67,2 prosent tilfredsstiller krav fra 1/1-2017

Av figur 1 ser vi at 13,6 prosent av produsentene ikke har nok analyser i forhold til de krav som er satt i Norge i dag, mens det er 67,2 prosent som tilfredsstiller ICAR sine krav. Nesten 10 prosent har 11 eller 12 veiinger med analyse. Analysene er viktige for å ha god kjennskap til kyrnes stofflige innhold, vurdere helsa (både mastitt ved celletall) og stoffskiftesjukdommer (fett/protein og urea). Det er viktig at produsentene er bevisst på nytten av analyseverdiene, og at de er riktige og kan benyttes i produksjonsstyringen for stadig å forbedre produksjonen og effektiviteten hos dyra. Dersom analyseverdiene ikke brukes til noe nyttig for produsenten, har de heller ingen verdi og er rett og slett bortkastet jobb både for produsenten og for laboratoriet som skal analysere alle innkomne prøver. For få prøver fører ofte til avvik mellom gjennomsnittlig fettprosent i Kukontrollen og tankmelk. Få veiinger fører også til feil beregning av årsavdrått. Derfor skrives det ikke ut årsrapport for de som har avvik her. Produsenter med få prøver og få veiinger har gjerne også dårlig kvotefylling.

Viktig med rett prøveuttak

Når en skal ta ut kukontrollprøve er det viktig at prøveuttaket er rett. Prøven skal representere den mest mulig sanne verdien i melka til kua den dagen den blir tatt. For å få en representativ prøve av ei ku må en ta prøve under hele melkinga. Viktigheten av dette er vist i Figur 2 som viser forandring i stofflig innhold i melka i løpet av ei melking. Vi ser at den største variasjonen er for fettprosent og celletall. For laktose og proteinprosent er variasjonen gjennom melkinga mindre. Ut fra disse figurene ser vi at det er viktig at slike prøver ikke tas fra en enkelt fraksjon av melka for eksempel helt i startfasen eller helt til slutt etter melking. Vi vet også at fettet er lettere enn vann og derfor vil flyte opp under lagring. Det er derfor viktig at prøven blir blandet slik at en ikke får med bare fettlaget eller det som er under fettfasen ved henstand. På figur 2 ser vi at celletallet varierer svært mye gjennom melkinga, mens celletallet i figur 3 varierer svært lite. Grunnen til den store forskjellen er at celletallet i figur 3 er svært lavt (eller fysiologisk normalt), mens celletallet i figur 2 er relativt høyt.

Se på verdiene over tid ikke enkeltverdier

Prøveuttaket i Kukontrollen med melkemålere er laget for å ivareta at en får en representativ prøve av melka til ku. Dersom det tas en enkeltprøve for å måle for eksempel celletall med Califormia Mastitis Test (CMT også kalt Schalm-test) eller en egen celleteller så er det viktig at en er klar over at både celletall og fett vil variere etter hvilken fase i melkinga en tar prøven. En prøve før melking og helt til slutt (restmelka) vil gi for høye tall, mens en prøve midt i vil gi for lave tall. I enkelte tilfeller kan dette forårsake utsortering, behandling eller slakting av feil ku – noe som vil være svært kostbart i produksjonen.

I tillegg til dette så vet vi at celletallet for ei ku med litt høyt celletall vil variere mye fra en dag til neste dag. Det er derfor viktig at en ikke tar hensyn bare til ei måling, men til flere. Dette gjør vi i Kukontrollen ved å beregne geometrisk middel av de tre siste og 12 siste celletalla. Alle som har jobbet med celletall og har erfaring med det, mener nå at ett enkelt celletall ikke må benyttes, men at et middel av flere gir en god indikasjon på jurhelsa og er et godt styringsverktøy for å beslutte hva en skal gjøre med aktuelle kyr. Altså aldri bruk resultatet av ett enkelt kucelletall, men snitt av flere. Og prøvene må alltid være basert på et representativt prøveuttak fra hele melkinga.

Hva er normale ­fettprosenter?

Fettprosenten er viktig blant annet for å vurdere om prøveuttaket er rett eller om dyra sliter med stoffskifte. I figur 4 (se neste side) ser vi hvilke verdier fettprosenten har i Kukontrollprøver fra 2014 og 2015.

Unormale og ekstreme ­verdier

De mest vanlige verdiene eller halvparten av verdiene for fettprosent ligger mellom 3,73 og 4,77. I figur 4 ser vi også at vi har en kunstig topp på 9,89. Det er en satt verdi for dem som er målt over 9,99. Slike verdier som 0,0 og 9,89 kaller vi unormale verdier fordi de ikke skal eksistere eller er satt. Verdier som ligger ute i ytterkantene for eksempel de fem prosent ytterste (2,5 prosent på hver side) kaller vi ekstreme. Dette er verdier som kan forekomme, men svært sjeldne. For NRF-rasen vil grensen for slike ekstreme verdier være 2,55 og 6,34. Det vil si at bare fem prosent av verdiene ligger utenfor disse to fettprosentene. For jerseyrasen vil tilsvarende verdier være 3,63 og 8,39. Dersom en får fettprosenter utenfor disse verdiene betyr det at de er svært sjeldne (ekstreme), og at det det må være noe helt spesielt som gjør at de antar disse verdiene. Det mest sannsynlige er feil prøveuttak, prøve fra råmelk (ved høye verdier), prøve fra dårlig blandet prøve (enten for lav eller for høy). Men, det kan også være noe fysiologisk feil ved dyret, for eksempel såkalt fettdepresjon som kan fås ved høye kraftformengder, eller høye verdier på grunn av ekstrem mobilisering av fett. Ved slike ekstreme verdier må en prøve å finne ut om det er prøvetaking eller dyrene det er noe feil med. Tiltak rettes inn deretter.

Variasjon mellom prøve­resultat på samme kontroll

Vi ser at for enkelte prøvesett er variasjonen null eller tilnærmet null, noe som gir mistanke om at det er tatt prøve av samme ku, eller av tank og sendt inn som Kukontrollprøve. Andre ganger kan en se at en serie av prøver er ganske like. Dette tyder på feil prøveuttak eller at prøvene er tatt bare for å ta prøver, ikke for å finne de «sanne» verdiene som skal brukes i produksjonsstyringa på gården. På den andre siden ser vi prøvesett som har stor variasjon mellom dyra i besetningen på kontrolldagen. Dette kan også tyde på feil ved prøveuttak, for eksempel prøver som ikke er tatt ut fra hele melkinga, eller prøver som er dårlig blandet (tatt fra fettlaget eller bunn). Det kan også tyde på at besetningen har forskjellige raser som for eksempel en blanding av Jersey og NRF, eller at dyra er i forskjellig fysiologisk tilstand. Dersom prøveuttaket er rett vil dette gi en sterk indikasjon på at dyra sliter med noen stoffskiftemessige problemstillinger som kan rettes opp ved hjelp av fôring eller helse.

Feil prøveuttak gir feil ­analyseverdier

Avvikende nivå og store variasjoner i fettprosent i Kukontrollen kan gi indikasjon på feil ved prøveuttaket, eller en fysiologisk tilstand hos dyra som krever en justering i fôring eller forebyggende helsearbeid (med fokus på stoffskiftet). Feil prøveuttak sees lettest ved å vurdere fettprosenten. Er prøveuttaket feil vil også andre analyseverdier være feil, spesielt celletallet.