Reportasje

Buskap i propagandakroken

Hotell Grisegod på Bakken øvre skal lære gjestene om norsk landbruk, og derfor har fjernsynskroken blitt erstattet av landbruksblader.

Tekst og foto:
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Grisene boltrer seg i halm utenfor hotellet.

Hotellet med leilighet og stor takterrasse.

Anita og Ole Martin Kildahl foran portrettet av han som har gitt leiligheten navnet Georgs krypinn.

Anita og Ole Martin Kildahl i Løten i Hedmark er blant veteranene på gårdsmat. 80–90 tonn med melk blir årlig foredlet til iskrem, pultost og rømme. Bakken øvre selger også kjøttprodukter fra gris, kyr og en god del av oksene som slaktes og i tillegg egg fra egne høner. Deltakelse på 80 Bondens marked og 50 festivaler og lignende i året gir bred kontaktflate til forbrukerne. Nå har sønnen Ole Kristian tatt over ansvaret for de 50 melkekyrne, slik at Anita og Ole Martin kan konsentrere seg om salg av gårdsmat og catering. Det er ikke lenger noen liten virksomhet som i 2016 ventelig vil passere 15 millioner kroner i omsetning alt medregnet.

Hotell i opplysningens tjeneste

Tanken bak grisehotellet er å lære om hvordan maten blir til.

– Gjestene skal lære at dyra er oppfostret med kjærlighet, men at de får også høre at de ikke er økologiske, forteller Ole Martin. – Kraftfôret kommer fra lokal mølle og er garantert fritt for soya.

Etter at ideen om grisehotell var luftet med landbruksminister Jon Georg Dale, som ga entusiastisk tilbakemelding og lovte å komme på åpningen, ble ideen satt ut i livet. Målgruppen er foreldre med barn og besteforeldre med barnebarn som vil bo tett på dyra og være med på melking og dyrestell. Mye av maten i kjøleskapet kommer fra gården eller fra andre småskalaprodusenter, og det er kun konjakken i barskapet som ikke er lokal. Hotellet består av en leilighet med seks faste soveplasser (åtte med ekstra senger), stor takterrasse og utsyn til grisene som boltrer seg i halm rundt hotellet eller tar seg en tur rundt i det 60 dekar store inngjerdede skogsområdet. Fjernsyn hører ikke hjemme på et slikt sted synes Anita og Ole Martin, og derfor har de installert et bladstativ med assortert utvalg av landbruksblader i det de kaller propagandakroken.

Grensen snart nådd

Propagandakroken.

Ole Martin forteller at kubesetningen har økt med to kuer hvert tredje år, og nå er nytt fjøs under planlegging. Det er ikke avgjort om det blir nytt frittstående bygg eller restaurering og tilbygg til det eksisterende fjøset. Planene tilsier 60 kyr pluss framfôring av okser, og da tror ikke Ole Martin forholdene ligger til rette for å bli særlig større.

– Når graset skal hentes fra mange jorder, er det begrenset hvor stor en kan bli. Slik forholdene er mange steder i Norge tror jeg grensen går ved en-robotsfjøs.