Tema: Gras

Tips for vellykket etablering av eng

Grovfôret er grunnpilaren for norsk storfeproduksjon. Grunnlaget legges ved etablering av enga, da er det viktig med et gjenlegg som er dekker godt, og dermed har god konkurranseevne mot ugras.

Tekst og foto
Ragnhild Borchsenius

Fagkoordinator grovfôr i NLR

ragnhild.borchsenius@nlr.no

Radsåing eller breisåing? Breisåing gir en tettere grass-svor, og gir vanskeligere vilkår for ugras. Bildet illustrerer radsåing.

Kalktilstand/pH: Forutsetningene for å få ønsket grasarter til å vare i enga er at pH er optimal. Eng på mineraljord bør ha pH over 6,0

Såmengde: Riktig såmengde avhenger av engfrøblanding (tusenkornvekt), såmåte, spireevne og spirevilkår. Stort frø, breisåing, dårlig spireevne og dårlig såbed tilsier stor såmengde per daa. Normal såmengder til en frøblanding med timotei er mellom 2,5 til 3,5 kg per dekar. Ei frøblanding med flerårig raigras eller strandsvingel vil ha en noe høgere såmengde. Anbefalt mengder er satt opp på hver enkelt frøblanding.

Sådybde: Det er viktig at frøene plasseres i riktig dybde. Både for grunn og for dyp såing kan redusere etableringa, og dermed gå ut over avlinga. Hvis frøblandingen inneholder timotei, kvitkløver, engsvingel bør maksimal sådybde være 1 cm, ikke dypere (se figur).

Såmetoder: Finnene har erfart at breisåing gir ei tettere eng og høgere avling enn radsåing. Ved breisåing legges frøene oppå jorda og harves grunt ned, med påfølgende tromling. Dette gir god dekking av jordoverflata og er særlig aktuelt der en har problemer med tunrapp og andre grasugras. Harvinga kan gjøre at noe frø kommer for dypt ned, og noe frø blir liggende på overflata. Såmengden må derfor økes ved breisåing i forhold til radsåing.

Ved radsåing legges frøene i rett sådybde og atskilte rader fordi sålabbene går ned i jorda. Dette gir sikrere og bedre spiring, forutsatt at frøene ikke legges for dypt. Husk dreieprøve før såing. Unngå såglipper, bruk markør på såmaskina. Såteknikk på større areal; begynn ytterst, så 4–5 drag rundt, deretter såing fram og tilbake. En annen måte å oppnå tett eng er å så i to omganger, da kan man tette sågliper fra første såing. En praktiker sier at han tromler først, sår halv mengde, tromler igjen, sår halv mengde og tromler igjen.

Benyttes dekkvekst er det viktig å redusere såmengden av dekkveksten, vi anbefaler en redusert såmengde på 15–25 prosent av normal såmengde av dekkveksten.

Figur. Sådybde og spireprosent for engfrø. Engfrø skal sås jevnt og grunt.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Reparasjonssåing eller vedlikeholdssåing: Reparasjonssåing betyr at man sår grasfrø i eksisterende eng. Hensikten er vanligvis å reparere grassvoren ved å få dekket hull som har oppstått på grunn av overvintringsskader, kjøreskader eller dyretråkk. Lykkes man med reparasjonssåing er det både økonomisk og miljøgevinst fremfor å måtte pløye opp hele enga. Reparasjonssåing eller vedlikeholdssåing vil likevel alltid være mer usikkert enn tradisjonell fornying. De viktigste faktorene for å lykkes med reparasjonssåing er at frøet kommer i kontakt med jord, nok fuktighet i jorda og nok lys til at de nyetablerte plantene.

Forsøk gjort ved NIBIO Fureneset viste lite eller ingen avlingsøkning etter i-såing med timotei, mens i-såing med raigras ga avlingsutslag på 17–24 prosent. Avpussing letta etableringa av de sådde artene. Det er vanskelig å oppnå gode resultat av vedlikeholdssåing på ei gammel eng med tykk grassvor. NIBIO har også i prosjektet «Longtermgrass» forsøk med direktesåing med luserne og rødkløver i etablert eng. Tilslaget av rødkløver var svært godt ved oversåing i ung graseng.