Reportasje

Norsk melkebruk sett fra utlandet

Den irske landbruksjournalisten Chris McCullough har lagd denne reportasjen for blant annet det britiske fagbladet Dairy Farming.

Chris McCullough

Journalist

belfastjourno@gmail.com

Oversatt av
Rasmus Lang-Ree

Bjørnhild Vigerust ble eier av familiegården i 2018.

Foto: Privat

Omlegging av drifta av NRF-besetningen har gjort at en ung kvinnelig melkebonde kan møte den økte etterspørselen etter meieriprodukter i Norge. Covid-19 har ført til at norske forbrukere har handlet nærmere der de bor og økt etterspørselen etter lokale produkter. Forholdstallet ble økt, og det passet utmerket for 33 år gamle Bjørnhild Vigerust som tok over familiegården i 2018.

Sommermelk

Økningen i forholdstall har fått Bjørnhild til å legge om til å produsere mer melk gjennom sommeren, da etterspørselen etter sommermelk også har økt i samme takt.

- Gården vår ligger 550 meter over havet nær kommunesenteret Dombås i de sentrale fjellområdene i Norge, sier Bjørnhild. – Jeg er syvende generasjon på gården og tok over etter min far, som nå snart er pensjonist, i 2018. Jeg møtte mannen min Bjørn Grjotheim fra Lom(30) i 2017 og vi driver begge gårdene våre sammen der jeg er bonde på heltid og han er entreprenør i tillegg.

61 melkekyr

Til sammen høster de ca 540 dekar på eid og leid jord i begge kommunene. I fjøset er det 61 NRF-kyr som melkes i DeLaval-roboten i snitt tre ganger i døgnet. I tillegg kommer 10 sinkyr, 30 kviger, 60 kalver og 18 okser for kjøttproduksjon. Avdråtten er 8 208 kg pr. ku og år med 4,37 prosent fett og 3,43 prosent protein.

- De fleste kyrne kalver om våren og sommeren, forteller Bjørnhild. – Både kyr og kviger kommer ut i midten av mai og kan gå ut og inn som de vil helt til september eller oktober da det blir kaldt og kan komme snø. Vi bruker bare semin siden mannen min er eierinseminør så vi er ikke avhengig av å tilpasse oss kjøreruta til veterinæren. Melka selges til Tine, det største meieriselskapet i Norge som er et samvirke med 9 000 eiere. Den gjennomsnittlige melkeprisen er vel 5 kroner (0,42 pund) pr. liter.

Kort vekstsesong

Kyrne fôres med 30 prosent kraftfôr og rundballer. Det blir kun dyrket gras på gården på grunn av det kalde klimaet og den korte vekstsesongen. I Norge skaper den korte vekstsesongen problemer med å få nok gras til vintersesongen. Kvaliteten kan variere på grunn av lange perioder med regn.

Mange melkebønder her i området og ellers i landet avsiner kyrne og lar de få bruke ferien sin på våre flotte fjellbeiter. Dette skaper imidlertid underdekning av melk om sommeren, og Tine tilbyr derfor en høyere melkepris i denne perioden.

Dette er grunnen til at Bjørnhild planlegger inseminasjon og kalvinger for å produsere så mye melk som mulig i disse månedene med høy pris, men det betyr at noe av arealet må brukes til beiter. Uten melkeproduksjon om sommeren kunne Bjørnhild høstet gras på disse arealene og brukt fjellbeitene til kyrne.

Avdråtten er på 8 208 kg med 4,37 prosent fett og 3,43 prosent protein.

Foto: Bjørnhild Vigerust

Endret matmarkedet

Pandemien har endret matmarkedet i Norge. Med importrestriksjoner og stengte grenser mot Sverige har etterspørselen etter norskprodusert mat økt.

- Du kan si at vi bønder endelig blir satt pris på og oppfordret til å produsere så mye melk som vi kan, sier Bjørnhild. - Det er litt trist å tenke på at det måtte en pandemi til for å få forbrukerne til å forstå verdien av vår egen matproduksjon.

Ny teknologi og nytt utstyr spiller en sentral rolle i driften av Bjørnhilds gård. Hun bruker et automatisert fôringssystem med en TKS kombikutter og båndfôring fra Reime. Det brukes en minilaster til å fôre kalver og okser.

- Selv om vi har investert mye i bygninger og ny teknologi er ikke alt automatisert. Jeg liker å bruke tid med kyrne og sørge for at de har det bra, sier Bjørnhild.

Minilasteren er en høyt verdsatt maskin på gården og brukes til alle slags oppgaver i tillegg til fôring. Melkeroboten er oppgradert med holdvurderingskamera for å øke fôreffektiviteten, øke melkeproduksjonen og bedre dyrehelsen. DeLaval smartport ble installert i 2009, og med en SmartGate selekterngsgrind får vi en smidig og stressfri kutrafikk i fjøset.

- Snart skal vi også installere Lely Discovery møkkskraper som vil gjøre pyntingen lettere og forhåpentligvis sørge for at klauvene holder seg tørre og friske.

Økt ytelse og komfort

Når hun ser framover håper Bjørnhild å få opp ytelsen på kyrne og øke ku-komforten i fjøset. Komfort for kalvene er også viktig. Kalvene går i en stor binge med mye strø, fri tilgang til melk i melkeautomaten og rikelig med høy/silofôr, kalvekraftfôr og vann.

Neste år planlegger Bjørnhild og mannen Bjørn å bygge en utvendig luftegård for kalvene der de kan være om sommeren. I tillegg planlegger de å dyrke korn i nabokommunen Lom. De nydyrker også areal for fôrproduksjon og beite.

Les mer om Bjørnhild og driften på Vigerust i Buskap nr. 8 i 2019 (buskap.no -> søk på Arbeidsglede motiverer til mer sommermjølk)