De feiteste kyrne i båsfjøs med høy ytelse

Mange kyr er alt for feite ved kalving allerede som 1.kalvere. Vi har undersøkt status i de første besetningene som har fått installert automatisk holdvurdering. Ikke overraskende ligger hovedtyngden av kyrne mellom 3,6-3,8 i registrert holdpoeng ved kalving. Samtidig ser vi at det er kun 23 prosent av kyrne med hold 3,5 og lavere ved kalving, mens det er hele 24 prosent som er registrert som overfeite (hold 4 og høyere) ved siste kalving. Ut fra det litteraturen sier oss om ønsket hold ved kalving, representerer disse kyrne et problem. Dels i forhold til fôropptak og evne til å holde oppe melkeproduksjonen i seinlaktasjon, men også i forhold til nedsatt fruktbarhet og økte helseutfordringer.

Holdet ved kalving har betydning

Vi vet av utallige forsøk og undersøkelser fra inn- og utland, at kyr som er feite når de kalver har lettere for å mobilisere energi fra egne fettreserver framfor å øke fôropptaker, når energibehovet øker i takt med mjølkeytelsen, enn sine medsøstre i normalt hold. Er det så mulig å finne igjen denne effekten i datamaterialet fra besetningene med automatisk holdvurdering (BCS).

For å se om vi kunne finne holdepunkter for påstanden om at feite kyr ved kalving sliter mer med å opprettholde ytelsen utover i laktasjonen, plukket vi ut besetninger i hver sin ende av holdskalaen.

Mer «utholdende» laktasjonskurve i «magre» besetninger?

Besetningene med de feiteste kyrne hadde i gjennomsnitt 4,02 i hold ved kalving, mens for besetningene med de magreste kyrne viste holdet 3,63. I besetningene med de feiteste kyrne var over 60 prosent av kyrne overfeite (4 eller mer i hold) ved kalving, mens det var kun 5 prosent av kyrne som hadde normalt hold (3,5 eller lavere). Blant besetningene med de magreste kyrne var til sammenligning kun 10 prosent overfeite, mens 37 prosent var i normalt hold. Resultater fra Tine Produksjonskontroll Mjølk hvor laktasjonskurvene for alle kyr i 2. laktasjon i besetningene ble brukt som mal for å beregne kyrnes utholdenhet til å melke gjennom laktasjonen. Toppytelsen og når den inntreffer (DIM Topp) ble sammenstilt med ytelsen mot slutten av laktasjonen og tilsvarende når kyrne sines (DIM Bunn).

Det var ikke veldig stor forskjell og få besetninger i hver kategori er ikke nok til å vise noen sikker statistisk sammenheng. Resultatet viser dog at besetningene med de feiteste kyrne ved kalving kan vise til en utholdenhet på 92,1. Det vil si at for hver 30 dagers periode (mellom to kontroller) faller ytelsen i gjennomsnitt med ca. 8 prosent fra toppytelsen mot sining. Tilsvarende reduksjon for besetningene med de magreste kyrne var 7 prosent. Her må det mer data til før vi kan vise tydeligere og sikrere resultater, men dette er virkelig spennende!

Hvordan endre holdet ved kalving

Det å skulle endre holdstatus i en besetning er langt fra noen enkel oppgave. Mange faktorer spiller inn. Det kan ha mye med fôringa å gjøre, og de fleste tenker nok at det handler om å gi litt mindre kraftfôr og slanke kyrne på den måten. Det er mulig, men det krever gjerne flere laktasjoner å slanke kyr. Utfordringen er ofte at om kyrne i utgangspunktet er overfeite ved kalving, vil mjølkeytelsen falle relativt mye ved redusert fôrstyrke. Resultatet blir at kyrne har veldig lett for å legge på seg igjen utover i laktasjonen og fram mot neste kalving. Det beste startpunktet for å endre holdet er som regel å starte med oppdrettet og sørge for at i alle fall ikke kvigene som kalver for første gangen er feite. Det innebærer at kalveoppdrettet har vært bra og at kvigene har hatt god tilvekst fram til de er store nok for inseminering. Sørg for å tilpasse fôrstyrken fram til de skal kalve, slik at de utvikler seg godt, men uten å bli feite.

Unngå holdøkning i sinperioden

Så gjelder det å velge en fôringsstrategi som holder et jevnt hold gjennom laktasjonen slik at kyrne ikke er feite ved avsining. Sinkyrne er ofte en forsømt gruppe i mange fjøs. Selv om sinperioden er en meget begrenset periode av kyrnes laktasjonssyklus, vil for sterk fôring i denne perioden gjøre uopprettelig skade mot inngangen til en ny laktasjon. Normalt grovfôr beregnet for mjølkekyrne gitt til sinkyr, gir normalt minst 25 prosent overfôring med energi hver dag. Starter i tillegg opptrapping med kraftfôr lenge før kalving, blir det fort feite kyr av slikt.

Ikke bare fôring

Selv om fôringa naturlig nok er en vesentlig del av bildet når det gjelder holdutvikling i besetningen, vet vi at også andre faktorer spiller inn. Helseutfordringer som i sin tur reduserer ytelsen, kan lett gjøre enkelte kyr feitere enn nødvendig. Problemer med fruktbarhetsarbeidet, vil ofte medføre ekstra lange laktasjoner som også vil gi økte utfordringer i forhold til hold. Vi ser også at miljøfaktorer, bygningsløsninger og ikke minst tekniske og driftsmessige forhold kan ha svært stor betydning.

Målinger av fôreffektivitet kan være et nyttig hjelpemiddel

Fôreffektiviteten skal ikke være høyest mulig. Vi sier gjerne at fôreffektiviteten har sitt optimum omkring 1,5 kg EKM per kg tørrstoff ved gjennomsnittlig 150 laktasjonsdager. Da er det som regel godt samsvar mellom beregnet energibehov og energibehovet rasjonen representerer.

Det kan være fristende, særlig i tider hvor det prates mye om å kunne levere alt man kan for å fylle kvota, å gi på litt ekstra i fôringa. Overdreven bruk av kraftfôr gir ofte feite kyr og følgefeil inn mot sining/ kalving og det blir fort en ond sirkel. Da er det spesielt viktig at man vurderer effekten av de tiltakene man setter inn nøye. Målinger av fôreffektivitet kan være et nyttig hjelpemiddel for å vurdere effekten av økt fôrstyrke, kanskje også økt fôropptak og sist men ikke minst økt fôrkostnad. Overfôring over tid vil uten tvil skape trøbbel i form av at mange av kyrne i besetningen vil legge overskuddsenergien og proteinet «på kroppen» og det gir ofte mer problemer enn gevinst. God fôrplanlegging og jevnlig evaluering kan derfor spare både kua, miljøet og lommeboka for unødvendige belastning.