Mastittbakterienes verdenssuksess

Over 130 mikrobielle arter er beskrevet som årsak til mastitt hos melkeku, men likevel er det en håndfull bakterier som går igjen som vanligste årsak. Med noen unntak og tilpasninger er disse artene de samme over hele verden.

Marit Smistad

Veterinær/nærings-stipendiat Tine Mastittlaboratoriet

marit.smistad@tine.no

Liv Sølverød

Veterinær Tine/leder Melkelaboratoriene TRM

liv.solverod@tine.no

Til tross for store forskjeller i driftssystem og håndtering av mastitt mellom ulike land og verdensdeler, så er det stort sett de samme bakteriene som har suksess med å etablere seg i melkekufjøs. De fire store årsakene til klinisk mastitt i Norge er S. aureus, E. coli, S. dysgalactiae og S. uberis – se figur 1.

Figur 1. Bakteriene som oftest var årsak til klinisk mastitt i Norge i 2019.

Kilde: Årsrapport Helsekortordningen

Hvorfor er S. aureus-infeksjoner så vanlig?

S. aureus-infeksjoner er vanligere i Norge og Sverige enn i mange andre land, og det er uvisst hvorfor det er slik. Mulige årsaker er at vi fortsatt har mange båsfjøs eller at vi er mer forsiktige med antibiotikabehandling. Denne bakterien liker seg også godt i sår, og forekomsten av hasesår er forholdsvis høy i de vanligste oppstallingssystemene vi har i Norge og Sverige. Forekomsten av smittsom mastitt (Str. agalactiae) er redusert betraktelig i europeiske land på grunn av systematisk bekjempelse, mens dette fortsatt er den dominerende årsaken til mastitt i Asia og Afrika.

Antibiotika-strategien påvirker

Antibiotika-strategien påvirker bakteriepanoramaet. Utstrakt bruk av antibiotika bidrar til å redusere forekomsten av de smittsomme mastittbakteriene. Men en ser da at miljøbakteriene, som S. uberis og E. coli, får økt betydning. Land som har hatt utstrakt bruk av antibiotika og spenedesinfeksjon som strategi for å kontrollere mastittbakteriene har nå begynt å vise interesse for de nordiske landenes selektive strategi for sintidsbehandling.

Driftssystem har betydning

Med nye driftssystem og modernisering av melkeproduksjon skapes nye forhold i fjøsene. I de tørre båsfjøsene har stafylokokkene hatt et fortrinn, mens det er generelt mer fuktighet og kontakt med avføring i løsdriftsfjøs. I Norge øker streptokokkene jevnt og trutt som årsak til subklinisk mastitt (Figur 2), og det er sannsynlig at dette øker i takt med at flere går over til løsdrift.

Figur 2. Bakteriene som oftest var årsak til subklinisk mastitt i Norge i 1999–2017.

Kilde: Årsrapport Helsekortordningen

Selektiv sintidsterapi effektivt mot S. aureus

Til tross for streptokokkenes inntog i norske melkekufjøs, så troner fortsatt stafylokokkene høyest på lista som årsak til subklinisk mastitt. KNS-bakteriene som gruppe er vanligste funn i subklinisk mastitt over store deler av verden. Men S. aureus holder fortsatt stand som en veldig viktig årsak til mastitt hos norske melkekyr. Kokkekuppet, et stort prosjekt utført i Norge på 2000-tallet, viste at forekomsten av S. aureus kan reduseres betraktelig ved å innføre selektiv sintidsterapi, det vil si behandling av suksesskyr med smittsomme bakterier ved avsining. Mange produsenter har fortsatt mye å hente på å flytte fokus til avsining av kyr med geometrisk middel over 100 000 celler/milliliter. Dette er det tidspunktet S. aureus-infeksjoner lar seg behandle. Venter man til de får høyt og ustabilt celletall over tid, eller til de får klinisk mastitt, har man ofte dårlig effekt av behandling av disse.