Nesten alle har det

Gunnar forteller at nesten alle melkekubesetninger i Danmark har digital dermatitt.

– Sykdommen gir en hard belastning på dyra som blir ømme og får smerter fra sårene i klauvranda. Vi er avhengig av at kyrne går godt både for å gå i roboten og til fôrbrettet for å ete, og når de blir halte går melkeproduksjonen ned, forklarer Gunnar

Han anslår at et tilfelle av sykdommen reduserer avdråtten med minst 1 000 kg i en laktasjon. Når en har 470 kyr på fjøset skjønner en at det kan bli snakk om formidable økonomiske tap. På det verste var 40 prosent av kyrne angrepet av digital dermatitt. Selv om det som regel ikke går så langt at kyr må slaktes, blir det mye ekstraarbeid med klauvbehandlinger.

Fanghekk og spylevogn

For å få bukt med klauvsjukdommen ble det prøvd både med klauvbad og spyling av klauvene i melkeroboten. Kyrne likte ikke klauvbad og prøvde å sprette over. Solveig tror det passer bedre med klauvbad hvis en har melkestall og kan plassere badet på tur inn til eller ut fra melking. Spyling i roboten var ikke noe mer vellykket. Kyrne med digital dermatitt opplevde spylingen som smertefull og løftet opp beina for å slippe unna. Løsningen ble å installere fanghekk til alle melkekyrne og gå til innkjøp av spylevogn beregnet på spyling av klauver. Vannet blir tilsatt et eget klauvmiddel (desinfeksjonsmiddel) og klauvene på alle kyrne spyles fast en gang i uka. Med en person til å trille vogna og en til å spyle går det unna på en time. Vogna var en relativt billig investering til DKK 15 000. Alle kviger får også spylt klauvene fra de er 15 måneder gamle, og til det brukes det ei ryggsprøyte.

Klauvskjæring to ganger i året

Klauvskjæring skjer to ganger i året. Da kommer det to profesjonelle klauvskjærere som installerer seg med klauvboks i hvert sitt fjøs. Med 3–4 personer til å hjelpe til ved hver klauvboks blir hele besetningen unnagjort på to dager. Hvis det oppdages digital dermatitt under beskjæringen behandles det med salve med salisylsyre og bandasje som får sitte på i tre dager. Gunnar forteller at før de begynte med klauvspyling gikk det med mye tid til å legge bandasjer på klauver. Og til tross for behandling var for mange kyr halte og melket for lite. De fleste klauvskjærerne rapporterer alle funn inn til Kvægdatabasen, men det er frivillig om de gjør det.

Tapene nesten bore

Selv om smitten fortsatt er i besetningen, er de økonomiske tapene nesten helt borte ifølge Gunnar. Utover den rutinemessige klauvspylingen mener Gunnar smittesluse er viktig for å unngå at inseminør eller veterinær drar med seg smitten inn på fjøset. Solveig smetter inn en kommentar om at svinebøndene i Danmark har vært langt flinkere til å tenke smittevern enn kubøndene. Solveig og Gunnar er også glad de valgte spaltegulv framfor fast gulv i gangarealet i nyfjøset. Med spalter og robotskraper er det langt lettere å holde underlaget til klauvene rent og tørt. Når det er sand i liggebåsene drar kyrne med seg noe ut på spaltene, og det gjør godt for friksjonen. Det kjøpes ikke inn livdyr til besetningen, og dermed er en annen risikofaktor fjernet.

Flest behandlinger for jurbetennelse

Nå når digital dermatitt er under kontroll er jurbetennelse den sykdommen som krever flest behandlinger på fjøset, selv om det ikke er noe stort problem. Sand i liggebåsene er positivt for jurhelse og ellers legges det stor vekt på rengjøringen i de sju melkerobotene. Melkekyrne er delt i fire grupper. Ei gruppe for førstegangskalvene og tre for eldre kyr. Ei ku vender alltid tilbake til samme gruppe etter kalving, slik at det bare er førstegangskalvene som må venne seg til nye samboere etter kalving. Siden besetningen er sanert for salmonella tas kalven vekk fra mora umiddelbart etter kalving og får fire liter råmelk fra råmelksbanken. Bortsett fra råmelken er all annen melk til kalvene pasteurisert. Diaré er største utfordringen med kalvene, og erfaringen er at tidlig behandling med elektrolytter er det som skal til.

Melkeprisen går feil vei

– 2017 var et svært godt år – faktisk det beste vi har hatt, sier Gunnar. Men nå peker pilene nedover igjen og melkeprisen har dalt 35 øre så langt. Oppgjørsprisen er nå DKK 2,55, og Gunnar mener de må ha over 2,30 for å gå med overskudd. En pris, mellom 2,50 og 2,60 mener han er bra, for blir prisen for høy kommer det alltid en reaksjon ned igjen. Jordprisene har vært høye i Danmark. Gunnar forteller om DKK 20 000 pr. dekar på toppen for 10 år siden, mens det nå er nede på 13–14 000.