Slakteresultater for Øyer-oksene
Med dagens opplegg er oksene som slaktes fra Øyer teststasjon representative for populasjonen. Tiltak på stasjonen har bedret slakteresultatene.
Stasjonsveterinær/bestyrer
Øyer testingsstasjon
eiliv.kummen@geno.no
Erfaringene fra Øyer teststasjon viser at det er små grep som skal til for å optimalisere kjøttproduksjonen på NRF-oksene og at det mange ekstra kilo å hente.
Slakteresultatene for oksene på Geno testingsstasjon har aldri blitt viet stor oppmerksomhet. Fram til 2012 var tilvekstresultatene en vesentlig del av utvalgskriteriet for seminoksene. Slakteoksene hadde gjennomsnittlig en lavere tilvekst enn oksene som gikk inn som seminokser. Når vi nå har gått over til uttak av okser som legger størst vekt på samlet avlsverdi for individet, er det ikke formålstjenlig å legge så stor vekt på tilveksten som tidligere. Derfor gir trolig slakteoksene i dag et godt bilde av potensialet for gjennomsnittlige slakteegenskaper i hele populasjonen. På testingsstasjonen vil oksene allikevel stå under mer kontrollerte og standardiserte forhold enn ellers. Det kan derfor ha almen interesse å se hvordan NRF-oksene presterer på slakteriet.
Økt slakteverdi
I tabell 1 ser vi utviklingen i rapporten fra slakteriet i årene 2012 til 2016. Antall slakt går ned ettersom antall innkjøpte seminokseemner har blitt redusert. Slaktealderen har økt på grunn av bedre plass til oksene på anlegget. Vi har økt slaktevekten med 40 kg i perioden. Gjennomsnittlig slakteklasse er O og fettverdien 2+ for alle årene. Det siste året har vi hatt noen slakt i slakteklasse O+ og ingen har vært lavere enn O-. Dette ser vi gir positivt utslag på slakteverdien. Fra 2015 til 2016 har den gått opp med 1 685 kroner pr. slakt med bare 12 dager økt slaktealder. Tilveksten er oppe i 621 gram pr. dag, og det er 77 gram over gjennomsnittet for slakt levert til Nortura.
Bedre plass gir økt tilvekst
En del faktorer har endret seg på testingsstasjonen i disse årene. Færre dyr og bedre plass i bingene har positiv effekt på tilveksten. Dyretallet er redusert fra 12 til 10 i hver binge. Oksene har nå ca. 4,5 kvadratmeter bingeareal pr. dyr. I mange år hadde vi et stort antall okser som måtte behandles for luftvegsinfeksjon og klauvspalteinfeksjon. Begge diagnosene satte dyrene tilbake i utvikling. I tabell 2 ser vi hvordan vi har klart å redusere behandlingsfrekvensen for luftvegsinfeksjon fra 18,6 til 1,74 prosent fra 2011 til 2016, og for klauvspalteinfeksjon fra 9,58 prosent til 2,44 i samme tidsperiode.
Positiv effekt av mottaksavdeling
Tiltaket som har bidradd mest til denne gledelige utviklingen er at vi har fått etablert et uisolert mottaksfjøs hvor kalvene går på dypstrø av sagflis. Her får de stå i 4–5 uker før de overføres til hovedfjøset. Her får de en trekkfri oppstalling med tørr og varm liggeplass. Det er montert strålevarmere over en del av bingen som varmetilskudd den kaldeste tida. Ammoniakkbelastning eksisterer ikke lenger. Dette er en rimelig løsning med god dyrevelferd. Det er ingen tvil om at investeringen betaler seg med bedre resultater i enden av produksjonen.
Antall |
Gjennomsnittsvekt |
Gjennomsnittsklasse |
Gjennomsnittsfettverdi |
Pris per kg (kr) |
Pris pr. dyr (kr) |
Tilvekst pr. dyr (kg) |
Slaktealder (dager) |
||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Kategori |
Øyer |
Øyer |
(Nortura) |
Øyer |
(Nortura) |
Øyer |
(Nortura) |
Øyer |
(Nortura) |
Øyer |
(Nortura) |
Øyer |
(Nortura) |
Øyer |
(Nortura) |
Ung okse ordinær |
163 |
239.47 |
(288.3) |
O |
(O) |
2+ |
(2+) |
40.76 |
(41.58) |
9760.73 |
(11987.16) |
0.617 |
(0.499) |
353.83 |
(535.34) |
Ung okse ordinær |
121 |
250.53 |
(292.37) |
O |
(O) |
2+ |
(2+) |
44.09 |
(44.39) |
11045.2 |
(12978.44) |
0.696 |
(0.512) |
329.82 |
(530.22) |
Ung okse ordinær |
101 |
251.7 |
294 |
O |
(O) |
2+ |
(2+) |
46.71 |
(48.61) |
11756.15 |
(14292.35) |
0.592 |
(0.52) |
389.91 |
(525.43) |
Ung okse ordinær |
108 |
256.97 |
(301.8) |
O |
(O) |
2+ |
(2+) |
50.57 |
(50.72) |
12996.25 |
(15306.63) |
0.586 |
(0.531) |
402.4 |
(528.74) |
Ung okse ordinær |
82 |
278.73 |
(309.45) |
O |
(O) |
2+ |
(3-) |
52.67 |
(54.99) |
14681.53 |
(17015.9) |
0.621 |
(0.544) |
414.84 |
(530.26) |
Fri tilgang grovfôr
Oksene på Øyer får tildelt 2,5 kg kraftfor pr. dag opptil sju måneders alder. Derfra får de fire kg daglig fram til slakt. Det er Formel Favør 90 som har blitt brukt i hele perioden. De har fri tilgang på grovfôr hele døgnet. Tabell 3 viser stabilt god grovfôrkvalitet. 2014 skiller seg ut som et dårlig år for grasproduksjon hos oss. Det ga ingen store utslag på slakteanalysen. Antakelig kompenserte oksene bra ved å ha fri tilgang.
2011 |
2016 |
|
|---|---|---|
Klauvspalteflegmone – prosent behandlet |
9,58 |
2,44 |
Luftvegsinfeksjon – prosent behandlet |
18,6 |
1,74 |
FEm/kg tørrstoff |
PBV |
Tørrstoffprosent |
NDF (fiber) |
|
|---|---|---|---|---|
2011 |
0,86 |
20,5 |
27,3 |
560 |
2012 |
0,86 |
15 |
27,3 |
553 |
2013 |
0,88 |
24,5 |
25,3 |
513 |
2014 |
0,79 |
21,5 |
27,9 |
570 |
2015 |
0,89 |
37,5 |
22,4 |
515 |
Kombirase klimagunstig
NRF-rasen har i over 50 år vært avlet fram til en kombinasjonsrase med gode egenskaper for produksjon av både melk og kjøtt. Dette viser seg nå å være fordelaktig i klimadebatten. I noen eksportmarkeder gir kjøttproduksjonen et betydelig tilskudd i økonomien når NRF blir valgt som krysningsrase. I tradisjonell storfeproduksjon her i landet betyr kjøttinntektene mye i totalregnskapet der grovfôrkostnadene er forholdsvis lave.
I dag produserer vi for lite storfekjøtt i forhold til etterspørselen. Ved å optimalisere produksjonen på NRF-oksene er det mange ekstra kilo å hente. Slakteresultatene på testingsstasjonen viser at det er små grep som skal til for å øke utbyttet.