Rundballer, korn og proteinvekster

De første årene hadde Bjerke fullfôrvogn. – Men det krever både en stor traktor og det sliter mye på traktoren. Nå har vi rundballer, kraftfor og en korn/proteinblanding vi mikser selv, sier Jens Håkon.

Og avdråtten er nesten den samme som før eller 7 700 kg pr. ku. Kraftfôret de kjøper er Økologisk Drøv N fra Norgesfôr (nytt slag i år som kan produseres på norske råvarer). Men halvparten av normal kraftfôrmengde erstattes med en miks av bønner, hvete og havre. – Vi ønsker å produsere mjølk på en mest mulig bærekraftig måte, og vi ønsker å utnytte de ressursene vi har best mulig. Bruk av mer norske råvarer og mindre importert soya er dessuten bra for omdømme av norsk landbruk og melkeproduksjon, tror Kristin. Hun er med i ledergruppa for prosjektet Tine Økofôr Østfold. – Det er veldig interessant og lærerikt, sier Kristin. – Det er også en fordel for både gården, jorda og mjølkeproduksjon at en har et vekselbruk med gras, protein- og kornvekster, mener Jens Håken.

Driver 16 gårder

Selv om dette er Østfold er både klima og arrondering klart mindre gunstig her ved svenskegrensen enn områdene lenger sør og vest. Det blir både mye skogkanter og ofte små skifter. Gården Sandtorp pluss et bruk til de eier er til sammen 284 dekar. Men Bjerke driver i alt 1 100 dekar fordelt på 16 gårder. – Mye er ikke egnet til annet enn gras. En gård på 16 dekar har for eksempel tre skifter. Men bortsett fra småbruket der Kristin kommer fra, er alt samlet innenfor en radius på 12–13 kilometer, opplyser Jens Håkon.

I 2016 hadde de 800 dekar eng og beite og 300 dekar korn/proteinvekster på jorda. Avlingene ble ca. 210 kg for bønner, 250 for spelt, 300 kg for havre og 330 for rughvete. Vekstskifte der det dyrkes korn er normalt seksåring og med rekkefølgen, bønner, vårspelt med gjenlegg og tre år eng/beite etterfulgt av havre. Men i år har de sådd høstraps for første gang og trekker trolig også dette inn i vekstskiftet. Høstraps bør sås ca. 1 august og kommer da etter eng. Også grovfôravlingene har vært gode i år. – 2013 var et elendig grovfôrår, og det var tomt for rundballer da vi startet førsteslåtten i 2014. De siste tre åra har derimot vært gode avlingsår, og vi har som mange andre for mye grovfôr, opplyser økobøndene på Sandtorp.

Økomølle i Østfold?

I dag kjøper Bjerke kraftfôr fra Norgesfôr i Vestfold og dit leveres også økologisk korn. – Men vårt håp er at det blir ei økologisk mølle i Østfold, sier Kristin. I Østfold er faktisk en fjerdedel av mjølkeproduksjonen økologisk. – Det er et veldig fint økomiljø her i fylket. Vi har ofte treff og har vært på turer både til Sverige, Sveits og Trøndelag, forteller Kristin. Og målet for både henne og Jens Håkon er at gårdens produksjon, eller hele den økologiske produksjon i Østfold, skal være mest mulig bærekraftig.