Til seters med melkeroboten
Lely-roboten hektes bak en traktor og noen timer senere er den moderne seterbudeia i full sving på Måsætra.rtasje
rlr@geno.no
I år dro Ragnhild Karset Gjermhus og Georg Magnus Heiberg til seters 9. juni og nå er det Lely-roboten som står for melkingen også der.
Ragnhild Karset Gjermhus og Georg Magnus Heiberg er en av tre melkeprodusenter igjen i Hamar kommune. De har bygd nytt fjøs med melkerobot hjemme på gården, men hadde ingen planer om å slutte med setringen på Måsætra. Som de første i Norge tar de med seg Lely-roboten på setra. Roboten er montert i en containerhenger med isolert sandwich i vegger og tak og hydrauliske hev/senk-hjul. Georg forteller at han hadde tenkt på transportabel melkerobot i flere år. Etter å ha lest om en som hadde bestilt en slik, tok han kontakt med Fjøssystemer. Roboten som var bestilt kom forresten aldri i bruk, men Georg ble invitert til Sveits og fikk se den transportable roboten i drift der.
Alle data ligger lagret i roboten slik at overgangen fra melking på gården til melking på setra går knirkefritt.
Hurtig forflytning
Siden det var debut i år, ble det en del ekstra montering og elektrikerarbeid før roboten var i virksomhet på setra. Til neste år tror ikke Georg det skal ta mer enn 4–5 timer fra siste kua er melket hjemme på gården til første kua melkes på setra. Etter en kjøretur på et kvarter kan hengeren rygges inntil fjøset på setra. Med hurtigkobling på alt som er av slanger og ledninger går det raskt å komme i gang.
Kyrne melkes foreløpig to ganger om dagen og kyrne slippes ikke ut på beite før siste kua har vært gjennom roboten.
Melker to ganger om dagen
Kyrne beiter på 200 dekar inngjerdet utmark som er delt opp i to nattbeiter og tre dagbeiter. På det lengste har kyrne 800 til 1000 meter å gå tilbake til setra. Kyrne samles for melking to ganger om dagen. Når siste kua er melket om morgenen slippes kyrne på dagbeite før de ropes inn igjen etter en tolv timers tid. Stort sett holder det å rope, men det kan skje noen kyr må hentes. Håpet er at det på sikt kan gå av seg selv med en smartport som styrer kyrne innom roboten før de kommer ut på beite igjen. Utfordringen er at kyrne kommer tilbake til setra i grupper, og når noen har melket ferdig og går tilbake til beitet følger også de kyrne som ikke har vært innom roboten med. Siden kyrne beiter på utmark tilleggsfôres det stort sett hele setersesongen. På hete sommerdager er imidlertid varmgang i fôret en utfordring.
Strømutfordring
På Måsætra er det inntakssikring på 50 ampere, og Fjøssystemer mente roboten ville kreve 60 til 70. Da el-leverandøren forlangte 500 000 kr (!) for økt kapasitet på inntak, forteller Georg at han fikk en kjenning i bransjen til å registrere strømforbruket. Registreringer over flere dager viste at det på det meste – som er under vask – krevdes 35 ampere. Dermed tok de sjansen og har ikke hatt problemer med strømforsyningen. Daglig leder i Fjøssystemer Andre Stenumgård sier til Buskap at den transportable melkeroboten vil fungere med 32 ampere sikring. Han sier videre et merprisen for å få en transportabel robot vil være 350–400 000 kroner.
Kyrne beiter på 200 dekar inngjerdet utmarksbeite delt opp i to nattbeiter og tre dagbeiter.
Setrer selv om melka går litt ned
Selv med litt tilleggsfôring går melkeproduksjonen litt ned når kyrne kommer på setra. Men som Georg sier: – Hadde vi ikke setret måtte vi hatt 100–150 dekar til beite hjemme på gården og da hadde vi måtte leid mer jord. På gården har Ragnhild og Georg bygd nytt fjøs, og det vil Buskap komme tilbake til i et senere nummer.