Tiltak ved pløyefri fornying av eng

Når enga har fått store vinterskader med mye av arealet ødelagt, vil det være aktuelt å så i frø på nytt. Med ønske om god etablering av gjenlegget, er det viktig med minst mulig konkurranse om lys og næring.

Kjemisk brakking

Kvitt deg med den gamle vegetasjonen. Dette kan gjøres ved kjemisk brakking. Tunrapp eller kveke er de artene som er synlige tidlig i sesongen og skal ha fått 3 til 4 varige blad for at brakking skal bli vellykket. Bruk anbefalt dose for eng i brakkingsmidlet (se etiketten). Husk at denne doseringen kan ha dårlig effekt på høymole, krypsoleie eller hundekjeks. Enten øk doseringen av brakkingsmiddelet, eller bland til andre ugrasmidler som har effekt mot disse ugrasartene. Se etiketten hvilke midler som kan blandes. Det kan gå noen dager før du ser full effekt av sviingen, men etter dette kan det følges opp med andre dyrkingstiltak.

Brakking av gammel vegetasjon like etter såing og før spiring kan fungere så lenge frøene er innarbeidet i jorda. Her spares det inn noen dager i forhold til det førstnevnte, men husk at døende plantemateriale kan skille ut noe spirehemmende stoff.

Vedlikeholdssåing

Ved vedlikeholdssåing bør man være tidlig ute før den gamle vegetasjonen skygger for lys. Det kan være en idé å sprøyte mot ugras før spiring av frøene; dette for å få ei reinere eng og sette inn en vekststopp i den gamle vegetasjonen. Drives det med vedlikeholdssåing, ligger det nært å ta en tidlig 1.slått, før eldre plantebestand skygger for etablering av innsådd plantemateriale.

Frøene skal ha jordkontakt

Før såing skal man sikrestille at frøene får jordkontakt. Lett harving med finger, – tinde – eller skålharv rufser opp jorda og skaper et såbed.

De to sistnevnte harvtypene gir en tøffere jordarbeiding og får opp stein, slik at jeg helst anbefaler bruk av fingerharv. Moseharv eller kjettinger kan fungere godt, men effekten vil dog være mindre enn ved de førstnevnte harvene. Kjør noen runder før såing. Etter såing er det særs viktig med tromling for å hindre tap av spirefukt. Man burde helst hatt en tung trommel med stor diameter for å lukke jorda rundt frøene. En ringtrommel kan gjøre en god jobb. Ved bruk av ruller uten profiler bør det rulles i flere omganger ved sakte fart.

Såmaskiner til direktesåing

Alt av såmetoder og maskiner kan fungere så lenge frøene får både god jordkontakt og tilgang på spirefukt for spiring og vekst. Felles kjennetegn for såmaskiner som er spesielt designet til direktesåing er gjerne at dette er tunge maskiner som med kniver eller skåler plasserer frøene i sporet. Forutgående jordarbeiding er mindre viktig her, siden de skjærer opp bakken. Reguler trykk skjæringsredskap etter jordtypen.

Langfingerharv med påmontert såingsutstyr har blitt veldig synlige de siste årene og høver godt til direktesåing/vedlikeholdssåing. Ved større trykk på tindene kan disse redskapene også fungere godt på tyngre jordtyper.

Tindefres, med påmontert såingsutstyr kan også brukes til dette. Husk at den koster diesel, kan rote opp en god del stein og vil gi pulverisert jord.

Våtsåing med husdyrgjødsel i forskjellige former er en grei måte å så frøene samtidig som dette tilfører både næring og spirefukt. Her bør frøene være godt innblandet i tynn husdyrgjødsel for å gi sikkert resultat. Hydraulisk omrøring i tanken er en fordel, og bløtlegging av frø i forkant vil også fungere for god blanding. Våtsåing ved slangespredermetode er godt utprøvd og har gitt gode spireresultater i ny eng. Kniver finnes på nedleggingsutstyr til spredebom for husdyrgjødsel, slik at man kan få god plassering av frøene i bakken.

Såvarer til direkte/vedlikeholdssåing

Erfaringer tilsier at raigras, kløver og hundegras fungerer godt i direkte/vedlikeholdssåing. Dette er arter med rask etablering. Engblanding med timotei forutsetter også tidlig såing og helst brakklegging av gammel vegetasjon.

Bruk anbefalt såmengde ved radsåing og pluss på 1 kg/dekar ved overflate/breisåing. Med ønske om gode engavlinger og rask etablering etter delvis vinterskade, bruk ca. 2 kg/dekar raigras + ca. 100–150 gram/dekar kløver.