Kos eller kaldt?

Fjøsmiljø er et stadig tilbakevendende tema. Tørt, rent og trekkfritt miljø gir friske kalver som vokser godt.

Tekst og foto:

Ola Stene

Fagleder storfe Felleskjøpet Rogaland Agder

ola.stene@fkra.no

Bilde nummer 1. Kattene og kalvene har søkt sammen for å dele på varmen - et signal på at fjøsklimaet til disse kalvene ikke er optimalt.

Bilde nummer 1 viser en kalv som har besøk av to fjøskatter, og vi skimter også en kalv til i høyre billedkant. Bildet i seg sjøl er kanskje ikke brilliant rent fototeknisk, men som hverdagsbilde på sosiale medier ville det sikkert nok ha generert både likes og pumpende røde hjerter. Men kynikerne av oss tviler på at «love is in the air», snarere tvert imot. Lufta er heller kald, fuktig og ganske rik på bakterier. Kattene og kalvene har søkt sammen for å dele på varmen. Det er jo for så vidt koselig, men det er samtidig et signal på at fjøsklimaet til disse kalvene ikke er optimalt. Rå og sirkulerende luft gir høgt smittepress og risikoen for diare og luftveisproblemer er høg. Store husdyrrom med høg dyretetthet gir gjerne slike utfordringer.

Lunt mikroklima

Bilde nummer 2 viser en situasjon som er mye bedre. Her er det lyst, tørt og rent og det er laget et tak over som gir et eget lunt mikroklima i kalvebingen. Taket kan felles opp hvis det blir for varmt. Vitale kalver med god tilvekst legger grunnlaget for godt kvigeoppdrett og mer mjølk i første laktasjon.

Mer harselas med likes og sånn

Med ujevne mellomrom deles bilder av kyssende kalver i ulike varianter. Gjerne to små kalver i nabobokser som er blitt kjærester. Beklager, men dette er heller ikke ekte kjærlighet. De har sannsynligvis raskt drukket opp et mål med mjølk og finner en felles løsning for å få dekt sugebehovet. Ta det heller som et hint om å tildele mjølk fra bøtte med smokk. Eller kanskje sette opp ei smokkeflaske med kraftfôr, slik at behovet for å suge samtidig kan venne kalvene til å ete kraftfôr.