Eksempel fra virkeligheten

Audun Stålesen, Lista, fikk beregnet økonomien for overgang til slangesprederutstyr i 2016. Forutsetningene var at han hadde en 12 kubikkmeter gjødselvogn og kjørte 3 100 kubikkmeter vanninnblandet gjødsel på eget areal, i tillegg til at han kjørte 900 kubikkmeter vekk til andre brukere mot betaling. Ved overgang til slangespredning kunne han med utstyret klare utkjøring på 70 prosent av eget areal, resten måtte fortsatt kjøres ut med sin fem år gammel gjødselvogn.

Liten forskjell i kostnadene

Med de gitte forutsetninger var det liten forskjell i kostnader. Han måtte ha to linjer for kjøring av husdyrgjødsel, men han så likevel gevinst med mindre jordpakking og en bedre nitrogenutnytting med slangesprederutstyret. Det var potensial for bedre økonomi, dersom han fikk oppdrag på leiekjøring. Da ville han få inntekter, og kapitalkostnadene kunne fordeles på egen jord pluss leiekjøringa. Utgangspunktet med gjødselvogn var en kostnad på 185 000 kr. Dette inkluderte arbeidstimer og alle kapitalutgifter. Med slangespredning og gjødselvogn kom kostnaden på 193 000 kr uten å legge inn verdi for bedre N (nitrogen)-utnytting. Vi vurderte at økt N-verdi kunne gi en spart gjødselkostnad på ca. 13 000 kr.

Han kjøpte Slurry Cat 9 meter Lowline og Doda HD 35 pumpe hos Hektner Maskin AS til i alt 760 000 kr. Vi regnet da med en kapasitet på 200 kubikkmeter pr. time. Det var forutsatt at det gikk en time rigging for hver fire timer kjøring. Vi regnet med én person under kjøring. Erfaringen i ettertid har vist at rigging og utlegging av slanger tar lengre tid, at det bør være to personer og at kapasiteten er noe mindre.

Rigging tar tid

2017 ble et innkjøringsår. Det kom en fra firmaet og var med i to dager og viste hvordan en skal legge ut slanger og rigge til. Det overrasket Audun Stålesen at det var så mye jobb. Jo mindre teiger, jo mer arbeid blir det, sier han. Det overrasket også at det er nødvendig med to mann på jobben hele tiden. En som kjører på jordet og en som passer pumpen hjemme. Han har fjernstyring til pumpen, men er ikke trygg på å overlate pumpen til seg selv ennå. Det har blitt til at han bruker de unge medhjelperne på å kjøre traktoren med sprederen og at han holder seg ved pumpen selv. Da kan han også gjøre litt andre ting inn imellom. Han tar ikke sjansen på at det skal gå av seg selv. Dersom en slange hopper av blir det gjødsel overalt.

100-125 kubikkmeter/time

Han har kjøpt 1 km med 6 tommes slange og 1 km med 4 tommes slange, i alt 2 km rekkevidde. De siste 0,5 km er med henblikk på leiekjøring. Det første året hadde han et oppdrag. Registreringene viste at han og medhjelperen brukte 5 timer hver på utkjøring av 500 kubikkmeter inklusiv rigging og transport. Hjemme registrerte han at de to brukte 6 timer på å kjøre ut 750 kubikkmeter. Det gir en gjennomsnittlig utkjøring på henholdsvis 100 og 125 kubikkmeter/time. Når først alt av slanger er lagt ut kan han kjøre opp til 190 kubikkmeter i timen. Men rigginga betyr at det totalt blir færre kubikkmeter pr. time. På egen gård ligger jordene samlet i en lang stripe og det er mindre rigging her. Men store jorder bør likevel deles opp for at traktoren ikke skal dra for mye slange etter seg, sier han. Det første året var det dessuten mye opplæring, så målet er å få ned riggetiden.

Kjøringa må planlegges

Det er en egen teknikk å få lagt ut slanger på rette måten. Draget må ikke bli for langt og tungt for traktoren med sprederen. Stålesen har lurt på om det kunne være en idé med en 3. traktor til å hjelpe å trekke på det lengste. Dessuten må alt koordineres mellom pumpetraktor og spredetraktor. Med alle slanger påkoblet finnes det 17–18 m3 gjødsel i dem når det er fullt trykk. Derfor må en vite når en nærmer seg slutten av jordet, slik at en kan få tømt slangene ved hjelp av lufttrykk. Hvis ikke slangene er tømt, blir det umulig å flytte dem.

Lite spor etter sprederen

Han er godt fornøyd med at det er lite spor etter utstyret. Det er ikke stor vekt på traktor og spreder, og han får ikke de typiske hjulspor som etter en tung gjødselvogn. Han har tenkt på å få tvillinghjul på spredetraktoren, men kjører foreløpig med 710 dekk.

Det første året tok han 1 700 kr for rigginga og 25 kr pr. kubikkmeter spredd gjødsel. Han tenker at det bør være ca. 500 kubikkmeter eller mer, hvis han skal tilby det til denne prisen. Alternativt må han ha mer for rigginga. I utgangspunktet skulle en 160 hk traktor være nok til å drive pumpeutstyret, men han opplevde at det ikke var nok. Det ble løst med en oppgradering av traktoren.

Endring av gjødselbruken

Utgangspunktet var en 12 kubikkmeter gjødselvogn og 4 000 kubikkmeter vanninnblandet gris- og storfegjødsel. Det ga en kostnad på 185 000 kr og et timeforbruk på 178 timer. I det lå også transport av 900 kubikkmeter gjødsel til naboer mot betaling. For denne jobben fikk han 52 000 kr.

I alternativet med slangesprederen regnet vi med at 70% av jordene kunne nås med slangesprederen. Gjødsel til det øvrige areal, samt de 900 kubikkmeterne til naboer, skulle fortsatt kjøres ut med gjødselvogn. Da ble det en kostnad på 90 000 kr på slangesprederen og 104 000 kr. på gjødselvognen. Timeforbruket ble 103 timer i sum for kjøring med begge opplegg. Riggetiden ble antatt å være 1 time for hver 4 timers kjøring i marken. Dette viste seg å være for lite. Forholdet er nærmere 1:2,5 men målet er å bli bedre på dette.

Det har også vist seg at fordelingen av gjødsel blir annerledes med slangesprederen. Slangesprederen gir mulighet for å kjøre mer på eget areal, mener Stålesen. Det blir ikke kjørespor og i og med at gjødselen er så tynn, så er det mulighet for å legge mer på. Omfordelingen har betydd at han har gått ned på handelsgjødselforbruk. Han brukte 14 kg N i handelsgjødsel på tre slåtter i fjor.

En ny beregning der gjødselen er omfordelt, slik at det nå kjøres litt mer med slangespreder gir en samlet kostnad på 183 000 kr. Da har han ikke inntekt av å kjøre til andre, men får selv gjødselverdien av de 900 kubikkmeter. Da han reduserer behovet både på nitrogen og kalium, så er verdien satt til 36 000 kr. I tillegg har han fortsatt merverdien av bedre N-utnytting.

Dyrt utstyr må brukes

Leiekjøring vil medføre en reduksjon i kapitalkostnadene på eget bruk, da en fordeler kostnadene på alle kjørte timer. Som tabellen viser er det først når det blir leiekjøring og bedre kapasitetsutnytting at det blir en lønnsom investering i hans tilfelle. Det må også tilføyes at Audun Stålesen nettopp kjøpte det største utstyret med henblikk på å kunne drive litt leiekjøring.