Moldinnhold

Moldinnhold opp mot 6 har stor agronomisk betydning på mineraljord (se ramme). Jorda vil da inneholde mer plantetilgjengelig vatn og bedrer potensialet for vanninfiltrasjon. Mindre trekkraftbehov ved jordarbeiding er også et resultat. Samtidig er moldinnholdet et næringsreservoar. Det tar tid å bygge opp molda, og det tar tid og bryte ned. Du må sjå på jordprøver over mange år for å sjå om du har en utvikling, 10 år er antakelig for lite.

Jordart

Du har den jorda du har. Det er stor forskjell på hvordan mold bygges og brytes ned i ulike jordarter. Leirpartikkelen er liten, og opprinnelse og oppbygning gir stor overflate og mange negativt ladede punkter, hvor plantenæring og organiske molekyl kan binde seg. Det organiske materialet bygges nærmest inn som en del av jordpartiklene. Sand og silt har anna opphavsmateriale som har større partikler, og i sum gir dette færre ladninger. De organiske partiklene ligger innimellom jordpartiklene, og er i større grad utsatt for nedbryting. Derfor er det svært vanskelig å øke moldinnholdet i sand- og siltjord.

Myrjord har jo allerede mye mold, så her må man tenke enda mer på å redusere nedbrytinga enn å bygge.

Plantevekst er viktigste bidrag

Vekstsesongen i Norge er kort. Sjøl i de beste strøka er det flere måneder uten plantevekst. Vekststart og slutt er ved 4 grader. Om det blir varmere er det ikke lys nok for vekst. Jo lenger nord du kommer blir vekstsesongen enda kortere, både med tanke på temperatur og lys.

Veksttida er stikkordet for hvor mye karbon plantene kan gi til bakken, og uten tvil er det enga mest effektiv. Enga starter veksten så raskt det blir over 4 grader, og vokser helt til kulda setter inn. Plantetall og rotmengde – både over og under bakken – er vesentlig større enn i en kornåker. Dessuten beskytter enga jorda gjennom vinteren. En kornåker blir sådd etter litt opptørk om våren, men det tar enda noen uker før plantene er store og produktive.

Mye rot

Plantearter med djupe røtter holder mer karbon i bakken litt lengre, fordi røttene brytes ned saktere. Har du anledning til å bruke luserne er du heldig. Den tåler ikke så mange slåtter, og ved tre-slåttssystem går den nok ut etter 1–2 år, men da har du jo gjort de gode tiltaka de åra. Som kjent er luserna den planta som har størst evne til å vekse igjennom pakka jord. Sikori er en anna art som kan være med i ei ung eng. Det er viktig at du ikke erstatter for mye av engfrøet med sikori, for når den går ut vil det bli åpne plasser. Bruk ca. 100 gram pr. dekar, og bland den i ei frøblanding med engrapp og kvitkløver som kryper over ledig plass. Strandsvingel sies å ha veldig mye røtter, så den kan kanskje være verd et forsøk. Djupe røtter kan også bidra til at vatn infiltrere raskere ned i bakken.

Fordeler og ulemper med kløver

Kløver i enga gjør at du kan redusere på nitrogengjødsla uten at avlinga går ned. Den er smakelig og gir fôret mer mineraler, blant annet kalsium. Men akk o ve – aldri så bra at det ikke er vondt for noe. Siden kløveren brytes raskere ned enn grasartene, vil det gi en del lettløselige nitrogen, som kan omdannes til lystgass under vårløsninga. I forsøka har mengde kløver hatt betydning, men fjerning av bladmassen – slik som låg stubbhøgde kunne gjort – har hatt liten betydning. Tapet økes med antall frysing og tining.

Møkk er gull!

I de gamle forsøka på Ås var det bare i vekstskiftet med fire år eng, to år med korn og med bruk av husdyrgjødsel, at moldinnholdet økte. Ble det brukt bare mineralgjødsel i samme vekstskiftet, økte ikke moldinnholdet. Møkka i seg sjøl inneholder mye karbon. Jo tjukkere møkk, desto mer karbon. Noe lettomsettelig næring er det i husdyrgjødsla, men det meste blir mat til de mange tusen jordorganismene, som meitemark, spretthaler og en hærskare av bakterier. Møkk fra drøvtyggere inneholder fortsatt en del ufordøyde planterester. En nylig sammenstilling av en rekke forsøk med bruk av husdyrmøkk, viser at husdyrmøkk er bra for jordlivet. Og som i alle andre levende organismer er hovedbestanddelen karbon!

Jordpakking

Jordpakking har en indirekte effekt på jordas moldinnhold. Rotvekst og plantevekst reduseres, og utnyttelsen av gjødsel reduseres. Dermed blir det liggende igjen mye nitrogengjødsel, som under fuktige og kjølige forhold lett kan omdannes til lystgass. Det er ikke karbon i lystgass – men siden dette er en av verstingene innen klimagassene, må det nevnes. Jordpakking reduserer infiltrasjonshastigheten, noe som også øker tap av nitrogen som lystgass.

Jordarbeiding

Jordarbeiding utsetter jorda for luft, og kan derfor føre til nedbryting av det organiske innholdet. Intensiteten på jordarbeidinga har betydning, samt temperaturen. Plogen blir ofte tatt fram som verstingen, men et forsøk som har pågått i 34 år på Ås, hvor pløying er sammenligna med direktesåing i korn, samt vårharving, er det bare i de øvre 10 cm av jorda moldinnholdet går ned med plogen, mens i sjiktet 10–20 cm er det omtrent likt, og i sjiktet 20–30 cm er moldinnholdet høgere der det er pløyd. Med såpass mye kjøring som det er i forbindelse med slåtten, er plogen et viktig redskap for å løse opp pakkskader i det øvre jordlaget. Kjemisk brakking og kraftige harving gir neppe noe bedre resultat. Kraftige harver bearbeider jorda mer intensivt, og risikoen for såle er minst like stor. Kraftig jordarbeiding krever uansett mye diesel.

De langvarige forsøkene viser imidlertid at høstpløyinga reduserer aggregatstabiliteten. Aggregatstabiliteten sier noe om jordas evne til å motstå ytre påvirkning, slik som slagregn. Aggregater er «gryn» som består av mange jordpartikler som holdes sammen av mikrober og etterlatenskaper av disse, roteksudater og så videre. Om du graver opp ei plante, vil du lett sjå disse aggregatene rundt planterøttene. Er aggregatstabiliteten dårlig, vil aggregatene slås i stykker, og flyte utover. I løpet av en høst og vinter med regn og snø, vil disse flyte utover og føre til at mindre vatn infiltreres ned i bakken. Mer overflateavrenning betyr at både jord og næring renner vekk. Leirholdig jord danner sterkere aggregater enn silt og sand, så på lettere jordarter er det enda viktigere å utsette jordarbeidinga til våren.

Biokull

Med biokull snakker vi karbonlagring! Det er bare det at biokull er urealistisk dyrt, og siden få lager det er det foreløpig forbundet med mye transport. En dæsj biokull i møkkakjelleren kan redusere tap av ammoniakk. Forsøk har vist at litt biokull tilført, kan redusere utslipp av lystgass fra bakken, noe som ofte skjer i forbindelse med vårløsninga der det er mye let tilgjengelig nitrogen i bakken. Noen forsøk har imidlertid vist at biokullet holder på nitrogenet i gjødsla. Vi må ha litt mer forsøk i Norge før vi kan si noe sikkert om effekten av biokull.

God agronomi som gjelder

Hvor mye karbon man kan sanke ned i løpet av et år, og hvor mye som blir der, varierer på hvor du bor, hvilken jordart du har og så videre. Som så mye anna har de gode agronomiske tiltaka betydning for hvor mye karbon du greier å samle og holde på. Gode agronomer tar de gode valga, og som oftest gir dette pluss i klimaregnskapet. Men «til lags åt alle kan ingen gjera – det er no gamalt og vil so vera».