Rutiner for sjekk i klauvboks

Kontroll i klauvboks kan med fordel skje i løpet av vinteren, da utfordring med klauver gjerne er større i innefôringssesongen. Rutinemessig kontroll på høsten etter innsett og etter 5–6 måneder kan være en fin strategi, selv om det aller beste er å kontrollere klauvene i klauvboks et par måneder før kalving, slik at kua har gode klauver når hun kalver.

Tenk smittevern på fellesbeite

På fellesbeiter, spesielt der det er felles melking, er det viktig at alle har kjent klauvstatus før beiteslipp. Besetninger som har grønn klauvstatus, bør ikke dele beite med besetninger med rød klauvstatus. Rød status inkluderer besetninger med ukjent klauvstatus eller besetninger som har hatt klauvsykdommene digital dermatitt (siste to år) og/eller klauvspalteflegmone (mer enn to tilfeller siste seks måneder). Ved transport til andre typer utmarksbeite med delt henger, bør grønne besetninger transporteres først og de røde sist for å unngå smitte mellom besetninger. Delt utstyr må vaskes godt og desinfiseres mellom besetninger og helst få tørke opp før ny besetning transporteres.

Smittsomme klauvsykdommer på beite

Beitesesongen er en fin mulighet for å redusere smittepresset. Ofte kan man se en betydelig nedgang i antallet dyr med digital dermatitt, hornforråtnelse og mild hudbetennelse i løpet av beitesesongen. Årsaken til dette er lavere smittepress når dyra fordeles over større arealer som ofte er tørrere enn inne i fjøset. Likevel kan smittepresset på beite bli høyt hvis det er mye nedbør som gir bløte og opptråkkede gangveier. Samlingsplasser er spesielt utsatt. Bakteriene som forårsaker smittsomme klauvsykdommer trives i fuktige miljøer med gjørme og møkk. Fuktige miljøer gir oppbløting av hud og horn i klauvregionen, som reduserer klauvens og hudens motstandskraft. Sår kan oppstå ved at skarpe steiner, skarp bark eller flis skader huden i klauvspalten og fungerer som inngangsport for bakterier.

Slike sår i klauvspalten kan gi utbrudd av klauvspalteflegmone i beitesesongen. Mange dyr kan bli halt på ett bein med symmetrisk hevelse opp mot koden. Klauvspalteflegmone kan opptre også spesielt tørre somre, muligens på grunn av spesielt tørr hud i klauvspalten som lettere gir sprekker og sår.

Passe tørt er best

Samlingsplasser

Opptråkkede, gjørmete samlingsplasser med mange dyr er paradis for smittsomme klauvsykdomer. Tiltak som resulterer i tørre og faste underlag er fordelaktig. Samlingsplassene kan gjøres hardere/fastere med enten grus, betong, asfalt, bark eller flis. Velger man grus, bør man velge en type som er rundere i formen for å unnvike skader i klauvspalten og sålen. Asfalt er mykere enn betong, men kan bli varm og myk om sommeren og tråkkes opp. Asfalt og betong gir mer slitasje på klauvene sammenlignet med grus, bark og flis. Støpte underlag må feies regelmessig for å fjerne små, skarpe steiner for å unngå skader.

Andre effektive tiltak er å øke antallet drikkekar, saltsteiner og fôringsplasser for å fordele dyrene over flere ulike områder. I tillegg er det viktig å flytte/rotere disse samlingsplassene gjennom beitesesongen for å unnvike opptråkking.

Gangveier

De samme prinsippene om tørre forhold gjelder også for gangveier. Ved utarbeidelse av gangveier som skal brukes til og fra beitet hver dag, er utsjakting, veiduk, subbus og grus nødvendig. Veiene bør være minst 2,5-3,0 meter brede, skarpe svinger og blindganger må unngås. Støpte gangveier i asfalt eller betong sliter mer på klauvene sammenlignet med mer ettergivende materialer som grus, flis og bark. Gangveier bør ryddes for kvist og stein for å unngå skader i såle og klauvspalte. Det kan også være lurt å lage mindre stier inne på beitet, der dyrene ferdes mye for å redusere opptråkking.

Tidlig avdekking av halthet

Daglig inspeksjon av dyrene på beite er viktig for å oppdage halte dyr. Halte dyr skal tas inn fra beite, plasseres i sykebinge og undersøkes snarlig av veterinær eller klauvskjærer. Desinfiserende klauvbad er ofte en del av behandlingsplanen ved smittsomme klauvsykdomer og man bør legge til rette for rask etablering av klauvbad ved utfordringer med klauvspalteflegmone og/eller digital dermatitt.