Intervjuer/Reportasjer

Rutiner, rutiner og ingenting på slump

Melkekvalitet er avgjørende for å få økonomi i melkeproduksjon.

Tekst og foto:
Solveig Goplen

Fagerlund i Gjøvik kommune i Innlandet

  • Liv Sigrun Galgum og Håvard Skjellaug

  • Linus (14), Maren (10) og Hermann (6)

  • En ansatt

  • Kvote: 360 000 liter, derav 178 000 liter eid.

  • Areal 680 dekar, derav 280 dekar eid.

  • Avdrått: 8 558 kg EKM

  • 52,5 årskyr

  • 50 ammekyr – ulike krysninger med utgangspunkt i Hereford

  • Framfôring av okser i et annet fjøs. Salg av noen oksekalver

  • Datakvalitet i Kukontrollen 9,4

Aktuelle for målrettet arbeid med melkekvalitet over tid.

Håvard Skjellaughar ikke passert 40 år, men har lagt bak seg 20 år med null hull i melkekvalitet. Håvard tok over gården, 19 år gammel, etter bestemor og bestefar. I starten var det nok bestemor som lærte Håvard de gode rutinene, som temperatur på vaskevann, dosering av vaskemiddel, sjekk av jur, bruk av prøvekopp, innsending av mjølkeprøver og sjekk av kjøling på gårdstanken. Da Håvard kjøpte gården var det 13 kyr i båsfjøs. I dag er det 250 storfe. Håvard betrakter seg selv som forsiktig, nøysom, arbeidsom og åpen for ny kunnskap.

Liv Sigrun Galgum og Håvard Skjellaug

Nytt fjøs realisert i 2017

I dag driver brukerparet Liv Sigrun Galgum og Håvard Skjellhaug et topp moderne fjøs med 100 kalvinger fordelt på halvparten melkekyr og halvparten ammekyr. Fjøset har melkerobot, elektrisk fullfôrblander med takutlegger og Juno fôrskyver.

Da de skulle bygge fjøs var det innom en fjøsselger som sa at de måtte være forberedt både på samlivs- og likviditetskrise. De måtte senke ambisjonene – det viktigste først. Viktig å spise nok, ikke fryse, være rause med hverandre og takke nei til det som ikke var helt nødvendig. Med nyfødt baby som ikke sov, et fjøs under oppføring til tillegg til to barn til var det krevende. 2017 ble avløst av tørkeåret 2018 så her sto utfordringene i kø. Det er da en får mulighet til å trene på å prioritere og lære seg stressmestring. Og det var da, når kroppen var ganske så medtatt, at de bestemte at når de skulle bygge ny hovedbygning en gang i framtida så skulle huset ha egen spaavdeling som riktignok ble til badekar kjøpt på Finn.

Ikke gjør noen endringer når det fungerer

Rutiner til det kjedsommelige

Fôringshygiene er viktig for å forebygge appetittsvikt og risiko for sporer. Det samme gjelder reinhold av drikkekar.

– Ikke gjør noen endringer når det fungerer, sier Håvard. Håvard har aldri sluttet å ta mjølkeprøver. Hvis celletallet på tank øker sjekker han Kukontrollen og ser på utvikling i celletall på enkeltkyr samtidig som han sjekker konduktivitet og eventuelt mislykka mjølkinger. Er det dropp i melk og økt ledningsevne så låses den aktuelle kua i fanghekk slik at jur kan sjekkes. Samtidig er det mulig å ta en Schalmtest. En temperaturmåler i kjeledressen er og smart å ha tilgjengelig.

Management grovfôr

Liv Sigrun Galgum liker praktisk arbeid som for eksempel å skrape liggebåser. Hun er utdannet sosionom og når hun kommer hjem er det godt å ta del i fjøsstellet.

Grovfôret sorteres i tre kvaliteter sort 1, 2 og 3, det betyr melkekufôr, fôr til kviger og okser og ammekufôr. Hver dag blandes det to ulike fôrblandinger til hovedfjøset, mens oksene som er oppstallet i et annet fjøs får rundball. Mjølkekublandinga består av 1 bunt 1. slått, 1 bunt 2. slått og 1 bunt 3. slått eller raigras (alle 3 rundballene av 1. sort). Ammekua får foruten fôrrester ei blanding som består av «fôrkvalitet 3. sort» pluss halm.

Håvard Skjellaug er fornøyd med jobben roboten gjør, det er få feilmelkinger. De er påpasselig med klipp av jur og haler.

Arbeidet med å etablere ei ny produktiv eng krever nøyaktighet. For vekstskiftet og for disponering av husdyrgjødsel vil Håvard gjerne ha to år med åpen åker. Enga sprøytes ned på høsten. Neste vår sås det westervoldsk raigras som gir fint rundballefôr. Året etter sår han eng med dekkvekst med 15 kg bygg, der det høstes en slått grønnfôr i tillegg til at det blir en slått med gjenlegg. Håvard syns han får det fineste gjenlegget på denne måten og har kjøpt ei skålharv som avløser både slodd og harv. Den gir et jevnt fint såbedd. På mitt spørsmål om erfaringer med bruk av husdyrgjødsel på eng svarer Håvard at han har vært forsiktig med å bruke møkk på eng, men har nå leid inn stripespreder. Utfordringa er knyttet opp mot at husdyrgjødsla blir relativt tørr i og med at halvparten av dyra i nyfjøset er ammekyr, Han har vært inne på tanken om separering av møkk for å få en tynnere fraksjon som vil trekke raskere ned i bakken.

Nyt hverdagen

Filterskift tre ganger i døgnet, samtidig som kjøletemperatur sjekkes.

For familien på Fagerlund blir fjøstid gjerne familietid. De jobber sammen i fjøset. Gleden, opplevelsene underveis, nyfødte kalver, grønt gras, dyr på beite. Det er mye å glede seg til og over. Det er et verdivalg og det er mulig å tilpasse arbeidstida.

Arbeidsfordelinga på gården forteller Liv Sigrun gjerne om. Hun betegner seg selv som håndlanger og tilrettelegger, mens Håvard er fagsjef/driftssjef. Både Liv Sigrun og Christian Nettum som er ansatt har fått gode føringer i hva som er viktig i forebyggende mjølkekvalitetsarbeid. Liv Sigrunn kan ikke et eneste kunummer, men derimot legger hun merke til mer visuelle kjennetegn, mens Håvard er stikk motsatt.


Familien har nettopp flyttet inn i den nye hovedbygningen på gården. Etter mange år i andreetasje hos besteforeldrene til Håvard var det godt å få bedre plass for familien på fem.

Foto: Privat