Forskjellig
Dagbok fra nordvollen

Planlegging av løsdrift

Nå er det snart et år siden vi begynte å tenke på om vi skulle bygge til løsdrift. I mellomtiden så har kravet om løsdrift blitt utsatt i ti år. Men vi har begynt planlegging. Vi startet med å se litt på mulighetene vi har. Ombygging av det vi har med et påbygg langs breisida av fjøset, bygge på i forlengelsen av eksisterende bygg eller et separat bygg.

Tekst og foto:
Kari Lauvdal

Mjølkeprodusent

karilauvdal@gmail.com

Tegninger og fagblad er stadig på bordet for en gjennomgang.

Vi starta med å se på mulighetene for å bygge ut breisida av fjøset for her så vi for oss at vi kunne bruke mye av det gamle sammen med noe nytt. Blant annet så kunne vi bruke låven til fôrsentral, og det gamle melkerommet og kontoret kunne også brukes. Kalver, ungdyr og fødebinger kunne det bli i det gamle. Vi satte i gang med å tegne og planlegge og følte at nå hadde vi fått til noe vi kunne gå for. Vi lot det ligge litt mens vi fikk tak i mer informasjon om hva vi bør passe på. Da vi så ser på tegningene igjen så blir det ikke lett å få til fokusavdeling, plass til gjeldkyrne og fødebinger på det området vi har. For da blir bygget så langt at vi havner hos naboen. Så her må vi finne en annen løsning.

Krav til bygg

Etter første forsøk så hadde vi nå flere ønsker og krav til hvordan vi ønsker å ha det inni. Melkekyr, fokusavdeling, gjeldkyr og føde-/sykebinger må være i samme rom. Fødebingene vil vi ha med dypstrø. En robot er ønskelig. Er ikke sikker på om det skal være styrt fôring/beiting. Her er der forskjellig råd å få. Så er det diverse avstander mellom liggebåser, fra liggebåser til fôrbrett, overganger og foran roboten. Ønsker ikke minstemål på disse plassene da vi har sett at det blir for trangt, spesielt foran robot og fôrbrett.

Forlenge fjøset

Ser så på muligheten til å bygge i forlengelse av det eksisterende fjøset for så å kunne bruke låven, melkerom og garderobe i det gamle. Her er der noen hindringer. Vi har to tårnsiloer i enden av fjøset og en vei som går der i enden til fôrlageret og grisehuset. Bygger vi inntil så må vi lage ny vei for å komme til fôrlageret og grisehuset, og blir da kjørende med rundballer rundt huset for å komme opp til fôrsentralen. Eller så må vi flytte låvebroa over på den andre siden av låven. Da begynner kostnadene å bli så store at en ikke har spart noe på å bygge gammelt og nytt sammen i forhold til et separat nytt bygg.

Separat bygg

Det siste vi har gjort er å tegne et løsdriftsfjøs som står for seg selv med plass til 50 melkekyr medregnet fokus- og gjeldkyravdeling. Med melkekyr på den ene siden og sju binger à seks ungdyr fra seks måneder og oppover på den andre siden av fôrbrettet. Har spredd kalving, og ønsker derfor ikke større binger for at ikke aldersforskjellen skal bli for stor. Et eget rom med kalvebokser. Dette er et veldig vanskelig rom. Skal prøve å få overskuddsvarme fra kompressor og tankrom inn for å tørke opp lufta. Skal så bruke gamlefjøset til kalver og okser. Det nye fjøset er større enn vi trenger til dagens produksjon så vi har tenkt å starte med oppfôring og salg av kviger etter kalving. Vi ser det ikke som aktuelt å leie mer kvote med den høye leieprisen som vi har her rundt oss, så derfor ser vi på andre muligheter til å fylle opp fjøset med dyr.

Bandfôring

Har kommet til at vi vil bruke bandfôring, men forbrettet er tre meter breit i tilfelle andre løsninger i fremtiden. Men det er en stor ting vi ikke har klart å bestemme ennå, og det er om vi skal ha betongelementer eller gardin. Vintrene her varierer veldig fra rundt 0 til minus 20 grader. De siste vintrene har ikke vært kalde så derfor vurderer vi om vi skal gå for gardiner og få et stille fjøs å jobbe i, men varmedressen må være klar. Går vi for det så må vi tenke litt mer på hva som skjer når kulda kommer, så dyrene ikke lider med glatte spalter, frosset vann med mere. Vi har vært i et par fjøs med naturlig ventilasjon og det blir en helt annen lyd og luft selv om der er stort luftvolum i de nye fjøsene som har elementer.

Byggekurs med Tine

Vi var også med på byggekurset til Tine i Kristiansand. Her tok de tak i viktigheten av en riktig driftsplan slik at en ikke fikk store overraskelse etter bygging. Det ble tatt opp forhold rundt eierskap i forhold til sivilstatusen din som får betydning hvis en senere skulle bli skilt. Det var med bygningsrådsgiver, som vi fant ut var gjerrig på plassen. Eller kanskje de ikke tenkte over hvor stor en ku er? Det var også med en byggherre med erfaring om hva en bør passes på.

Og så var vi på flere gårdsbesøk. Det er jo det mest spennende for da får en se og høre hva den enkelte bonden har tenkt og lært i forhold til bygginga. Vi var innom ombygde fjøs hvor der var lite påbygg for å få til løsdrift, og til store separate fjøs. Da plukker vi opp en detalj her og noe der, for så å sette det sammen til vårt eget fjøs.

Pause

Når en holder på med tegninger og tenker på spaltebredde, hvor store skal liggebåsene være, hvor skal en ha drikkeplasser, hvor mange drikkeplasser skal det være for at alle kommer greit til og fokusavdelingen – hvor stor skal den være? Så blir en rimelig sliten i hodet. Da er det godt å bare legge alt til side og si at nå tar vi en pause fra planleggingen. En må rett og slett klarne hodet litt av og til. Og det gjorde vi. Sommeren gikk uten at vi hadde fremme tegningene og satt og vurderte på diverse mål og størrelser. Så kom september og vi gikk på for fullt igjen. Har nå ferdige tegninger som er gått ut til byggefirma for prisoverslag, så får vi ta en vurdering om det er mulig å realisere byggeplanene når vi har fått prisene.