Smått til nytte
Kua reagerer på temperaturer over 20 grader
Det er gjort mye forskning på den negative effekten høye temperaturer har på mjølkekua, men det meste er gjort i land med varmere klima enn vårt. Nå har et prosjekt ved SLU (Sveriges Lantbruksuniversitet) funnet at mjølkeproduksjonen minsker kraftig hvis temperaturen er over 20 grader i sju dager i strekk. De fant også at celletallet økte med økende temperatur. SRB og Svensk Holstein reagerte generelt like negativt, men kyr med høyere avlsverdi for mjølkeproduksjon reagerte mer negativt, og denne effekten var mer uttalt hos Svensk Holstein. Forskerne konkluderer med at selv i Sverige må kyrne beskyttes mot varme og at varmetoleranse kan være en viktig egenskap i avlsarbeidet for ei holdbar og økonomisk mjølkeku.
www.slu.se
God økonomi i AMS og beite
Et irsk forsøk med 48 holsteinkyr konkluderte med at kombinasjonen melkerobot/beite på dagtid ga mindre melk sammenlignet med at kyrne sto inne på fjøset. Melkeytelsen falt fra 37,2 til 32,6 kg, men melk minus fôr (restbeløpet) var allikevel høyest hos kyrne som kom ut på gras (henholdsvis DKK 51,70 og 49,40). Derfor ble konklusjonen at beite er en god strategi både på grunn av økonomi, men også fordi forbrukerne gjerne betaler ekstra for melk fra kyr på beite.
Kvæg 1/2023
Kalvestellet sjekkes i Danmark
Fødevarestyrelsen i Danmark (tilsvarer Mattilsynet) setter i gang en kontrollkampanje på kalvestell. Hva er det de vil ha oppmerksomheten på: De vi kontrollere at alle kalver får tilfredsstilt sitt sugebehov. Enten skal melkes gis med smokk eller så skal det være narresmokk tilgjengelig for alle kalver i inntil 20 minutter etter melkefôringen. Kontrollørene vil også sjekke om kalvene får nok vann. Hvis kalven ikke har tilgang til vann på kontrolltidspunktet vil den tilbys vann og hvis den ikke viser interesse konkluderes det med at forholdene er ok. Det vil også sjekkes om kravene til at kalvene skal kunne se og røre hverandre også når de er oppstallet enkeltvis. Når kalvene er i binger på tre eller flere kalver skal det være adgang til børste eller annen form for hudpleie.
Kvægnyt 8/2023
Fotbad virker
I det amerikanske fagbladet FarmProgress leser vi at 25 prosent av kyrne i AMS-besetninger har haltheter. Halte kyr besøker roboten sjeldnere, har redusert ytelse og doblet så stor risiko for utrangering. Bare 70 prosent av AMS-besetningene har fotbad og bare 25 prosent har opplegg som sikrer at kyrne må innom fotbad fire ganger pr. uke. Fotbad som ikke rengjøres og fylles på nytt vil etter hvert kunne bli en kilde til spredning av klauvsjukkommer. Automatiserte fotbad som renses og etterfylles etter et visst antall kupasseringer løser det problemet og er tidsbesparende.
www.farmprgress.com
DeLaval
«DeLaval Group making data-exchange easier for farmer» skriver DeLaval i en pressemelding de sendte ut nylig. Bakgrunnen for pressemeldingen er at det er inngått et strategisk partnerskap med iDDEN som legger til rette for dataoverføring fra DeLaval melkeroboter til de nasjonale kukontrollene. iDDEN er en videreføring av NCDX, den nordiske løsningen for utveksling av data mellom melkeroboter og de nasjonale kukontrollene. IDDEN er en bondeeid organisasjon som arbeider med dataoverføring i landbruket i 13 land. NCDX-landene er fortsatt med på eiersiden. Tidligere har GEA signert tilsvarende avtale. Dette legger til rette for at besetningsdata fra melkerobotene og ulike sensorer automatisk kan overføres til nasjonale kukontrollene og databaser.
Pressemelding
Store kviger gir høy fôreffektivitet
Den amerikanske fôringseksperten Mary Beth de Ondarza anbefaler at kviger har nådd 82 til 85 prosent av utvokst vekt ved kalving. Hun mener dette kan nås ved kalving ved 22–23 måneder hvis alle forhold er optimale. Større førstekalvskyr har større vomkapasitet som er positivt for fôreffektiviteten. Nøkkelen er ifølge de Ondarza er tidlig tildeling av stor mengde bakteriologisk ren råmelk fulgt av an melkefôringsperiode med en tilvekst på 900 gram om dagen. Tidlig utvikling av vomfunksjon og gradvis avvenning fra melk sikrer høy tilvekst gjennom avvenningsperioden. Den amerikanske fôringseksperten er opptatt av at kvigene gis protein av høy kvalitet både i melkeperioden og etter avvenning.
Kvæg 10/2022
Halvparten kjønnssortert sæd
En rapport fra NAAB (National Association of Animal Breeders) i USA forteller at kjønnssortert sæd i 2021 utgjorde 49 prosent av alle sæddoser brukt på melkebrukene. Bruken av kjøttfesæd øker også på melkebrukene, mens det er nedgang i antall sæddoser brukt i spesialisert kjøttproduksjon. Totalt produserte seminselskapene i USA 69 millioner sæddoser i 2021 og 66 prosent gikk til eksport.
Dairybusiness.com
Kalver som får høy vokser bedre
En canadisk undersøkelse viser et kalver som får høy eter mer kraftfôr og har større tilvekst enn kalver som får fullfôr. Kalvene gikk i to grupper med tilgang til opptil 12 liter søtmelk om dagen og fri adgang til enten høy eller fullfôr. Kalvene opptok litt mer høy enn fullfôr, men den store forskjellen på gruppene var at høy-gruppa spiste markant mer av kalvekraftfôret. Ved 10 uker spiste de 300 gram mer kraftfôr enn fullfôrgruppa.
Kvæg 10/2022
Gruppere kvigene etter beiteperioden
For de som har muligheter til det kan det var en god idé å gruppere kvigene etter vekt og ikke alder ved innsett om høsten. Da unngår en at kviger som har hatt dårlig tilvekst må konkurrere med andre kviger som er 50 til 100 kg tyngre. Overfôring med protein har ingen effekt og her kan det ligge en potensial i en del fjøs i å redusere proteintildelingen til det som er kvigas behov.
Kvæg 10/2022
Topplasseringer for NRF i Australia
Nye avlsverdiberegningene for røde raser i Australia viser meget bra resultater for NRF. ASI-indeksen (Austrailian Selection Index), er en produksjonsbasert indeks der vektingen av kg melk, fett og protein er satt ut fra prisingen av melka. For ASI kommer Ballangen på førsteplass, Meland på andre og Finsland på fjerde. Helseindeksen (Health Weighted Index) vektlegger fruktbarhet, helse og fôrutnytting og for denne indeksen er 7 av 10 beste oksene NRF. For datterfruktbarhet er 8 av topp 9 NRF.
DataGene
Fordeler kaliumgjødslingen
I Bovi kan vi lese om den danske melkebonden Anders Elholm Andersen som har fått positiv effekt på grasavlingene ved å fordele kaliumtilførselen til de tre første slåttene. Uten en slik fordeling mener han det vil skje et luksusopptak i plantene. Han er også opptatt av å vente med å kjøre ut husdyrgjødsel til graset har begynt å gro (som hos han vil si første halvdel av mars). I den nye gjødselstrategien ligger det også mer svovel i gjødsla.
Bovi nyheter
Havre gir mer melk enn bygg
Et svensk fôringsforsøk sammenlignet havre og bygg og så også på om fjerning av skallet på havren hadde noen betydning. 16 kyr (Viking Rød) ble delt inn i fire grupper og forskjellen mellom gruppene var om det ble gitt bygg, havre med skall, havre med halvparten skall og halvparten uten og havre uten skall. Konklusjonen ble at havre framfor bygg i fôret økte både kg melk og kg EKM. Det var ingen statistisk sikker forskjell i resultater om havren som ble gitt var avskallet eller ikke. Forskerne mener derfor at havren kan gis uten at det er nødvendig å fjerne skallet.
P. Fant med flere, Journal of Dairy Science 104:12540-12552
Sur vom reduserer fôreffektiviteten
SARA (subakutt vomacidose) er en tilstand som ikke gir særlige symptomer, men som er negativt for fôromsetningen i vomma og kyrnes helse. Undersøkelser i USA, Nederland og Tyskland har konkludert med at 15–20 prosent av kyrne har SARA tidlig i laktasjonen. Lav pH i vomma hemmer vommikrobene og går ut over proteinsynten. Derfor er det viktig å komponere en fôrrasjon som gir lav vombelastning og unngå for høyt innhold av lettnedbrytbare karbohydrater. Nok fiber er viktig for å sikre tyggetid som gir basene i spyttet anledning til å regulere vom-pH. Utfôringen må sørge for ensartet rasjon langs hele fôrbrettet og hindre at noen kyr sorterer seg fram til en mer konsentrert rasjon.
Kvæg 10/2022