Reportasje

Vokser kalvene som de skal i Fredheim samdrift?

Oksekalvene som er solgt til liv i vinter følger kurva til 300 kilo ved 16 måneder og i tillegg er kalvetapet i besetningen sterkt redusert. Kalvene er flyttet i kalvehytter.

Solveig Goplen

solveig.goplen@geno.no

Tekst

Det er de avvendte kalvene i felleshytta som ser ut til å stagnere når det blir kaldt.

Foto: Privat

Kristin Buflaten og Gjermund Lyshaug er fornøyd med utviklinga i kalvelandsbyen som Buskap har fulgt i vinter. Tilveksten ser ut til å ligge 200 gram levendevekt over tidligere registeringer i besetningen. Tilveksten ligger nå på om lag 900 gram. Likevel ser det ut som kalver som er avvent fra melk og som er oppstallet ute i felleshytte sliter med tilveksten. Mistanken er at når de mister den varme mjølka så klarer de ikke å kompensere med ta opp nok vann, kraftfôr og surfôr i kulda. De store felleshyttene er jo også mer åpne for vær og vind. Enkelthyttene er djupere og kalven kan krype lengst inn der det er lunt uansett vær. Kalvene som ble flyttet inn etter avvenning hadde bedre tilvekst. Nå er det selvfølgelig et lite materiale, men det er verdt å stoppe opp, notere og evaluere. Kalvene i enkelthyttene som får melk klarte seg godt, også i sprengkulda som det har vært lite av også i Nordre Land i vinter. Ei gruppe avvente kalver i felleshytte ble tatt inn etter 14 dager med 15 minusgrader. De var løse i magen og ganske bustete. Denne gruppa brukte tid på å komme seg etter knekken.

Småkalvene derimot, er Kristin og Gjermund svært fornøyde med. De spiser godt med kraftfôr og grovfôr i tillegg til mjølk og vann. Det ser lovende ut.

Figur 1. Vektregistreringer på oksekalver i vinter. Legg merke til forskjellen mellom disse målingene og målinger av kalver i 2013-2015.

Figur 2. Vektregistreringer på oksekalver (NRF) i 2013-2015