Søkt mye råd

Besetningen har til tider mistet kalver, men årsaken til det mener Gjermund er tett oppfølging av kalver som skranter. Diaré har vært et tilbakevendende problem. Ulike rådgivere og veterinærer er utfordra mange ganger. Mye fagstoff er pløyd gjennom og granska inngående. Utbedringer er gjort, og da melkeroboten ble satt inn for snart fire år sidenble det frigjort plass i deler av mjølkegrava. Denne plassen ble til mindre fellesbinger. Likevel fortsatte kalvene å by på utfordringer og ekstraarbeid.

Friskusgjennomgangene i regi av helsetjenesteveterinær og gjennomgang med nøkkelrådgiver har avdekket diverse risikoområder som råmjølkskvalitet, hygiene på mjølkefôringsutstyr, hygiene i kalv­ingsbinger og mineralforsyning til sinku. Den store utfordringa mener brukerparet og fagfolk er knyttet til at det er nye kalvinger gjennom hele året. Binger er vasket ned og desinfisert uten at de har kommet helt i land.

– Alle har hatt noe klokt å komme med, alle med ulike innfallsvinkler. Mange gode råd og tiltak er iverksatt, men vi har aldri følt at vi har funnet den endelige nøkkelen til ei stabil god dyrehelse, sier Gjermund.

Noras oppskrift

Det er fortvilt når ingen ting nytter, og du leser at de kalvene som har slitt med diaré kanskje mjølker 500 liter mindre i første laktasjon. I tillegg taper besetningen på tilvekst på okser og kalver som selges til liv. Kristin og Gjermund ønsket å gjøre noe mer drastisk for å unngå ekstra arbeid med sjuke kalver. Nå spøker de med at de følger Noras oppskrift til punkt og prikke. Hvem Nora er det er en liten hemmelighet, men så langt virker den. Noras oppskrift er forankret i praktisk erfaring, sammen med en god porsjon teoretisk ballast og genuin interesse for kalv.

Babyer trenger mye utstyr

Kristin og Gjermund har bestemt seg for å følge oppskrifta til punkt og prikke og sette i ørepropper for nye råd. Det har ført til ei omfattende investering i 20 enkelthytter for kalv og fire felleshytter. Det eneste som var gratis i oppskrifta var frisk luft som det er mer enn rikelig av i fjellbygda. Pakka som ble kjøpt inneholdt smokkbøtter merket med literangivelse, skål for vann, kraftfôrbøtte og grovfôrkurv. Rutiner for mjølkehåndtering er gjennomgått. All råmjølk planlegges å testes med Brix råmjølkmåler (refraktometer), og kalv­ene får som før all den råmjølka de klarer å drikke. Etter råmjølksperioden får kalvene gul Sprayfo. Mjølkeerstatningen blandes 15 prosent sterkere enn normal dosering, temperaturen ved utfôring er 40 grader, og den sjekkes med digitalt termometer hver gang. Mjølketaxien har tett lokk slik at temperaturtapet blir så lite som mulig. Alle smokkbøtter er merket med samme nummer som kalvehytta. Derfor får kalven samme smokken, og det er lett å kommunisere om hvilken kalv en prater om. Med nærmere 90 kalvinger i året blir det en omfattende jobb å følge opp kalver i hytter, men Kristin og Gjermund ser positivt på det. Holder kalvene seg friske så er det betaling god nok.

Norsk vinter

Oppskrifta inneholder mange detaljer, men det står ikke noe om hvor mye nedbør som vil komme som snø. Vinteren nærmer seg med stormskritt, og Gjermund ser utfordringene. Det blir og rett og slett svært bløtt og utrivelig i utegarden bare etter noen få millimeter nedbør.

Dermed blir det følgekostnader med å dra ut taket på langsida av fjøset mot sør. Bredda på takutstikket mener Kristin og Gjermund må være minst firemeter. Det er og viktig at den som jobber i avdelinga har ly for nedbør. Driftsopplegget må fungere hele året, for nå har Kristin flere økter med regnjakke og hodelykt.

Gjermund har undersøkt hvordan underlaget bør være, og har havnet på å prøve fin kult og minst 20 centimeter høggerflis før hytta fylles med halm. Høggerflis isolerer, og det mener Gjermund er særs viktig i forhold til små kalveklauver.

Statusrapporter gjennom ­vinteren

Kristin og Gjermund grugleder seg til kalvestell i romjula med en gradestokk ned mot 30. Da blir tørr kalv og nok mat helt avgjørende for om det vil fungere. Buskap har gjort avtale med Kristin og Gjermund om at vi skal få noen statusrapporter gjennom vinteren.

Mye å være fornøyd med

Fjøset går godt, kyrne produserer godt og kvota fylles. Gjermund syns de har god kontroll på fôrkvaliteten. Det brukes åtte lag plast og ensileringsmiddel. Grovfôropptaket er bra og den enkle grovfôrlinja med skinnegående fôrutlegger, fôring annenhver bunt av første- og andreslått gir stabil god fôring.

– Likevel er vi hele tida på jakt etter de usynlige kostnadene, sier Kristin.

De legger nå opp til 2,5 klauvskjæringer i året. Fjøset har åpen skraperenne og gulvet er gummibelagt. Det er alltid noe å forbedre.