Klimareduksjoner kan få store følger

Til tross for stor optimisme er det noen skyer på himmelen. Danskene er med en eksport av landbruksvarer til 157 milliarder DKK sårbare for handelshindringer. Peder Philipp var urolig for hva som kan komme i kjølvannet av brexit og den nye presidenten i USA. EUs planer om reduksjoner av klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor, der landbruket hører inn under, skaper også bekymringer. Danmark skal redusere utslippene med 39 prosent i denne sektoren totalt, men fordelingen mellom landbruk og for eksempel bygg og transport er ikke avklart. En reduksjon for landbruket i størrelsesorden 33 til 39 prosent innen 2030 i forhold til nivået i 2005 kan ifølge beregninger føre til tap av 15 000 danske arbeidsplasser og reduksjon i produksjonsverdien med 20 milliarder. Phillip mente danske melk- og storfekjøttproduksjon allerede er klimaeffektiv siden de har de laveste klimagassutslippene pr. kg melk i hele EU. Philipp mente danskene gjennom effektivisering allerede har redusert utslippene mye og at det må tas hensyn til dette ved utformingen av kravene til reduksjon.

Spiller du rulett med ­kalvene?

Bakgrunnen for Peter Raundals lett provoserende tittel på sitt foredrag er at i de dårligste besetningene dør nesten en av fem kalver og nesten halvparten dør i løpet av de første fire ukene. Diaré er en av de store årsakene til kalvedød. Smittestoffene som gir diaré er motstandsdyktige og liker varme og fukt. Smitten overføres ved direkte og indirekte kontakt, og flokkstørrelsen har stor betydning for antall smitteveier. Med to kalver er det bare to smitteveier, mens det ved 10 kalver er 90 ulike smitteveier (se figur 1). Peter Raundal, som er veterinær i Seges, minte om at det er mer sjukdom når kalver oppstalles i grupper sammenlignet med enkeltvis og mer sjukdom i større grupper. Han viste til at parvis oppstalling ikke innebærer større risiko for sjukdom enn når kalvene oppstalles enkeltvis, men at det er viktig å ha smittebarrierer mellom parene. Ved å ha to kalver sammen tilfredsstilles kalvens sosiale behov noe som også har betydning for fôropptak. Diaré hos kalv øker også risikoen for at kalven får lungebetennelse med fire ganger.

Peter Raundal anbefalte at kalven ble født i enkeltkalvingsbinge og at den ble rengjort og desinfisert mellom hver kalving. Ifølge undersøkelser er det veldig få bønder som vasker kalvebingen med såpe og som desinfiserer. Videre er det få som rengjør kalvebøtter godt nok. Raundal listet opp prinsippene for god rengjøring og desinfeksjon: Først grovrengjøring, så grovvask, vask med såpe, vask med høytrykksspyler, desinfeksjon og tørking.

Melkeperioden viktigst i kvigeoppdrettet

Professor James K. Drackely fra University of Illinois i USA hadde kalvefôring som tema for et av sine innlegg under Kvægkongressen. Han slo innledningsvis fast at kvigerekruttering er den andre største utgiftsposten i melkeproduksjon etter fôr. I USA er de totale kostnadene med oppdrett av kvige fram til kalving ved 24 måneders alder beregnet til 2 260 dollar. De to første månedene av kalvens liv gir best fôreffektivitet (tilvekst i forhold til fôr). For kroppshøyde på kvigene gir de seks første månedene størst utbytte av innsatt fôr. Ifølge Drackley er dermed melkeperioden den aller viktigste i kvigeoppdrettet. Kostnadene kan beregnes pr. kg tilvekst eller pr. dag fram til kviga er klar til kalving.

Avvenningen innebærer mye stress

Avvenningen fra melk er en kritisk periode som innebærer mye stress for kalven. Tilveksten går ofte ned, kalven kan vise atferdsmessige tegn på stress og blir mer mottakelig for sjukdom. Illinois-professoren understrekte at selv om fôringen endrer seg er kalvens ernæringsmessige behov de samme. Opptaket av kalvekraftfôr skal være bestemmende for avvenningstidspunktet og ikke alder (minst 1 kg pr. dag etter norske anbefalinger). Drackley anbefalte gradvis avvenning og advarte mot å glemme vanntilførselen. Opptaket av vann og kalvekraftfôr er helt parallelle. Svikter det på vannet går det dermed ut over opptak av kraftfôr og vomutvikling. Drackley fortalte at mens det i USA før ikke hadde vært anbefalt med noe grovfôr i melkeperioden av frykt for at det ville bremse opptaket av kalvekraftfôr, mente han nå det ville være riktig både ut fra kalvens atferdsmessige behov, behov for fiber og vomutvikling. Men han advarte mot å gi for store mengder med for eksempel fint høy av god kvalitet før avvenning.

Alder ved første kalving

Selv om fôreffektiviteten er størst de første månedene, mente Drackley en lineær tilvekst på 800 til 900 gram pr. dag var best. Når det gjelder optimal innkalvingsalder, mente han dette avhenger av besetning og management. Forskning viser at i intensive driftsopplegg har tidlig innkalving (< 24 måneder) gunstig betydning for livstidsproduksjonen, mens under litt mer ekstensive driftsopplegg vil kalving ved 24 til 25 måneder være best. Kviga bør veie 85 prosent av hva hun vil veie som fullt utvokst ved kalving, men Drackley anbefalte å følge med på holdet og ikke bare vekten for kviger som er fete ved kalving er ikke ønskelig.

I et annet innlegg Drackley hadde var temaet sinkufôringens innvirkning på råmelka. Her var konklusjonen at så lenge det ikke er ekstrem sinkufôring har den liten innvirkning på både kvalitet og mengde av råmelka.

Kampen mot tapte kviger

Spesialkonsulentene i Seges, Søs Ancker og Henrik Martinussen tok opp kampen for å redde de tapte kvigene. I Danmark dør ca. 10 prosent av kvigekalvene før de får anledning til å kalve og 10 prosent slaktes. Av 100 kvigekalver er det 79 som lever til de kalver første gang. Av dem som er borte er 11 døde og 10 slaktet. Bare 62 får sin andre kalv og av de 17 som har blitt borte etter de fikk sin første kalv er 3 døde og 17 slaktet. Tallene viser at det er meget stor variasjon mellom besetningene og de beste besetningene får 86 prosent av kvigekalvene sine til å kalve to eller flere ganger. Når kostnadene i kvigeoppdrettet i Danmark er beregnet til 10–11 000 DKK er det mye å tjene på å begrense kvigetapet.

En av tapsårsakene er diaré. Et diarétilfelle reduserer tilveksten 0–56 dager og gir økt risiko for lungebetennelse. Ancer og Martinussen var opptatt av at kalven fortest mulig etter kalving skulle oppnå sin normale kroppstemperatur. Dessuten skal kalven få råmelk målt med refraktometer til minimum brix-verdi på 22. Får å holde smittetrykket nede bør gruppeendringer og flyttinger unngås så mye som mulig. En bør unngå deling av vannkar/bøtter mellom binger og kalver som viser tegn til dirare eller lungebetennelse bør tas vekk fra de andre. Lav belegningsgrad i kalvebingene er også viktig.

Videoopptak overrasket bonden

LandboNord har i et prosjekt anvendt videoopptak for analyser av dyrevelferden i noen besetninger. Kameraene som ble brukt tok et bilde pr. ti sekunder og det ble 14 minutter film pr. døgn å se gjennom i ettertid. Det ble da telt hver halve time antallet kyr ved fôrbrettet, antall som oppholder seg i gangene eller melkes og antallet som står i liggebåsene. De som da ikke har blitt telt opp er de som ligger i liggebåsen. Anne-Mette Søndergaard og Nikolaj Græsbøl som presenterte prosjektet fortalte om bønder som hadde blitt overrasket over resultatet. For eksempel kunne en bonde berette om svært rolige dyr mens videoopptakene avslørte mye knuffing og bortjaging. Det ble avslørt liggetider helt ned til 8 timer (bør være 12 timer), fôrbrett som var tomt for fôr opptil sju timer pr. dag, fôr som ikke ble lagt ut i hele fôrbrettets lengde selv om det var færre eteplasser enn kyr og uheldig innstilling av blant annet nakkebom som førte til at mange kyr sto i liggebåsene med bakbeina i gangarealet. De kunne også i en besetning se at hyppige utfôringer førte til mye uro og sterk konkurranse om fôret. Overraskende nok så de mer uro i avdeling med djupstrø enn i avdelingene med liggebåser. Opptakene avslørte også dårlig håndtering av dyr med klaps og slag (for temperamentsfulle mennesker som håndterer dyr).

I en besetning førte heving av alt inventaret i liggebåsen med 15 cm til to timer mer liggetid. I en annen besetning med enkeltrekke med åpen front ble kyrne som lå forstyrret av andre kyr i fronten. Dette ble utbedret rett og slett ved å stenge båsfronten. Bedre utnytting av fôrbrettet er et annet eksempel på enkle tiltak.

Konklusjonen så langt er at video viser hvordan situasjonen er i besetningen – svart på hvitt. Det kan fungere som en øyeåpner som peker på ting som kan utbedre med relativt beskjedne midler.

Smittespredning robot

Lektor ved Københavns Universitet, Ilka Christine Klaas, presenterte et prosjekt for å stoppe smittsomme mastitter (Stopmast-prosjektet). Det er økende forekomst av B-streptokokker i alle de nordiske landene og i Danmark finner en disse bakteriene i 6–7 prosent av besetningene. Klaas sa at B-streptokokkene så ut til å ha forandret seg. De er i dag mindre storfespesifikke og det kan virke som det er mer humane typer. Dessuten finner en nå disse bakteriene andre steder enn i melk – for eksempel gjødsel. Melkeroboter representerer en risiko for å spre bakteriene siden det er mange kyr som deler de samme melkeorganene. Rengjøringen i roboten før neste ku melkes vil derfor ha avgjørende betydning for om smitten spres til neste ku som melkes. Klaas fortalte at de hadde undersøkt smitteoverføring av B-streptokokker i to besetninger med Lelyroboter. Etter at ku med B-streptokokker hadde blitt melket ble det funnet slike bakterier mange steder, men bakterieforekomsten sank for hver friske ku som ble melket. Det ble funnet mye bakterier i børstene, og Klaas anbefalte å sjekke børstene posisjon (for lav posisjon betyr dårlig vask og for høy posisjon betyr dårlig spenerengjøring). Brukes damp må en sjekke at temperaturen er høy nok og brukes det kjemiske middel må konsentrasjonen sjekkes. Hun anbefalte også å sjekke at desinfeksjonsmiddel virkelig havner der det skal. Høytrykksspyler bør ikke brukes ved vask av melkerobot da det bidrar til å spre bakteriene.