Alder, vekt og beitekvalitet

Med stor spredning på kalvingstidspunkt, rasesammensetning og stor variasjon i beitekvalitet er det helt naturlig at det blir sprik både i vekt og alder på leverte kalver. En ammekalv vil die kua 4–6 ganger om dagen, og vi kan anta et opptak av mjølk på 10–12 liter/dag. Den naturlige avvenningen skjer rundt 8–12 måneder, men praksisen er å avvenne kalvene tidligere. Oppfølging av tilveksten på kalven før avvenning gir mulighet for å sette inn tiltak der det er nødvendig for å levere en kalv av god kvalitet. Vi vet at beitekvaliteten går ned utover i sesongen, og beitet skal følges opp i løpet av sommeren. Kyr som mister hold og kalver som stagnerer i tilveksten er tydelige signaler om at kvaliteten på beitet ikke er godt nok. Flytting til nye beiteområder eller tilleggsfôring kan da være nødvendig.

Tilleggsfôring av kalven på beite kan opprettholde tilveksten der dyra er. Et kraftfôr som kan gis i fri tilgang, for eksempel Formel Kalv Intensiv, er en enkel løsning.

Avvenning av kalven

Selve avvenningsprosessen er en stor omstilling for kalven. Den blir utsatt for høgt stress, og mange endringer på kort tid. Dette kan gi negative effekter som redusert immunforsvar og økt risiko for sykdom, som igjen har en negativ effekt på den videre produksjonen.

Tidlig avvenning gir høgere stress hos kalven enn sein avvenning. Dette bør videre vurderes opp mot blant annet hold på mordyr, forberedelse til neste kalving, og tilgang på beite. Tilleggsfôring av kalven, enten med kraftfôr eller ved et bedre beite hvor kun kalven har tilgang, kan forsvare en seinere avvenning. Sammenlignet med mange andre land har vi en kort beitesesong, noe man må ta hensyn til når internasjonale råd vurderes.

Lønnsomhet i å tilleggsfôre kalven

Ser vi på variasjon mellom den beste 1/3 på tilvekst fram til 200 dager kontra den dårligste i storfekjøttkontrollen, så har de beste 1/3 omtrent 350 gram/dag høyere tilvekst enn den dårligste. Det betyr at de som ligger høyest i tilvekst avvenner en kalv som er 70 kg tyngre enn den dårligste. Salgsverdi på en oksekalv ved avvenning vil da ligge omtrent 2 500 kroner høyere, samt at disse kalvene også vil oppnå kvalitetstillegg slik at den totale verdiøkningen utgjør nærmere 3 500 kroner på en oksekalv. Er det en besetning som fôrer fram okser, vil besetningen med høye vekter ha et godt utgangspunkt for å fôre fram okser til slakt i sesongen med høyest pris og god klasse da de har utnyttet vekstpotensialet i unge dyr og gitt kalvene en god start. Kviger med høy avvenningsvekt vil lettere oppnå rett vekt til bedekning året etter. Sjansen for å få kalvingsproblemer eller utsatt kalvingsperiode blir mindre hvis du klarer å avvenne en stor og robust kvigekalv.

Fem råd for en vellykket avvenning

1. Planlegg avvenning i god tid. Kalven bør få tid til omstilling fra avvenning til flytting, enten inn til eget fjøs eller ved salg.

2. Sjekk at kalvene er friske før avvenning. Er det behov for behandling, er det en fordel om dette er gjort i forkant slik at kalven er sterk og motstandsdyktig

3. Tilby kalven ekstra fôr. Dette kan gjøres ved å gi kalven tilgang på et bedre beite hvor mora ikke kan gå, med mulighet for å gå tilbake til mora. Det kan også gjøres ved å tilby kalven kraftfôr i et kalvegjømme/kalveautomat på beite. Ved fri tilgang av kraftfôr må kalven vennes på først, ikke gå tom for kraftfôr og ha god tilgang på reint vann. Plasser automat på et sted hvor dyra naturlig vil oppholde seg, for eksempel i nærhet av vanntilgang. Gi litt i starten for å vekke interessen og øk deretter tilgangen. Ved bruk av kalvekraftfôr før beiteslipp vil kalvene kjenne igjen konseptet kraftfôr og ta kraftfôret raskere. Tilleggsfôring før avvenning tar bort en stressfaktor fordi kalven allerede er vant til kraftfôr før avvenning. I tillegg kan man forvente høgere avvenningsvekter, redusert risiko for sjukdom og en effektiv vekst i stedet for en tilbakegang i tilvekst i forbindelse med avvenning.

4. Avvenn kalven gradvis. Det er flere metoder som kan brukes. Kalv og ku kan skilles langs et langt gjerde som gir mulighet for kontakt. Det er viktig at det ikke er mulighet for ku og kalv å bryte gjennom gjerdet eller at kalven kan die. Et annet alternativ er å bruke neseflapp (Quiet Wean – se bilde) som hindrer kalven å die mens den går sammen med mora. Etter 5–7 dager kan ku og kalv separeres med betydelig mindre stress for begge parter. Begge metodene gir en gradvis brytning av båndet mellom ku og kalv.

5. Gjør en endring av gangen – for mye på en gang øker stressnivået og utsetter kalven for redusert helse og sjukdom. For eksempel er det best om kalven få være på området hvor kalv og ku har gått sammen, mens mordyret flyttes til et nytt område.