens kraftfôropptaket holder seg lavt til de slutter å amme kua.

  • lærer seg å amme egen mor sjøl om juret er sidt, men det kan ta noen uker. Alternativt lærer de å amme en annen ku som går med kalv.

  • leker sammen i grupper, hopper og spretter på samme måte som lam når de kommer ut.

  • kan bli noen ertelystne luringer når flokken skal inn igjen. Da kan de sette av gårde med halen i været og nærmest peke nese til oss som halser bak og prøver å styre dem inn mot fjøsdøra.

  • forsyner seg godt med mjølk når de har fri tilgang til juret om dagen (ca. 15 liter per kalv).

  • vokser godt og blir runde, og trivelige (subjektiv observasjon). Spesielt de som får være mye ute.

Erfaringer fra nyfjøset

Småkalver koser seg også med kubørsten (ikke anbefalt fra leverandør da).

Foto: Privat

Sommeren 2021 starta vi oppsettinga av et tilbygg med løsdrift på talle og mjølkerobot, samt omgjøring av gammelfjøset til velferdsavdeling pluss ungdyrbinger. Ønsket var en planløsning som ville gjøre det mer praktisk å ha samvær mellom ku og kalv, også på vinterstid.

Vi har nå en velferdsavdeling med kalvegjemme. Etter de første døgnene i fødebinge er kalvene innestengt i gjemmet om natta. Det er også et gjemme av lettgrinder i et hjørne av talla. Kalvene fôres fortsatt fra mjølkebar på morgenstellet før de slippes løs. De blir vant til å ta mjølk fra bar, bli håndtert av oss, samt at det letter vår kontroll med kalvene.

Opprinnelig plan var å la kyr og kalver gå i den rolige velferdsavdelingen til kalvene er ca. 4 uker gamle, og så slippe de ut i talleområdet der resten av flokken går. Denne planen ble raskt forkastet da det viste seg at kalvene ikke hadde noen ønsker om å la seg avgrense til en liten del av fjøset i flere uker. De ville ut og utforske hele bygget, og liker seg i talla sammen med de voksne. Noen tar seg også en tur innom i ungdyrbingene i gamlefjøset.

Vi var litt spente på hvordan det ville bli å ha ku og kalv sammen i et robotfjøs. På de 15 månedene vi har drevet i nyfjøset har vi bare registrert ett tilfelle der en kalv har gått inn i mjølkeroboten.

Gradvis avvenning

Fersk kalv med radiobjelle, for lettere å finne den igjen hvis den legger seg utenfor beitet.

Foto: Privat

Hvordan gå fram for å få en skånsom avvenning? Vi har prata med gårdbrukere som har forsøkt å la kalven gå med kua, men opplever at avvenninga er så traumatisk at de ikke ønsker å fortsette praksisen.

I båsfjøset måtte mange av kalvene brått slutte å være sammen med mor da kulda kom. Dette medførte mye rauting. Det virket som kyrne tok det tyngst. Kalvene var mye roligere. De var fortsatt sammen med de andre kalvene og fikk mjølk fra bar som før. I det nye fjøset prøver vi ut nye løsninger.

Først begrensa vi tida kalven fikk være med mora fra ca. 2 måneders alder. Istedenfor å slippe de løs på morgenstellet, venta vi lenger og lenger ut på dagen. Etter ca. 2 uker fikk de bare komme ut i fjøset på kveldsstellet. Det var veldig lite bråk da de ikke fikk gå sammen lenger. Dette opplegget opplevdes som skånsomt for dyra, men bandt oss til fjøsrunder til faste tider på dagen. Det var heller ikke så lett å gjennomføre hvis vi hadde avløser.

Avvenning med neselapp

Fra i høst har kalvene fått på en neselapp som hindrer amming fra 6–7 ukers alder. De slippes da ut på beite/fellesområdet etter mjølkefôring på morgenstellet som før. De første dagene med neselapp er det frustrasjon å observere både hos kalven og kua. Kalven prøver å få tak i spenene mens kua står veldig tålmodig og venter. Dette venner de seg til, og kalven får fortsatt en del pelsstell og kos selv om den ikke ammer. Noen kalver lærer seg imidlertid hvordan de kan vippe opp neselappen så de kommer til spenene likevel. I løpet av de neste to til tre ukene med neselapp har vi merket at kalvene blir mer selvstendige, og den endelige avvenninga fra kua går uten altfor mye bråk/stress.

Hadde flere som ikke fikk av mor en sommer. Kjørte ut med bilen mens vi spilte «My milkshake bring all the boys to the yard», gutta kom løpende.

Foto: Privat

Morsegenskaper

Noen mener at NRF-kua har for dårlige morsegenskaper til at det er forsvarlig å la henne gå med kalven sin. Dette er ikke vår erfaring. Etter å ha praktisert ku-kalvsamvær i over 10 år og vel 350 kalvinger er det helt unntaksvis at kua ikke vil ha noe med kalven å gjøre. Det har hendt at enkelte, spesielt kviger, kan bråke og være hardhendte med kalven. De virker lettere sjokkert over hva som har hendt dem. Da har vi stengt av et lite hjørne av kalvingsbingen med ei løs grind og latt kalven ligge der over natta. Da har kua fått tid til å roe seg, lukte og se kalven, og har oppført seg normalt når vi fjerner grinda.

Vi har hatt to tilfeller der førstegangskalvere har vært så stygge med kalven at vi har valgt å ta den vekk. Da har den stått i kalveboks i råmjølksperioden. Etterpå har vi sendt kalven ut med flokken, men fortsatt å fôre med flaske tre ganger daglig. Begge kyrne rakk å få fire kalver før de ble sendt til slakt, og begge ble mer og mer tolerante overfor kalven sin for hvert år. Da de fikk sin fjerde kalv, stelte og ammet de den på normal vis.

Det hender også innimellom at ei ku steller med kalven og tar seg godt av den, men ikke lar den amme. Da fôrer vi med flaske. Vanligvis finner kalven seg en ledig spene hos ei anna ku som ammer etter et par uker og slutter å ta mjølka vi tilbyr.

Bare å prøve seg fram

Det er mange som har prøvd seg fram med ku og kalv sammen i lengre tid og det er helt sikkert mange måter dette kan gjøres på. Det er bare å prøve seg fram. For oss har denne praksisen gjort arbeidsdagene i fjøset mye triveligere.

Kalver ligger i talleområdet sammen med kyra.

Foto: Privat