Organisasjon
Årsberetning og regnskap for Geno i 2016

Fra årsbe retningen

Årsberetning og regnskap er lagt ut på Genos hjemmeside. Vi bringer her en kortversjon.

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Internasjonalt prioriterer vi å profilere Norsk Rødt Fe, dette er fra standen på Eurotier, årets store landbruksmesse i Tyskland.

Sett i forhold til resten av Europa, ble 2016 et godt år for norske melk- og storfekjøttprodusenter.  Dette ser vi igjen i en betydelig investeringsvilje og stor etterspørsel etter kvote. Imidlertid er det betydelige variasjoner mellom ulike regioner. Melk- og storfekjøttproduksjon er bærebjelken i å sikre landbruk over hele landet. Dette må fortsatt ligge som en basis for å videreutvikle næringa som en unik verdiskaper i hele Norge og for å videreutvikle en produksjon basert på mest mulig lokale ressurser og som gir bonden både forutsigbar og stabil økonomi.

Gode representanter for NRF på Eurotier 2016 i Hann over, fra venstre statssekretær Terje Halleland, Landbruks- og matdepartementet og deretter Geno- representantene Cedric Øglænd og Kate Stai.

Lavere ytelse

I 2016 ble det noe mindre økning i ytelse enn vi har sett de siste årene.  Vi forventer en fortsatt økning framover, men når signalene om redusert kvote kom, ga dette umiddelbart utslag både på kraftfôrsalg og på videre ytelsesøkning.  For å redusere underdekningen av norsk storfekjøtt har økonomien i kjøttproduksjon blitt vesentlig styrket.  Dette gir økte inntektsmuligheter for melk- og storfekjøttprodusentene.

Genetikken på sædstråene blir bare bedre og bedre og bejubles av både landbruksminister Dale, styreleder i Geno Jan Ole Mellby og politisk rådgiver i LMD Margrete Dysjaland.

Kombinert er klimavennlig

dette.

Norske bønder på gardsbesøk i Irland, her Sigrun Bakken Lerhol sammen med Tom Dunne som driver en besetning med nesten ren NRF og er en av våre beste ambassadører internasjonalt.

Kombinert melk- og kjøttproduksjon er helt klart både den mest kostnadseffektive og klimavennlige produksjonsformen og Geno mener derfor at det må legges til rette for at denne kombinasjonen styrkes. Økt kjøttproduksjon må gi en lønnsomhet som gjør at den kan konkurrere om areal til fôrdyrking og om plassen i fjøset. Mange produsenter har ikke kapasitet til mer framfôring, men kan utnytte muligheten som ligger i bedre utnyttelse av mordyret, bruk av NRF-okser som er gode på kjøtt og bruk av kjøttfe på kyr som ikke er tenkt med videre i avlen. Geno har solgt 26 prosent mer kjøttfesæd i 2016 sammenlignet med året før. Denne type optimalisering av drifta er viktig, både for å utnytte lønnsomhetspotensialet i egen besetning og for at næringa i sum skal redusere underdekningen av storfekjøtt. Lønnsomheten i både kjøtt- og melkeproduksjonen varierer over tid og kombinert produksjon gjør at den enkelte produsent blir mindre sårbar for svingninger.  

Som en følge av de stimuleringstiltakene som er iverksatt er det nå en meget stor interesse for satsing på ammeku. Det mangler i dag ca. 40 000 mordyr for å dekke den importen av storfekjøtt som kommer i tillegg til handelskvotene. Det er derfor lite som tyder på at vi vil oppleve at markedet raskt snur fra under- til overproduksjon. Hvis det mot formodning skjer, er det liten tvil om at det er den kombinerte produksjonen som har størst evne til å takle

Tabell 1. Medlemmer 2016

Fylke

Medlemstall

Endring i % 2015-2016

Østfold

149

-6,9

Akershus/Oslo

150

-3,2

Hedmark

586

0,3

Oppland

1 165

-0,7

Buskerud

210

-5,4

Vestfold

77

-8,3

Telemark

108

-0,9

Aust-Agder

92

-6,1

Vest-Agder

259

-5,5

Rogaland

1 216

-3,2

Hordaland

578

-4,9

Sogn og Fjordane

860

-2,9

Møre og Romsdal

828

-2,0

Sør- Trøndelag

817

-1,8

Nord- Trøndelag

912

-3,9

Nordland

636

-4,5

Troms

217

-3,1

Finnmark

96

-2,0

Sum landet

8 956

-2,9

Reduserte kvoter

Melkekvotene for 2017 er redusert med 2 prosent og det er utfordrende å øke forbruket av norsk melk.  Forbruksveksten på kort sikt er i stor grad tatt gjennom økt import, men det er lovende at Tine mener det er realistisk å øke forbruket av norsk melk på lengre sikt. For å nå denne målsettingen kommer avlsarbeidet inn som et viktig tiltak for å styrke verdikjeden fra avl og fôring til produksjon, videreforedling og fram til forbruker.

Avlsarbeidet

Avlsarbeidet bidrar til å bygge merverdi inn i norsk melk- og storfekjøttproduksjon. Spesielt profilen med stor vekt på avl for bedre helse og fruktbarhet gir dokumenterbare effekter på dette området. Hvis vi ser framover, så er det er klart potensial for at avlsarbeidet også kan bli et viktig tiltak for å redusere klimaavtrykket. Dette skjer i dag gjennom bedre helse og fruktbarhet. 

Geno vil se på muligheten for å implementere egenskapen fôreffektivitet i NRF-avlen. Både fra forsøk og fra praksis vet vi at det er stor variasjon på denne egenskapen mellom kyrne. Med gode data vil det derfor være mulig å skape avlsmessig framgang for denne egenskapen og gjennom dette også bidra til å redusere klimautslippet.

Genostyret 2016, bak fra venstre Ole Magnar Undheim, Marit Lahlum Ruud, Jon Helge Sandahl, Inger Lise Ingdal, Joan Ole Mellby. Foran fra venstre Hans Einar Stendal, Elisabeth Gjems.

Strategi

Styret har vurdert dagens strategi som har en tidshorisont fram til 2018. Hovedretningen ligger fast. Å styrke det økonomiske resultatet fra den internasjonale satsingen og å klare å redusere kostnaden per dose i tråd med målsettingene, er to tydelige fokusområder framover.

For Geno ligger den strategiske utfordringen i å kunne ta i bruk mulighetene som ligger i ny teknologi, men dimensjonere investeringen opp mot de økonomiske rammene. Rammene påvirkes sterkt av redusert kutall og dermed lavere totalmarked i Norge og samtidig ser vi muligheten som ligger i et økende internasjonalt salg. Avlsretningen på NRF vinner økende anerkjennelse og potensialet for vekst er stort, men konkurransen er meget hard. Vi ser også endringer i Norge, der vi har klart å øke seminandelen, interessen for å benytte kjøttfe har økt, mens inseminasjon med melkeraser reduseres.

Geno har gjort vedtak om ombygging av venteoksefjøs på Store Ree som effektiviserer sædproduksjon på oksene og som gjør det mulig å starte embryovirksomhet med oppstalling av kviger. Anleggsstrukturen legger til grunn videre satsing på Store Ree.

Tabell 5. Kunstig sædoverføring 2015/2016

Fylke

NRF, antall 1.gangs-inseminasjoner

Andre mjølkeraser, antall 1.gangs-inseminasjoner

Kjøttfe, antall 1.gangs-inseminasjoner

Totalt antall 1.gangs-inseminasjoner

Prosent i forhold til 2015

Østfold

5 198

698

344

6 240

-2,2

Akershus/Oslo

4 983

268

623

5 874

1,5

Hedmark

16 501

848

2 075

19 424

0,4

Oppland

29 623

1 632

2 507

33 762

-1,7

Buskerud

5 321

403

791

6 515

3,1

Vestfold

3 028

44

326

3 398

-1,6

Telemark

2 348

226

425

2 999

-4,2

Aust-Agder

1 758

45

144

1 947

-6,1

Vest-Agder

5 388

457

523

6 368

-5,0

Rogaland

34 649

6 360

1 924

42 933

-2,9

Hordaland

13 167

1 021

422

14 610

-2,3

Sogn og Fjordane

20 203

760

582

21 545

-1,4

Møre og Romsdal

26 288

1 310

820

28 418

-0,6

Sør- Trøndelag

25 979

1 936

907

28 822

-0,2

Nord- Trøndelag

32 176

1 427

1 994

35 597

-0,1

Nordland

18 819

510

1 122

20 451

0,1

Troms

5 236

257

222

5 715

-1,9

Finnmark

3 073

200

23

3 296

3,0

Sum landet

253 738

18 402

15 774

287 914

-1,1

Ny internasjonal avtale

Geno, ved Geno Global AS,  inngikk våren 2016 avtale med ett av verdens største genetikkselskaper, ABS Global, om salg,  distribusjon og markedsføring av NRF i 8 markeder. Avtalen omfatter Storbritannia, Italia, Nord-Amerika, Tyskland, Frankrike, New Zealand og Australia.  Avtalen med ABS Global gir oss mulighet til å distribuere NRF-genetikk på en mer effektiv måte, noe som vil gi økt verdi for kundene våre og bidra til økt vekst for begge selskaper. Samtidig foretok Geno en avvikling av datterselskapene i Italia og Storbritannia med overføring av ansatte til ABS.  Dette medførte at Geno måtte avskrive de investeringene som er foretatt i disse selskapene, noe som kommer til uttrykk gjennom et tap i regnskapet for 2016.

I og med at distribusjon ble endret i noen viktige markeder forventet vi at omleggingen ville medføre en periode med noe redusert salg. Vi ser imidlertid at dette ikke har skjedd og for 2016 er salget på eksport økt med 15 000 doser til 470 000.

Avlstiltak

  • Første hele driftsåret med genomisk seleksjon i alle seleksjonstrinn.

  • Prioritert å automatisere avlsverdiberegningene (prosjektnavn Bullit), slik at vi fra og med 2017 kjører disse hver tredje uke.

  • Genotyping av hunndyr fortsetter og medlemmene vil få et subsidiert tilbud om å kjøpe GS-test av kviger.

  • For å utnytte potensialet ved genomisk seleksjon og for å sikre at seleksjonsprosessen foregår i tråd med avlsmålet, ble det også vedtatt å gi administrasjonen fullmakt til å foreta nødvendige fortløpende justeringer av vektinga av egenskapene inn i den samla indeksen. Dette er for å sikre at seleksjonsprosessen er mest mulig effektiv og at avlsframgangen for de ulike egenskapene er økonomisk optimal og biologisk bærekraftig.

  • Geno sitt nye system for avlsverdivurdering, HD-genomics, er tatt i bruk. Med ettstegs genomisk seleksjon utnytter man genotypedata, stamtavle og dataregistreringer på en optimal måte og metoden muliggjør rettferdig seleksjon på tvers av generasjoner.

Cryogenetics AS  

Cryogenetics AS  leverer tjenester for frysing av fiskemelke, samt tjenester og teknologi knyttet til befruktningsprosessen hos fisk. De faglige resultatene på disse tjenestene er meget gode, og selskapet har også en tilfredsstillende lønnsomhet på sine leveranser. Selskapet har også satset offensivt på et nytt segment i USA (Zebrafisk, som benyttes blant annet i humanmedisinske forskning) og på to større forskningsprosjekter (Utvikling av teknologien for frysing av embryo på fisk og en teknologi for kjønnsselektering).  Etableringen i USA har vært mer krevende enn forventet og det tar lengre tid enn forutsatt i forretningsplan å oppnå lønnsomhet. Administrasjonen og styret har valgt å stoppe de aktuelle forskningsprosjektene, da sannsynligheten for å lykkes, ikke står i forhold til risikoen ved eventuell fortsettelse.  Selskapet skriver derfor ned deler av investeringen i USA, samt aktiverte IPR- og FoU-kostnader.  Nedskrivingene gjør at selskapet i 2016 får et negativt resultat og i og med at Geno eier 56 prosent av selskapet, konsolideres resultatet inn i konsernregnskapet for Geno SA med – 11,5 millioner kr.

SpermVital AS

SpermVital AS har godt fotfeste i det europeiske markedet og kom inn hos tre nye avlsselskaper i 2016. Det arbeides med å forbedre og videreutvikle teknologien på storfe samtidig som arbeidet med å overføre teknologien til gris er godt i gang. SpermVital har gående forskningsprosjekter med et samlet budsjett på 45 millioner kroner fordelt over 3-4 år. Selskapets driftsinntekter økte med 44 prosent fra 2015 til 2016, men har likevel valgt å ta opp et lån på 4 millioner kr hos Innovasjon Norge og et lån på 3 millioner kroner hos Geno for å finansiere videre utvikling. I løpet av 2016 valgte Geno å få gjennomført en ny verdivurdering. Denne ble foretatt av DHT Corporate Services og de vurderte at selskapet hadde en verdi på 238 millioner kroner. Tilsvarende vurdering i 2011 var 108 millioner kr.

Driften i Geno SA 2016

Sædsalget i Norge var på 465 000 doser av dette er 409 000 doser NRF, til sammen utgjorde salget av sæd i Norge kr 101 millioner. Fra Norge ble det solgt til det internasjonale markedet 471 000 doser NRF mot 456 000 doser i 2015. I Norge selges 72 000 doser med Spermvital-teknologi, det er nær samme antall doser som forrige år og utgjør 18 prosent av salget. Salget av kjøttfesæd har økt fra 23 000 doser til 29 000 doser. Salget av kjønnsseparert sæd i Norge er stabilt på 7 000 doser.