Fôring

Praktisk bruk av kamera for god holdstyring

Hvorfor det er viktig å få kontroll over holdutvikling i besetningen og hvordan vi kan bruke BCS-kameraet til å hjelpe oss med dette?

Line Bergersen

Rådgiver, Tine Rådgiving

Rikke Filseth Sandvik

Rådgiver, Tine Rådgiving

Anja Våg Skjold

Fagleder, Tine Rådgiving

anja.vag.skjold@tine.no

BCS/holdvurdering er nyttig å bruke i tillegg for å kunne utfordre enkeltdyr og utnytte opptakskapasiteten maksimalt i besetninger med god grovfôrkvalitet.

Foto: Rasmus Lang-Ree

I praktisk fôring bør man i tillegg til holdpoeng (Body Condition Score – BCS) også ta hensyn til vomfylde, gjødselkonsistens, pelsglans, bevegelighet og om kua ser frisk og kvikk ut.

Holdet kan selvsagt også vurderes manuelt og dersom dette gjøres regelmessig og brukes systematisk kan man oppnå samme resultat, med litt mer innsats. Holdutviklingen kan også indirekte følges med automatiske veiinger i melkeroboten.

Nytten av BCS

Tradisjonelt fôrer vi i Norge etter avdrått, enten reell eller forventet, som utgangspunkt for beregning av kraftfôrbehov til melkekyr. BCS/holdvurdering er nyttig å bruke i tillegg for å kunne utfordre enkeltdyr og utnytte opptakskapasiteten maksimalt i besetninger med god grovfôrkvalitet. Enda nyttigere kan BCS være i besetninger der kua ammer kalv, da vi ikke vet hvor mye kua melker, eller når vi har dyr som er syke eller av andre grunner har spesielle behov.

Bruk av BCS-kamera gir oss grunnlag til å avdekke raskt uforutsette endringer i fôrkvalitet og kan avdekke sykdom som gir nedsatt produksjon på besetningsnivå. Eksempler på dette er klauvlidelse og andre beinproblemer, jurhelse og brunst.

Unngå store holdendringer

Overfôring og underfôring av melkekyr kamuflerer ofte kyrnes predisponerte evne til å produsere godt. Store holdendringer gjennom laktasjonen og i sinperioden kan være en medvirkende årsak til helse- og reproduksjonsutfordringer som melkefeber, ketose, sur vom, klauvlidelser, tilbakeholdt etterbyrd, redusert eggkvalitet, inaktive eggstokker og cyster.

Ved hjelp av BCS-kamera kan vi kartlegge om dyra er i rett hold og i jevnt hold gjennom laktasjonen, slik at vi vet når tiltak bør settes inn; sinlegging, kalving, inseminering eller andre sensitive perioder.

Ved inseminering kan BCS synliggjøre når kua kommer i energibalanse og er klar for å ta kalv. Å inseminere ved store holdtap er ikke hensiktsmessig. I kombinasjon med Repro (dataprogram til VMS-melkerobot) kan BCS-verdi være et godt hjelpemiddel til å forklare ulike individuelle forskjeller og progesteronkurver.

Praktisk bruk av BCS

Systemet må brukes jevnlig i egen besetning for å forstå hvordan dyra fungerer. Hvis målet er å endre det generelle holdet i en besetning, må det gjøres over tid, opptil 1–2 år. Man bør også kjenne til kuas grunnleggende metabolisme for å velge riktig taktikk og hvilke tidspunkt som er avgjørende for å få effekt av endringer. Det må opprettes en rapport som kartlegger strategiske punkter for hold og holdendring og som plukker ut dyr som til enhver tid skal vurderes.

I mange besetninger viser BCS-kameraet at kvigene er for feite ved innkalving

Hyppige målinger

Hyppige holdmålinger med holdtrend på andre og fjerde laktasjonsuke gir et raskere bilde av holdutviklingen og vi kan tidligere justere for en overvurdering eller undervurdering av fôrrasjonen. BCS-kamera er et objektivt øye inn i besetningen og kan være et svært viktig verktøy i dialog med rådgiver. Rådgiver ser realitetene og kan lettere følge opp besetningen til rett tid. Utviklingen av holdet i en besetning kan for eksempel avsløre at grovfôrkvaliteten er bedre/dårligere enn forventet eller at grovfôropptaket er bedre eller lavere enn bereknet.

Bruk av BCS-kamera i praktisk besetningsstyring

Evaluering av kvigeoppdrett

Det vanligste er at kvigene kommer inn i kuavdelingen der BCS-kameraet er montert rett før kalving eller ved kalving. Holdopplysningene vi får fra BCS-kameraet forteller om kvigene er i rett hold ved kalving. I mange besetninger viser BCS-kameraet at kvigene er for feite ved innkalving. Neste steg bør da være å se på hvilke tiltak som skal iverksettes for å få store og robuste kviger, som ikke er for feite ved kalving. Det kan også avdekkes om det er store variasjoner i hold på kviger ved kalving, for eksempel at de som kalver om høsten er litt tynne etter beiteperioden, mens de som kalver fra januar og utover er for feite. Det kan hjelpe oss å ta gode avgjørelser om beitelengde, fôrrasjon og opptrapping før kalving.

Evaluere sinkurasjon

Hvis sinkyrne går atskilt fra mjølkekyrne, noe vi på det sterkeste anbefaler, har vi to målepunkt for å evaluere om vi har rett styrke på sinkurasjonen; hold ved avsining og hold ved kalving. Målet for sinperioden er at holdet skal være stabilt. Ønsket hold ved avsining/kalving på 2.kalvere og eldre er 3 til 3,5. 1.kalvere kan gjerne være litt rundere ved kalving.

Fôring etter hold fremfor melkemengde

Med en planlagt BCS-strategi kan vi overvåke og justere grupper eller enkeltindivid ved å evaluere BCS-verdi opp mot ytelse og fôrstyrke med jevnlig/månedlig evaluering. Fôrplanene som er utarbeidet bør angi et passende testnivå av kraftfôr for planlagt avdrått for de ulike dyregruppene basert på grovfôrkvalitet og fôrtilgang.

Fokus på dyr i sensitive perioder

Ved store besetninger kan man bruke ulik filtrering for å få mest fokus på dyr i sensitive perioder. Da har vi mulighet til å fange opp kyr som av ulike årsaker raskt taper hold eller kyr som er på vei til å bli feite. Den første måneden etter kalving setter vi da alle dyr på et testnivå, i denne perioden ønsker vi en forsiktig opptrapping av kraftfôr slik at grovfôropptaket blir størst mulig.

Etter 30 dager vurderes hold og holdutvikling. Øk kraftfôrmengden utover det fôrtabell tilsier, eller skift til gruppe med høyere kraftfôrmengde for kyr som trenger ekstra energi grunnet lavt holdpoeng og/eller stort holdtap.

Friske kyr i normalt hold er ofte effektive individer med et godt grovfôropptak. Våg å utfordre kyrne på grovfôropptak, selv om de melker godt, dersom du har nok og godt grovfôr.

Slanking av feite kyr

For feite kyr ønsker vi å starte prosessen med slanking tidlig i laktasjonen og før 90 dager, ved å redusere kraftfôret og stimulere til økt grovfôropptak. Dette er avgjørende for at de faktisk melker av holdet og ikke bare faller i melkemengde når vi reduserer kraftfôret.

Store holdendringer gjennom laktasjonen og i sinperioden kan være en medvirkende årsak til helse- og reproduksjonsutfordringer som melkefeber, ketose, sur vom, klauvlidelser, tilbakeholdt etterbyrd, redusert eggkvalitet, inaktive eggstokker og cyster.

Foto: Eva Husaas

Jo tidligere i laktasjonen man strammer inn på kraftfôret, jo bedre ser kyrne ut til å kompensere for energitapet. Jo lenger ut i laktasjonen kua kommer vil kompensasjonsevnen avta og man ser oftere en produksjonsnedgang om man er for sent ute med å trappe ned i kraftfôr.

Man kan også med fordel øke nedtrappingshastigheten ved en slik tidlig nivåendring, for å komme raskere til målet og unngå en for lang overfôringsperiode. Slanking er negativt på melkeproduksjon, helse og fruktbarhet, og bør helst kun forekomme gjennom én periode i dyrets liv. Vi foretrekker en laktasjon, men det kan kreve flere laktasjoner å slanke ei feit ku. Det viktigste er at slankingen skjer jevnt og gradvis og ikke som jojoslanking, der de raser opp i hold igjen så snart de kommer i en annen binge (les sinkufôring).

Videre bør hele besetningen evalueres månedlig, slik at man kan plukke opp kyr som bør endre nivå og til slutt sines av i rett hold. På noen kyr vil man måtte redusere kraftfôr senere enn foretrukket og man bør da være mer forsiktig med nedtrappingshastigheten.

Evaluering av fôrstyrke, fôringsinnstillinger og fôringsstrategi

En ideell holdkurve er at kyrne kalver inn i ønsket hold, tar av inntil 0,5 holdpoeng etter kalving og at de så legger på seg dette 0,5 holdpoenget gradvis fram mot neste kalving. Det er viktig å komme tidlig i gang med justeringer på foringa dersom kyrne taper eller øker holdet.

Over tid vil noen ineffektive kyr vise seg ved å legge på seg fett istedenfor å produsere melk. Men en vel så ineffektiv ku, er ei som krever mye mat for å opprettholde kroppsmasse og produksjon. Fôring etter BCS gjør det enklere å fôre ulike raser rett innen samme besetning. BCS kan også være et nyttig verktøy for å treffe riktig slaktekvalitet.

Som et resultat av rett fôrstyrke til riktig tid vil kyrne selekteres for sin fôreffektivitet gjennom laktasjonen og BCS vil kunne fungere som en kvalitetskontroll på om fôringsstrategien i de ulike gruppene fungerer over tid!