Byggeprosess på skinner
Fra første spadetak gikk fjøsbyggingen til Visteroa samdrift i Vågå etter planen og resultatet har blitt slik de fire deltakerne i samdrifta ønsket seg.
Visteroa samdrift i Vågå kommune i Innlandet
Randi Valde og Roar Sletten (Sygard Valde)
Linda Hjellet Viste og Lars Erik Viste (Nordigard Viste)
450 dekar (eid og leid) – ca. 250 dekar kan nås med slangespreder
Melkekvote (eid og leid) på 445 000 liter
Ca. 55 årskyr
Avdrått ca. 8 000 kg EKM (målet er å komme opp i 9000)
Oksekalvene selges ved ca. 3 måneders alder
Seterdrift (60 dekar fulldyrket på setra)
18 mordyr, Charolais, mål om å bli aktiv avlsbesetning
Nyfjøset er bygd på tomt utskilt fra Nordgard Viste og er et AS, mens samdrifta er DA. Oppe til høyre i bildet ser vi Nordigard Viste. Båsfjøset på Sygard Valded skal brukes til ungdyr, kalver og kviger. I byggingen ble lokale leverandører (Blåhø VVS, Blåhø Elektro, Gudbrandsdal Massivtre og Langmorkje Almenning) brukt i så stor utstrekning som mulig og trekkes fram det som en av grunnene til at fjøsbyggingen gikk på skinner.
Mange opplever at ikke alt går etter planen i en byggeprosess. Randi Valde og Roar Sletten og Linda Hjellet Viste og Lars Erik Viste på nabogårdene Sygard Valde og Nordigard Viste i Våga kan fortelle en solskinnshistorie om fjøsbygging uten overraskelser og forsinkelser. Og fort gikk det: Gravinga startet 29. april i fjor og seks og ei halv uke senere var fjøset under tak. 5. november ble fjøset tatt i bruk. Og resultatet ble et lyst, stille og automatisert fjøs med god dyrevelferd og ikke minst en trivelig arbeidsplass.
Fire rekker med liggebåser på melkekusiden av fôrbrettet. Ammeku og ungdyr på andrte siden. Velferdsavdeling bak melkeroboten pluss 4 kalvingsbinger og binge til inseminasjon.
Stor egeninnsats
De to samdriftsparene la ned en stor egeninnsats i grunnarbeid og alt innvendig med montering av innredning, båsmatter, beising av vegger og lakkering av stålbjelker. Fjøset er på 1 340 eller kvadratmeter (24 x 57 meter) og har 93 liggebåser til melkeku og ammeku, kalveavdeling og plass til ungdyr. I båsfjøset på Sygard Valde som ligger like ved er båsrekka gjort om til binger til avvente kalver, ungdyr og kviger. Nyfjøset ble kalkulert til 15 millioner. Fjøsbyggerne fikk 2,2 millioner i tilskudd fra Innovasjon Norge, 200 000 kroner i tretilskudd, 600 000 kroner hver (1 200 000 til sammen) fra Fylkeskonservator og midler fra Nordherad-prosjektet (SMIL-midler) til fôringsanlegget.
bygge ett større framfor to mindre fjøs, men også for å sikre avløsningsmuligheter
Valgte samdrift
Teknisk rom med varmtvannstank som varmes med vannbåren varme – og spillvarme fra melkekjølingen.
Varmeveksleren på melketanken er koblet til anlegget med vannbåren varme. Forkjøling av melka er aktuelt å ettermontere.
Fra sosialrommet i andre etasje har (fra venstre) Randi Valde, Roar Sletten, Lars Erik Viste og Linda Hjellet Viste panoramautsikt til fjøset. Med 360 graders videokamera i taket kan de også overvåke det som skjer i fjøset uansett hvor de er.
Begge gårdene har en del år vært med i et maskinsamarbeid med sju deltakere. Brukerne på de to nabogårdene som ligger 500 meter fra hverandre kjente hverandre godt slik at tanken på samarbeid også om fjøs ikke var så fjern. Linda og Lars Erik drev med ammeku i et eldre båsfjøs. Kvota var solgt, men de hadde lyst til å starte opp med melk igjen. Hos Randi og Roar var det fortsatt melkeproduksjon i båsfjøset fra 1979. Krav om kalvingsbinger fra neste år og løsdrift lenger fram gjorde at naboene så smått begynte å prate om å investere sammen. Ikke bare for å bygge ett større framfor to mindre fjøs, men også for å sikre avløsningsmuligheter. En tredje nabo ble involvert, men han valgte å avvikle. Det endte med at de som ville satse videre fikk leie både kvote og jord og kjøpe besetningen.
Planlegging nytt fjøs
Tanken var først ombygging og påbygg på båsfjøset hos Randi og Roar. De fikk utarbeidet tegninger, men konkluderte med at det var vanskelig å få til en god løsning. Med frittstående nybygg kunne båsfjøset benyttes i hele byggeperioden. Ønsket om naturlig ventilasjon for å få et støyfritt miljø ville også blitt vanskelig å realisere med et påbygg. Siden det har ligget en kirke og en kirkegård fra 1100-tallet i området er det sterke verneinteresser å ta hensyn til. Det ble også stilt krav til fasade og bruk av materialer slik at fjøset kunne passe inn i et gårdsmiljø med flere fredede bygninger. Innvendig ble det valgt kortreist massivtre med 5 cm isolasjon og bordkledning utvendig. Med isolasjonen i veggene holder temperaturen i fjøset seg over 6–7 grader også på de kaldeste dagene og det er kun rundt ventilene over vinduene at det er noe rim.
God hjelp i planprosessen
Både Felleskjøpet og Fjøssystemer var involvert i planprosessen og mange fjøs ble besøkt for å hente ideer. Tine utarbeidet driftsplan, og alle får skryt for god hjelp og oppfølging. Fjøssystemer fikk selve bygget og får ros for å holde skjema og gi god oppfølging både underveis og etterpå. I tillegg til valg av naturlig ventilasjon var alle de fire fjøsbyggerne enige om at de ville ha et lyst fjøs med stor takhøyde. Alle veggene og limtredragerne ble beiset i lys farge. Sammen med lysinnslipp i takkippen blir det nesten like lyst inne i fjøset som utenfor.
Linda Hjellet Viste, Lars Erik Vis, Roar Sletten og Randi Valde synes de har fått akkurat det fjøset de ønsket seg. De investerte for å få et lettvint og trivelig fjøs som ikke skal behøve mer påkost enn slitasjekomponenter de neste 20-årene.
AS og DA
De to brukerparene har valgt en enkel eierstruktur. Fjøset ligger i et eget aksjeselskap. I samdrifta har begge parter gått inn med de ressursene de hadde, og vært enige om at dette skulle gi like store eierandeler uten noen finregning. Deltakelsen i maskinsamarbeidet skal forsette. Overskudd skal kun tas ut i form av arbeidsgodtgjørelse, og ifølge Lars Erik ser økonomien rimelig grei ut så langt. Siden en fra hvert par skal jobbe fast i fjøset tror de ikke det blir nødvendig med noen timeføring. – Vi har regelmessige møter en gang i måneden for å gjennomgå drifta og legge planer, forteller Linda. Hun forteller at de også har brukt advokat på alle avtaler. Aktiv deltakelse i drifta fra alle tror de vil være en fordel for å lykkes med samarbeidet. Til sammen har de åtte barn, og det er noen som er interessert i å ta over når den tiden kommer. Med investeringen i nyfjøset vil det bli et enklere stell og mer fritid for dem som skal ta over stafettpinnen.
Ville investere for å få det lettstelt
Å ende opp med et lettstelt fjøs var viktig når de to brukerparene først skulle satse. Planen er at det er to som skal gå fast i fjøset og to som skal hente inntekt utenom. Nå har det blitt Randi og Lars Erik som er fast i fjøset, mens Linda og Roar drar på jobb, men er aktivt med utenom «kontortid». I tillegg til melkerobot og skraperobot er fôringen så automatisert som det går an. Fullfôrblander og båndutlegger var på plass fra start. Da Fjøssystemer kom med tilbud om å utvide med fôrskanner som registrerer hvor mye fôr det er igjen langs fôrbrettet hvert 5. minutt var automatiseringen komplett. Se egen sak på side 28 for mer info om fôrskanner. Fôr blandes to ganger om dagen i vogna som tar 20 kubikkmeter. Det mikses først grasblanding til ammekyrne før det tilsettes kraftfôr og vann for melkekumiksen. Visteroa snuste de også på fôrroboten Vector, men valgte båndfôring ut fra at det ikke krever så bredt fôrbrett og mindre areal til fôrsentral.
Mobil melkerobot på setra ble også vurdert, men de velger å fortsette å melke på setra med en del av besetningen. Selv om setra er over 100 år, er den moderne og lettstelt med romslige båser rørmelking, og det er ingen planer om å kutte ut setringen. Men det legges opp til å ha kalvingsfri i juli og august.
ønsker å fortsette både med ammeku og melkeku
Satser både på melk og kjøtt
Visteroa samdrift ønsker å fortsette både med ammeku og melkeku. Det gir flere bein å stå på økonomisk og samdrifta har mye utmarksbeiter som egner seg til ammeku. Det er mulig ammekutallet reduseres litt for å øke melkeproduksjonen. For å ha fleksibilitet er det en tverrgang i enden av fjøset slik at noe av ammekudelen kan tas i bruk til melkeku om det blir aktuelt. Det er 100 prosent semin både på ammeku og melkeku. Samdrifta har egen sæddunk, men tanken på eierinseminering ble skrinlagt fordi de ville være med å støtte opp under veterinærdekningen. Aktivitetsmåler brukes i brunstkontrollen, og jur og lynne pluss bein og klauver er prioriterte egenskaper. Randi forteller jurt var en prioritert egenskap også i båsfjøset, og hittil er det bare ei ku som har blitt utsjaltet på grunn av jur.
tanken på eierinseminering ble skrinlagt fordi de ville være med å støtte opp under veterinærdekningen
ENØK og miljøtiltak
Luftomrøring i gjødselkjeller (Smart Slurry Aeration). Rør med en meter mellom hvert utblåsingspunkt blåser luft inn i gjødselmassen fire ganger i døgnet. Dermed oppnås homogen masse uten skorpedannelser og ei nesten luktfri gjødsel. Flueplagen blir også mindre. Med 39 stolper i kjelleren og tørr ammekugjødsel kunne det blitt problemer med god omrøring uten et slik anlegg.
Med gjødselseparator som de eier sammen med tre andre bønder separeres gjødsla i tørr og våt fraksjon. Planen er å bruke dette på gjødsla fra ungdyrfjøset og utnytte den faste fraksjonen på setra som ligger 2,5 mil fra fjøset.
Med fôrskanner reduseres fôrsvinnet til et minimum og dyra får tilgang til like bra og ferskt fôr uavhengig av plass i ranghierarkiet.
Randi og Roar hadde allerede installert vannbåren varme fra et flisfyringsanlegg og fôrsentral og sosiale rom i nyfjøset er nå koblet til anlegget. De så i andre fjøs at det kunne bli kaldt og fuktig og med muggdannelser i hjørnene på fôrsentralen og ønsker derfor å legge vannsløyfer der. Varmegjenvinning fra melkekjøling er koblet til anlegget.
Naturlig ventilasjon i fjøset.
LED-lys (Agrilight)
Solcelleanlegg har vært vurdert, men med prisstigning og kamp om midlene i Innovasjon Norge gjør biogass mer aktuelt for Visteroa samdrift. De har hatt møter med kommunen om avfall, men ingen beslutning er tatt.
Laser sjekker om det er nok fôr hvert 5. minutt
Fôrskanner som sørger for hyppig utfôring der det er behov for det på fôrbrettet. Dette gjør at kyrne som ikke er høyest på rangstigen få like bra fôr som sjefene. I Visteroa samdrift har de erfart at siden kyrne vet at det alltid er ferskt fôr tilgjengelig blir det også mer ro i fjøset.
Fôrskanneren Fjøssystemer leverer til båndfôringsanlegg er en laser som måler avstanden ned til fôrbrettet og ut fra det kalkulerer hvor mye fôr det er igjen. Hvert femte minutt registrerer laseren hvor mye fôr som er igjen på de ulike stedene langs fôrbrettet. Hvis anlegget er innstilt på 30 prosent vil det fôres ut mere fôr når mengden restfôr når den grensen. Anlegget har et utall valgmuligheter for tid og mengder som skal fôres. Det defineres ulike sektorer langs fôrbrettet, og det tilføres mer fôr bare på den sektoren der grenseverdien er nådd. Det kan stilles inn et tidspunkt for soping av fôrbrettet. Hvis dette stilles inn ved start morgenstell vil det være lite fôr igjen til bortsoping. Når det er kvittert for at fôrbrettet er sopt restartes anlegget. Lars Erik framhever at største fordelen med hyppig fôring med små mengder ikke er for de høyest rangerte kyrne, men for kyrne som er lavere rangert og som får tilgang til nytt fôr der andre kyr ikke har sortert ut godbitene. Erfaringen er at det blir minimalt med fôr som sopes vekk, og det blir borte hos ammekyrne. Når det fôres ut 100 kg på fôrbrettet nære melkeroboten fôres det ut bare 10 kg om gangen i andre enden, og det forteller hvor ujamnt det etes langs et fôrbrett. Nå sørger automatikken for at det fôres mye hyppigere og at det legges på mer fôr bare der det trengs. Så lenge det er fôr i fullfôrblanderen går alt automatisk. Randi sier hun tror det ville det fort blitt opphopning på fôrbrettet med utfôring til faste tider i beitetida, og dette vil de unngå med fôrskanneren. Etter erfaringene er deltakerne i Visteroa sikre på at investeringen i jevn god fôring vil betale seg med økt produksjon.