Sortene på det norske markedet

Vi har i flere år hatt ulike strandsvingelsorter på det norske markedet, og den mest omsatte har vært Swaj. Tilsvarende har raisvingelsorten Hykor vært tilgjengelig. Felles for disse strandsvingelsortene er at de vokser raskt, gir god avling, og de takler tørken bedre med sitt dype rotsystem. Overvintringa på disse artene har vært litt bedre enn raigras. Ulempen er at de utvikler seg raskere sammenlignet med for eksempel timotei og engsvingel, og taper raskere fôrverdi ved utsatt slått. I vekstrytme er strandsvingel en typisk treslåttsart med god gjenvekstevne, litt som hundegras, med tidlig skyting og en del strå i førsteslått, mens gjenveksten er nesten bare blad. Skal det være med strandsvingel/raisvingel i blandingen er det ekstra viktig med et intensivt tre til fire-slåttsystem for å få et fôr med høg fôrverdi. I områder hvor arealet er begrenset, kan strandsvingel/raisvingel være en god måte å få større avling per dekar.

Hva er de viktigste kriteriene på gården min?

Det første spørsmålet du bør stille deg selv før du velger en grasfrøblanding er:

– Hva er de viktigste kriteriene på gården min?

• Høg avling?

• Høg fôrenhetskonsentrasjon?

• Dyrkingssikkerhet? Hvor ofte skal jeg snu enga? Hvor mye vinterutgang kan tåles? Dette landet er langstrakt, og vi anbefaler arter og sorter som er testet ut under norske forhold før man satser stort på nye uprøvde blandinger på store areal.

Erfaringer å dele

– Noen praktikere har redusert innslaget av strandsvingel i frøblandingene fordi de har erfart at det fort blir lavere fôrenhetskonsentrasjon i grovfôret med disse blandingene. Etter perioder med tørke, spesielt etter 2018 var det mange som erfarte at strandsvingel i frøblandingen er en sikkerhet i tørre år.

– Våre kollegaer i Finland har testa ut Nutrifiberblandingen de siste 4–5 årene. Erfaringene derfra er at blandingen ser dårlig ut fra våren av, 1. slåtten er liten, men så kommer den tilbake og gir en god 2. og 3. slått. Finnene velger derfor nå en frøblanding med en noe høgere timoteiandel for å få mer ut av 1. slåtten.

– En annen erfaring fra Finland og Sverige er sopp i bestand med høg andel av strandsvingel. I disse landene anbefales derfor ikke strandsvingel i frøblandinger til hest av frykt for mykotoksiner i fôret.

Viktig med sorter med ulike egenskaper

Råd fra oss i NLR er at det er viktig med frøblandinger av sorter med ulike egenskaper. I forsøk over tre år ser vi at i frøblandingene endrer dynamikken seg. Raigras gjør mye ut av seg i 1. engåret, mens andre arter tar over senere i engåra. Det er også viktig å velge arter og sorter som er testet ut under norske forhold. Klimatiske forhold gjør at vi har andre utfordringer både med tanke på overvintring og utholdenhet i enga. Lys og daglengde er også forskjellig under norske forhold sammenlignet med for eksempel Danmark. Vi ser også at sortene oppfører seg annerledes i nord enn lenger sør. Vi forventer og erfarer at vekstsesongen har blitt lengre. Selv om høstene har blitt varmere er lys og lysinnstråling en avgjørende faktor som er med å påvirke innvintringen til grasartene våre. Varmere høster vil derfor ikke nødvendigvis bidra til lengre vekstsesong, men heller bidra til en mer krevende overvintring, for eksempel for raigras og strandsvingel. Veksten til de tradisjonelle norske artene og sortene styres i større grad av daglengden.

Finansiering av testing

FK Agri, FK Rogaland og Strand Unikorn betaler lisens til Graminor av alt frø omsatt av norske sorter (og noen utenlandske) for å sikre at alle arter og sorter som skal ut på det norske markedet blir testet på forhånd. Dette er et viktig arbeid for å sikre gode frøblandinger tilpasset det norske klimaet.