Data fra mange kilder

I tillegg til opplysninger produsenten registrerer selv, kommer en del opplysninger fra andre kilder, som slakteri, veterinær (90 prosent av helseopplysningene), inseminører og diagnoselaboratorier når det er innsendt prøver. Dyreforflytninger skal rapporteres uansett for å tilfredsstille offentlige forskrifter. For medlemmene i Kukontrollen blir disse opplysningene overført direkte til husdyrregisteret

Fordelene med aktiv bruk av Kukontrollen

Den viktigste hensikten med Kukontrollen er at den skal være til nytte for produsentene. Dette betinger aktiv bruk av Kukontrollen. Med aktiv bruk mener vi at medlemmene har tilstrekkelig antall melkeveginger og prøveuttak i henhold til regelverket, det vil si 11 melkeveginger og 6 uttak av melkeprøver slik at de får beregnet årsutskrift, se kommentar innledningsvis. Norge har en av de mest komplette Kukontroller i verden. Det gir norske melkeprodusenter store muligheter til å utøve en effektiv og bærekraftig melkeproduksjon.

Vi har sammenlignet resultatene hos medlemmer som har tilstrekkelig med kontroller og analyser, samt ikke for stort fettavvik mellom kontrollen og tankmelka, med de som har for få kontroller og/eller prøveuttak. De siste får heller ikke beregnet årsavdrått fordi denne ikke vil være riktig på grunn av manglende datagrunnlag. Vi regner med at de som har en fullgod kontroll også er de som har den mest aktive bruken av Kukontrollen. Nøkkeltall for de to gruppene er vist i tabell 1.

Produksjon

Tabell 2 ser vi at beregnet avdrått er ca. 1 000 kg lavere hos de som ikke får godkjent årsoppgjør. Samtidig ser vi at disse har 323 kg mindre differanse mellom beregnet produsert melk og levert melk pr. årsku. En antar at beregnet produksjon til disse er for lav. Denne differansen i levert og produsert vil være melk som brukes til kalv eller er svinn, eventuelt feil beregnet i Kukontrollen som følge av for få kontroller. Dersom en antar at denne differansen mellom levert og produsert skulle være lik med de som har godkjent årsoppgjør, tyder dette på at produksjonen på 6 958 kg EKM er feil og burde vært ca. 300 kg høyere, altså 7 258 kg EKM. ­Leveringsprosenten er da også beregnet for høy. Dersom leveringsprosenten korrigeres burde den være ca. 85 prosent i denne gruppa. Dette gir en forskjell i leveringsprosent på 7-8 prosentenheter tilsvarende ca. 14 400 liter melk. Kvotefyllingen er i tillegg 8,1 prosent lavere. Differanse i kvotefylling blir også ca. 14 400 liter. I denne tabellen er det kun levert melk og kvotefylling som vil være riktig. Det er imidlertid ikke så stor forskjell på stofflig innhold i melk. De tallene som er merket med * i tabell 2 må en regne med er feilberegnet.

Slakteresultat

Tabell 3 viser at besetninger med ikke godkjent årsoppgjør har lavere slaktevekt og lengre levetid for å oppnå denne slaktevekta. Dvs. at besetninger uten godkjent årsoppgjør har høyere fôrforbruk til vedlikehold.

Laktasjonsavdrått

Tabell 4 viser at de som ikke har godkjent årsoppgjør har beregnet en produksjon som er 484 kg lavere i første laktasjon, 662 kg mindre i andre laktasjon og 738 kg for eldre laktasjoner. På grunn av for få kontroller er det sannsynlig at det blir feil i beregningene også for 305 dagers avdrått for de som ikke får godkjent årsoppgjør.

Helseopplysninger

Tabell 5 viser at besetninger uten godkjent årsoppgjør har flere analyser over 200 000 (infeksjonsnivå), de har flere nye celletall over 200000 (ny nyinfeksjonsnivå), de har en lavere frekvens av nye celletall under 200000 (det vil si de har lavere helbredelsesfrekvens), de har færre mastittbehandlinger, men mer ketose. De har også færre melkefeber- og reproduksjons-behandlinger. Færre mastitt- og reproduksjonsbehandlinger tyder på høyere terskel for å ringe etter veterinærhjelp. Samme kan gjelde kalvesjukdommer. Kalvedødeligheten er høyere. Mer ketose tyder på reelle stoffskifteproblemer. Besetninger uten godkjent årsoppgjør har også høyere celletall og 2,6 øre større tap pr. liter melk i totale jurhelsekostnader.

Reproduksjon

Tabell 6 viser at FS-tallet er 14,2 enheter lavere, alder ved første kalving er 0,7 måneder lengre, det går 15,6 dager lengre tid fra kalving til første inseminasjon, 20,4 dager lengre fra kalving til siste inseminasjon og ikke-omløpsprosenten er høyere hos produsenter som ikke får godkjent årsoppgjør.

Resultatene i tabell 6 viser at fruktbarhetstallene er mye dårligere i besetninger som ikke får godkjent årsutskrift, i tillegg har de færre inseminasjoner pr. påbegynt ku som er inseminert, og de har færre førstegangsinseminasjoner pr. årsku. De to siste forhold tyder på at disse besetningene også benytter gårdsokse i større grad enn de som får godkjent årsutskrift. Dette vil vanligsvis også gi bedre FS-tall enn det det i virkeligheten er. I tillegg til dette er kalvingsintervallet 0,6 måneder lengre.

2 600 kr pr. årsku å tjene på Kukontrollen

Besetninger som ikke får godkjent årsoppgjør har generelt dårligere produksjonstall enn de som får godkjent årsoppgjør. Dette tyder på at aktiv bruk av Kukontrollen gir bedre resultater. Dersom vi prøver å kvantifisere denne verdien i kroner kan lavere kvotefylling enn kontrollgruppa gi en tapt verdi på kr 3,00 (melkepris minus fôrkostnad) for 14 400 liter, totalt kr 40 000 pr. besetning. Dersom denne melka var utsortert må en anvende pris levert til meieri kr 5,00. I så fall vil verdien av denne melka være ca. kr 71 000 for en besetning på 24,4 årskyr. Lengre framfôringstid for okser på ca. 30 dager gir en ekstra utgift på ca. kr 350 til kr 1 400 pr. dyr. Om dette gjelder ca. 12 dyr pr. besetning, gir det et tap på mellom kr 4 200 og kr. 16 800, i snitt ca. kr 10 000. Ekstra jurhelsetap på 2,6 øre pr. liter gir et ekstra tap pr. besetning på ca. kr 4 000. En ekstra dødsfrekvens på kyr på 0,3 prosent gir et ekstra tap på 24,4 x 0,003 x kr 20 000 = kr 1 500. Et FS-tall som er 14,2 lavere der hver enhet har en verdi på 25 kr pr. årsku gir et tap på kr 25 x 14,2 x 24,4 = kr 8 600. I sum gir dette en ekstra verdi for de som er aktivt med i Kukontrollen på minimum ca. kr 65 000 pr. besetning, eller kr 2 600 pr. årsku. Med 60 årskyr vil dette utgjøre ca. kr 156 000. Dersom manglede kvotefylling skyldes kasta melk, vil ekstra verdi av Kukontrollen være ca. kr. 95 000 for gjennomsnittsbesetningen på 24,4 årskyr, eller kr. 3 900 pr. årsku, eller kr 234 000 for en besetning på 60 årskyr.Ikke rart at store besetninger i utlandet er nøye med produksjonsstyringa og bruken av kukontrollen. I tillegg ser vi at de besetningene som ikke får godkjent årsoppgjør også har feitere kyr ved slakting, noe som indikerer dårligere fôreffektivitet. De 2 600 eller 3 900 kronene pr. årsku er sannsynligvis lavere enn det reelle tallet.

Med andre ord: Medlemmene har mye igjen for å registrere opplysningene til Kukontrollen regelmessig og bruke Kukontrollen aktivt! Dette viser at Kukontrollen er et viktig grunnlag for å ha god styring på produksjonen. I tillegg kommer fordelene ved en god Kukontroll for hele fellesskapet i form av effektive avlstiltak og god dokumentasjon på de gode merkevarene norsk melk og meieriprodukter er og skal være.