Avl

Flere og bedre kuindekser

Fra første halvdel av 2017 vil det for alle kviger og kyr bli beregnet indekser for alle egenskaper basert på ny metodikk.

Leiv Sigbjørn Eikje

Avlsforsker i Geno

leiv.sigbjorn.eikje@geno.no

Hyppige indeksberegninger med ny beregningsmetode som inkluderer genotypeinformasjon vil bedre kvaliteten på avlen i den enkelte buskap.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Oppdaterte indekser vil bli publisert i Kukontrollen og i Geno avlsplan med få ukers mellomrom. Dette vil styrke avlsplanleggingen i egen buskap og bidra til økt avlsframgang i NRF-populasjonen.

Kuindekser i dag

I dag blir det vist indekser for samlet avlsverdi og over 40 egenskaper i Geno avlsplan. I Kukontrollen blir indeks for samlet avlsverdi, melkeindeks og indeks for proteinprosent presentert. Fram til nå har indekser blitt beregnet tre ganger i året.

De fleste kuindeksene er beregnet som et vektet gjennomsnitt av indeks til far, morfar og mormors far. Vektingen er bestemt av slektskapet mellom kua og disse oksene.

Sikkerheten på kuindeksene vil avhenge av arvegrad, informasjon om genetisk korrelerte egenskaper og antall døtre til oksene som har registreringer av egenskapen (fenotyper). Døtrene til faren (halvsøstrene) er mest i slekt med kua som skal ha indeks og vil derfor bidra mest til sikkerheten. Forventet slektskap mellom halvsøstre er 25 prosent.

For melkeegenskapene er indeksene beregnet noe annerledes. For disse egenskapene tilsvarer indeksene til kvigene det samme som gjennomsnittet av indeksene til far og mor. Etter at kua har begynt å produsere melk blir også «egeninformasjon» inkludert. Hva kua selv, og eventuelt døtre, presterer bidrar med informasjon om avviket mellom dyrets avlsverdier og gjennomsnittet av avlsverdiene til foreldrene.

Nye kuindekser

Fra første halvdel av 2017 vil indekser for alle egenskaper bli beregnet på samme måte som for melkegenskapene i dag. I tillegg vil det for alle egenskaper bli brukt informasjon om arvestoffet, DNA-et.

Fra januar neste år kan hver enkelt bestille DNA-analyse av kyrne sine (genotyping). Dette står det blant annet mer om i Buskap nummer 5 i år. DNA-analysene vil bli brukt til å bestemme slektskapet mellom dyrene mer presist. For eksempel vil det for halvsøstre bli mulig å tilnærmet bestemme hvor mye mindre eller mer enn 25 prosent de er i slekt. Avviket mellom dyrets egen avlsverdi og gjennomsnittet til foreldrene vil da bli bedre beregnet (se Buskap nummer 3 i år for mer informasjon om slektskap med genotyper).

Under ellers like forutsetninger vil derfor sikkerhetene på kuindeksene øke. I et avlsopplegg med unge GS-okser som eliteokser vil imidlertid fedrene til kvigene være så unge at de ikke har fått døtre med fenotyper. Redusert sikkerhet som følge av dette, kan imidlertid kompenseres med genotypeinformasjon.

Nye kuindekser, for alle egenskaper, vil med få ukers mellomrom bli publisert både i Geno avlsplan og Kukontrollen. I indeksberegningene vil all tilgjengelig genotype- og fenotypeinformasjon være inkludert.

Hyppige indeksberegninger med ny beregningsmetode som inkluderer genotypeinformasjon om kyr, samt publisering av indekser for alle egenskaper både i Kukontrollen og Geno avlsplan vil gi et bedre grunnlag enn i dag for både påsett, utrangering og inseminering. Dette vil bidra til større kvalitet i avlsarbeidet på den enkelte gård og enda større avlsframgang i NRF-populasjonen.