Fôrutnyttelse og fôropptak

Variasjon i grovfôrkvalitet vil ikke bare påvirke dyras prestasjoner målt i melkeytelse eller tilvekst. Grovfôrkvaliteten har stor betydning for hvor stor andel grovfôr dyra kan utnytte i totalrasjonen. Ofte er fordøyeligheten av grovfôret begrensende for produksjonen. I tillegg vil også kraftfôrandelen påvirke grovfôrutnyttelsen. Det handler om å finne den optimale balansen hvor drøvtyggerne våre virkelig får vist hva de er gode for. God produksjon med høy grovfôrandel er ikke bare bra for lommeboka, men også best for dyra.

Loven om avtakende merutbytte

Næringsverdien i grovfôret er langt fra en konstant størrelse. Det skulle man kanskje tro når man leser analysebeviset. Så enkelt er det dessverre ikke. Grovfôrets sanne verdi kommer først til uttrykk når det settes sammen til en totalrasjon.

Loven om det avtakende merutbytte gjelder i fôrplanlegginga som ellers i naturen. Etter hvert som fôrstyrken i totalrasjonen økes, vil det gi positivt utslag på produksjonen og effektiviteten opp til et visst nivå. Går vi over dette nivået, vil effekten av å sette til ekstra energi i form av kraftfôr gradvis avta. Dyra vil utnytte både energien og proteinet i rasjonen dårligere. Typisk for drøvtyggerne våre er at effektiviteten i vomma går ned. Mesteparten av energien og proteinet en drøvtygger får i seg fra fôret, er et resultat av vomgjæringa. Hvor mye dyret klarer å hente ut av fôrmidlene som inngår i totalrasjonen vil være helt avhengig av om vomma fungerer optimalt. Ikke av hva som står i fôrtabellen eller på analysebeviset.

Enkelte vil oppleve at ytelsen ­faktisk kan øke når kraftfôrmengden reduseres og grovfôrkvaliteten er ­veldig god

Ta ut potensialet i grovfôret

Skal en høyest mulig andel av produksjonen baseres på grovfôr, trengs først og fremst rikelig grovfôr med høy fordøyelighet. Et sted mellom 75 og 80 prosent av det organiske innholdet i grovfôret må være fordøyelig (OMD på analysebeviset). Dette er ikke situasjonen for alle! Det som er felles for alle er å utnytte det grovfôret en har best mulig. Dette gjøres gjennom rett fôring.

Det nytter ikke å satse på å øke grovfôrandelen om fordøyeligheten er for lav. Da vil produksjonen gå ned, det er enkel matematikk. Som tidligere nevnt nytter det heller ikke å tro på at grovfôrandelen skal øke noe særlig, hvis ikke kraftfôrstrategien endres. Det blir som med høna og egget, hvem kom egentlig først?

Du vil aldri kunne finne ut hva som var det egentlige potensialet av det gode grovfôret etter en god høstesesong, uten å redusere kraftfôrtildelinga først. Men hvor mye og hvordan er det neste spørsmålet. Da er en representativ surfôranalyse god å ha som et utgangspunkt.

I Tine brukes fôrplanleggingsverktøyet OptiFôr basert på NorFor-systemet. Det vil gi en rettesnor for hvor mye grovfôr dyra vil kunne ta opp og behovet for kraftfôr for å nå produksjonsmåla dine.

Følg med på responsen

Selv om fôrplanleggingsverktøyene våre har blitt veldig gode, gir de ikke nødvendigvis fasiten for dine fôrmidler, dine dyr i ditt fjøs på akkurat din gård. Det kan være mange faktorer som spiller inn, ikke bare det som har med dyr og fôr å gjøre. I tillegg er mange av oss er slik anlagt at vi gjerne vil legge inn litt god sikkerhetsmargin i planene og holder oss godt på den sikre siden. Følges slike planer blindt, kan det bli en begrensning for å oppnå de beste resultater.

Enkelte vil oppleve at ytelsen faktisk kan øke når kraftfôrmengden reduseres og grovfôrkvaliteten er veldig god. Det er jo vitnesbyrd godt nok om at kraftfôrnivået har vært altfor høyt i forhold til gjeldende grovfôrkvalitet.

Det handler derfor om å følge nøye med både på dyr, gjødselkonsistens og ikke minst melka i tanken eller om tilveksten er som den skal. Er alt i orden kan en muligens gå enda et skritt lenger og se hva som skjer?

Mål surfôropptaket

Når du reduserer kraftfôret og ytelsen holder seg oppe, vil det si at grovfôrandelen i rasjonen øker og at en større andel av både energi og protein dyra trenger hentes fra omsetninga av grovfôret i vomma. Har du gjort beregninger på forhånd som viser at det kan gå an, så er det veldig tilfredsstillende å se at det faktisk går som planlagt.

Det kan også være interessant å prøve å måle hvor stort grovfôropptak dyra faktisk har for å sjekke om det stemmer med fôrplanen, men ikke minst for å ha kontroll på grovfôrforbruket i forhold til mengde tilgjengelig. Det er ikke så vanskelig, det handler om å tilpasse metode etter forholdene.

Har du vekt og kan veie grovfôret er det selvsagt en stor fordel. Noen har fordelen av å kunne veie inn alt fôret de bruker i fôrblanderen. Rundballer eller silohiv kan rimelig enkelt veies enten med en påmontert vekt eller enda enklere med vektindikasjon i lasteren.

For å få et så godt mål som mulig er det greit å måle i alle fall over et par tre døgn og for mindre besetninger kanskje ei hel uke. Prøv etter beste evne å finne ut hvor mye grovfôr dyregruppene du er interessert i å måle, eter i snitt per døgn.

For grovfôr er det ikke nok med bare kilo, ettersom tørrstoffinnholdet kan variere må du finne tørrstoffinnholdet. Ta noen never med fôr bortover hele fôrbrettet foran dyra like etter utfôring, bland det godt sammen og vei opp en mengde som du tørker helt til vekta av prøven er stabil. Da har alt vannet dampet bort og du sitter igjen med tørrstoffet. Del så vekta til slutt med vekta du starta å tørke med og du har bestemt tørrstoffprosenten.

Kraftfôr etter grovfôrkvalitet

Det enkleste og dessverre mest vanlige er nok å tildele kraftfôr etter melkeytelse eventuelt tilvekst hvis det gjelder okser. Det vi forsøker å si med denne artikkelen er at vi må endre på denne praksisen og i langt større grad tilpasse kraftfôrmengden også etter grovfôrkvaliteten. Gjør vi ikke det går vi glipp av alle de positive effektene mer og bedre grovfôr vil ha.

Det viktigste er å sørge for riktig balanse mellom grovfôr og kraftfôr, både mengde og ikke minst type. To kraftfôrslag kan også være en stor fordel, spesielt når grovfôrkvaliteten er god.

Kontrollmål grovfôropptaket

Det er ikke nødvendigvis så vanskelig som man tror. De fleste har muligheter til å skaffe seg rimelig god oversikt over hvor mye grovfôr melkekyrne eter i løpet av ei uke. Beskrivelse finner du i ramma.

Enkelte vil oppleve at ytelsen faktisk kan øke når kraftfôrmengden reduseres og grovfôrkvaliteten er veldig god

Hvor mye grovfôr eter kua

• Ei gjennomsnitts NRF-ku på et gjennomsnittlig norsk surfôr og med norsk standard kraftfôrtildeling på ca. 9 kg i gjennomsnitt, vil ete ca. 12 kg TS (tørrstoff) surfôr (kontrollregnes i Tine OptiFôr med siste gjennomsnitt fra Kukontrollen).

• Har du både mer og bedre grovfôr enn du pleier etter en for mange svært god høstesesong, er det ingen grunn til å nøle.

• Ta ut en eller helst flere representative prøver av årets grovfôravling

• Bruk Tine OptiFôr selv eller søk hjelp fra en fôringsrådgiver for å finne ut riktig kraftfôrnivå

• Tilpass kraftfôrmengden og type etter grovfôrkvaliteten

• Følg nøye med på produksjonsresponsen, husk å korrigere for dager i melk

• Mål gjerne grovfôropptaket for å se om det stemmer med beregningene for sikkerhets skyld.

Belønningen vil komme som redusert kraftfôrandel (kg kraftfôr per 100 kg EKM, rest fôrbehov utenom individuelt kraftfôr).

Når en tar en kjapp titt på listene over de mest høytytende buskapene (listene er publisert i Buskap nr 2/2021) viser de tydelig at det ikke er høy kraftfôrandel som er løsningen for å oppnå høy produksjon. Ikke dermed sagt at alle bør sette seg mål om høyest mulig ytelse. Vi tror likevel at mange av dem som prøver og har prøvd å øke ytelsen har erfart at det er vanskelig uten å forbedre grovfôrkvaliteten.’

I langt større grad ­tilpasse kraftfôrmengden også etter grovfôrkvaliteten

Dobbelt ille

I tabell 1 ser vi at med rasjon A og C er kraftfôrmengden optimert ut fra aktuell surfôrkvalitet og best mulig vombalanse. Med den valgte ytelsen og øvrige kuforutsetninger, blir det i rasjon A umulig å få 100 prosent utnytting av grovfôret. For å dekke næringsbehovet, må kraftfôrnivået noe over det som gir optimal vomfunksjon. I rasjon B får kua samme surfôrkvalitet som i C, men kraftfôrmengde som i rasjon A. Dette gir to effekter: 1) Lavere surfôropptak og 2) dårlige utnyttelse av surfôrtørrstoffet.

1) Med rasjon B vil kua ete 0,8 kg mindre surfôrtørrstoff per dag enn med rasjon C. Dette utgjør 244 kg tørrstoff i løpet av en laktasjon som tilsvarer 1 og 1/3 rundball. Med 30 kyr blir det 40 rundballer i året.

2) I rasjon B utnyttes bare 5,8 MJ i hver kg med surfôrtørrstoff, mot 6,5 MJ i rasjon C. Hadde kua greid full utnyttelse av surfôret også med rasjon B, ville forbruket blitt redusert med over 10 prosent. Dette tilsvarer om lag 2 rundballer per ku i året – 60 rundballer med 30 kyr. Hvor har så den uutnyttede næringsverdien blitt av? Den finner vi igjen i dels i gjødselkjelleren og dels på ku-ryggen (hold). Begge deler er dårlig anvendelse og må kompenseres med kraftfôr.

De 40 rundballene under punkt 1) er reelt til overs og kan fortsatt anvendes. For eksempel selges. Disse rundballene har blitt erstattet med 7,5 tonn kraftfôr. Næringstapet som følge av dårlig utnyttelse av surfôrtørrstoffet er også erstattet av kraftfôr. Dette tilsvarer næringsverdien i 60 rundballer og utgjør 11,5 tonn kraftfôr.

Dette gir oss følgende regnestykke:

Godt år nye muligheter

For veldig mange ser det ut til at 2021 sesongen vil gå inn i historiebøkene som et veldig godt år for dyrking også av grovfôr. Hvorfor ikke gripe sjansen og virkelig ta ut potensialet i mer og bedre grovfôr. Kanskje vil det synes på statistikken at vi endelig har klart å snu trenden og redusert importbehovet til beste for dyra, norske bønder og omdømmet til norsk melk-/kjøttproduksjon.