Melkeproduksjon mest lønnsomt uten kraftfôr
For en økologisk mjølkeprodusent i Sverige gir fôring med kun grovfôr og korn bedre lønnsomhet enn å følge boka med grovfor og kraftfôr. Kanskje kan det samme gjelde for norske økologiske produsenter.
Frilansjournalist
er-mys@online.no
Rolf Spörndly er forsker og svensk guru på fôring av drøvtyggere. Han har vært med på mange interessante forsøk innen fôring og grovfôr. Nylig var han i Sarpsborg og holdt foredrag for melkeprodusenter.
Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) og forskningssjef Rolf Spörndly har gjort et storskalaforsøk over to år med lavkostmenyer til mjølkekyrne. Resultatet var overraskende. Avdråtten gikk ned, men ikke særlig mye. Og for de med økologisk produksjon gikk kostnadene mer ned enn inntektene. Økologisk mjølkeproduksjon i nabolandet er i øyeblikket betalt med SEK 4,79 pr. kg melk. Merpris på økologisk melk er normalt SEK 1,50. Mange har derfor lagt om til økologisk, men økologisk kraftfôr er svindyrt. Trenden blant dem som har lagt om er nå derfor å redusere eller kutte helt ut bruk av dyrt kraftfôr og proteinkonsentrat. Også svenske konvensjonelle mjølkeprodusenter har faktisk redusert på kraftfôrbruken som følge av forsøksresultatene til Spörndly.
Grovfôr + korn |
Grovfôr pluss kraftfôr |
|
|---|---|---|
Mjølk, kg EKM/dag |
30,2 |
32,4 |
Fettprosent |
4,22 |
4,17 |
Proteinprosent |
3,49 |
3,49 |
Celletall |
90 |
190 |
Vektøkning kg* |
5,2 |
36,9 |
*økning av vekt fra en til ti måneder ut i laktasjon
Det var fri tilgang grovfôr (beite fra mai til september). Kornet ble valset og var en blanding med omtrent like deler hvete og bygg og 25 prosent havre pluss 1 prosent melasse. Halvparten av fôret til kyrne var kraftfôr eller korn.
9 211 kg EKM uten kraftfôr
Han utførte et miniforsøk allerede i 2012/13 som viste at økoprodusenten fikk fire kroner bedre lønnsomhet pr. ku og dag ved kun å bruke valset korn (blanding av hvete, bygg og havre) i stedet for å kjøpe kraftfôr. En konvensjonell produsent tapte imidlertid på å gjøre det samme, men ikke veldig mye. I et nytt storskalaforsøk med over 50 kyr i 2014–2016 var resultatene enda litt gunstigere for økologisk mjølkeproduksjon uten bruk av kraftfôr. Melkeproduksjon gikk ned med sju prosent, eller fra 9 882 kg EKM til 9 211 kg EKM for hele laktasjonen. Og ni tonn melk pr. ku er det langt fra alle i Norge som klarer. Fett og proteinprosent var uforandret med korn i stedet for kraftfôr, men celletallet var faktisk lavere for kyrne som fikk bare korn. Det var både holstein- og SRB-kyr med i forsøkene. SRB-kyrne tålte lavkostdietten best.
Topp grovfôr en forutsetning
Noen ulemper følger imidlertid med en slik lavkostdiett. Kyrne øker ikke så mye i vekt og bruker ti dager lenger på å komme i brunst etter kalving. Omløp øker også noe. Men det er særlig holsteinkyr som blir mindre fruktbare. En klar forutsetning for å kunne kutte ut kraftfôr er også at en har et topp grovfôr.
– I Midt-Sverige betyr det slått senest første uka i juni, sier Spörndly. I forsøket var det 14,8 prosent råprotein i grovfôret i første forsøksår og 12,6 prosent i det andre forsøksåret. Året med 14,8 råprotein var det nesten ikke forskjell i avdrått mellom kyr som fikk kraftfôr og dietten med bare korn. – Storfe og melkekyr er veldig robuste dyr og kan produsere på et høyt nivå selv om ikke fôrrasjonen er optimal. I et kjent forsøk i Finland rett etter krigen ga kyr brukbar avdrått kun med avispapir og potet på menyen i tillegg til gras, forteller Spörndly.