Åtte bønder bygger ei framtid

Sandåe Samdrift ble etablert før det ble satt et tak på fem deltakere i ei samdrift. Helt fra dag en har eierskap til fjøset og eierskap til avgjørelser vært svært sentralt. Avgjørelser tas på mandagsmøtene der alle prioriterer å møte. Det betyr at motivasjonen for å delta på møtene er høy. Fordelen med å være mange er da er det helt naturlig og nødvendig å bøye seg for flertallet. Det skrives alltid et kort referat, og de som ikke møter er ansvarlig for å sette seg inn i hva som ble bestemt. På møtene legges regnskap og post fram for gjensidig orientering.

Rause med hverandre

Demokrati er utfordrende, det betyr at alle deltakerne har kjent på følelsen av å være i mindretall. Og som en av deltakerne spøker med, en blir god på å la noe ligge og kanskje ikke si mer enn det som er relevant for saken.

Et prakteksempel på raushet er at alle deltakerne leverer rundballer til samdrifta. Prisen per ball er lik uansett. Bakgrunnen for beslutningen i Sandåe Samdrift er et ting jevner seg ut over år. Alle deltakerne bruker samme entreprenør og målet er det samme, kvalitetsfôr til samdrifta. For en utenforstående er det lett å få øye på muligheter for diskusjon, alder på eng, grønnfôr eller gras, proteininnhold, energiinnhold og gjæringskvalitet. Når dette fungerer er det et levende bevis for at alle gjør så godt de kan og at deltakerne ser stort på det.

Enkelte deltakere tar og imot kukalver for kvigeoppdrett for samdrifta, og da betaler samdrifta deltakerne godtgjørelse for husleie og fôring. Samdrifta betaler inseminering og veterinærkostnader. Beitebruk godtgjøres med 15 kroner per dag. Deltakerne steller fjøset i forhold til kvote og dagsatsen er for tida 1200 kroner. Denne tas som lønnsinntekt gjennom avløserlaget, noe som er avgjørende for rettigheter til sykelønn og pensjon. Eventuelt vederlag for kvoteleie settes i forhold til det årsresultatet gir rom for.

Forskjellighet en ressurs

Trygve Husom har halv jobb som daglig leder og har som en viktig oppgave å disponere ressursene riktig. Åtte medlemmer og flere generasjoner med ulik kompetanse er spennende og utfordrende. Hvordan bruke rett mann/kvinne på rett plass? Kompetanse innen avl, fôring, snekring, data og sveising er samdrifta oppegående på. I tillegg er en av samdriftsmedlemmene elektriker. For noen år siden vurderte samdrifta muligheten til å starte med eierinseminering, men da saken kom på bordet ble det flertall for å la være. Det å ha nok arbeid til dyktige veterinærer er undervurdert. Derfor vil de fortsette å leie inn den tjenesten. Det samme gjør de med klauvskjæring. De spøker med at ingen har frisørkompetanse, så den jobben deler de bare på. Trygve er limet, og deltakerne får ikke fullrost innsatsen han gjør for å manøvrere samdrifta til gode resultater år etter år. Daglig leder understreker at alle medlemmene er like verdifulle, hver på sin måte.

Grunnleggende verdisyn

Graver vi litt dypere så hadde alle de åtte som bygde Sandåe Samdrift noen fellesnevnere. Alle hadde forholdvis lik kvotestørrelse, de var samvirkebønder, leverte kjøtt til Nortura og mjølk til Tine. De hadde og et lokalt engasjement med å bruke Ottadalen Mølle. Valget falt på rød robot etter mange besøk i ulike fjøs. I innspurten falt valget på en leverandør som var fleksibel og kunne levere et nøkkelferdig bygg, men likevel ga deltakerne mulighet til å bidra med egeninnsats.

Levetid på robot

Den røde roboten har nå passert 12 år og samdriftas ressursperson på teknikk og IT mener fortsatt at roboten kan gå inn i framtida når den følges opp og vedlikeholdes. Servicekar har vært langt unna, men responstida har vært upåklagelig. Med mye kompetanse innad jobbes det hele tida med å være i forkant og unngå at problemet oppstår. Levetida til en robot er diskutert, men med godt vedlikehold vil den gå i mange år. Den er svært driftsikker. I disse dager er det 169 mjølkinger pr. døgn og 8,3 liter i gjennomsnitt pr. mjølking, enkelte måneder er det noe høyere dagsproduksjon. Kostnaden pr. liter er beskjeden. Gjennom roboten har det totalt passert seks millioner liter melk.

Alle gjør som avtalt

Sandåe prioriterte å sette i stand det sosiale rommet i andre etasje for å skaffe samdriftsmedlemmene et felles værested. At det er en av suksessfaktorene er de ikke i tvil om. Her holdes mandagsmøtene til avtalt tid, og møterommet har skapt et klima for gode prestasjoner, eierskap og at alle gjør jobben sin. Som daglig leder poengterer: Her er det mange dyktige mennesker som bygde fjøset på et gunstig tidspunkt og bygde billigere enn budsjett. I ettertid har de og bygd redskapshus med plass til flis og diverse rekvisita.

Beite og luftegård

Fjøset ble bygd i ei tid da det ikke var krav om beiting eller luftegård. Beliggenheten innunder Lomseggen og med riksveien rett på nedsiden av fjøset gjør valget enkelt. Alle kalver over seks måneder, kviger og sinkyr beiter på inngjerda seterkveer eller på lausbeite i Leirdalen. Deltakerne i samdrifta har beiterett både i Lom og i Skjåk, og utmarksresursene er viktige, da hamningene hjemme kun holder til et svært begrenset antall beitedager.

Mjølkekyrne har tilgang på luftegård og med fôrtildeling inne.

Kalver på sommerleir

Fra mai til september har en av deltakerne opprettet sommerleir for kalvene. Samdriftsfjøset fikk utfordringer knyttet til kalvehelse og vurderte ulike løsninger for plassering av kalvene i tilknytning til fjøset. Men valget ble enkelt da en av deltakerne var så raus at hun sa hun kunne ta ansvaret for de nyfødte i sommerhalv­året. Dermed ble smittesirkelen brutt og kalvehelsa bedret. Management på kalv er høgt prioritert, melkefôring tre ganger per dag, spraying av navlestreng med jod, råmelk etter appetitt umiddelbart etter fødsel, renvasket og tørr binge med halm.

Hva bringer framtida?

Det er nå gjennomført generasjonsskifter hos tre av medlemmene, i tillegg har en gard skiftet eier. Kårkallene jobber, men prøver etter beste evne å ikke ta avgjørelser. Ei slik samdrift kan dra gode veksler på at unge pensjonister med stor arbeidskapasitet/kompetanse. Det gjør det mulig for neste generasjon å jobbe utenom garden en periode etter overdragelse. Likevel er medlemmene samstemte på at det er umulig å kombinere samdrifta med fullt arbeid utenom garden uten aktive kårfolk. I løpet av et år er det 365 dager med fjøsstell som skal følges opp 100 prosent.