Diaréen forsvant da kalvene kom ut
To til tre år etter at nyfjøset ble tatt i bruk ble det diaréproblemer i kalveavdelingen. Enden på visa ble å flytte kalvene ut i friskluft.
rlr@geno.no
Kalvene ser ut til å trives i uteavdelingen uansett vær, men Hanne og Lars Kristian innrømmer det er litt mer grualt for dem selv når det er som kaldest
Håkensmoen i Våler kommune i Hedmark
Hanne Skramstad og Lars Kristian Dahl
620 dekar eid og leid
Kvote på 520 000 liter (eid og leid)
Avdrått på 8 997 kg EKM (2016)
58 årskyr (2016)
Aktuell for å etablere flyttbar kalveavdeling ute
Lars Kristian Dahl innrømmer at han i starten var svært skeptisk til å flytte ut kalvene. Men det var store problemer med diaré på kalvene. Avføringsprøver påviste de encellede parasittene koksidier og kryptosporidier. Luftkvaliteten i kalveavdelingen, som var i et eget rom i tilslutning til fjøset, var dårlig. Med 90 kalvinger spredt gjennom året ble det kontinuerlig drift og stort smittepress. Ulike behandlinger og runder med rengjøring og desinfeksjon hjalp bare en periode før problemene blomstret opp igjen. Dessuten var det arbeidskrevende å få rengjort siden kalvene måtte flyttes over i låven. Tanken var først å bygge et eget kalvehus adskilt fra fjøset. Etter å ha lest om uteavdelinger på internett og bli anbefalt dette av helsetjenesteveterinær Knut Ove Hennum modnet tanken om en slik løsning.
Hva med kulda?
Lars Kristian kom etter hvert i kontakt med Godkalven og forteller at Erling Søyland ble en god samtalepartner om kalveproblemene og mulige løsninger.
– Jeg var veldig skeptisk for det er et litt annet klima på Figgjo der Godkalven holder til sammenlignet med her i Våler, sier Lars Kristian. – Men nå ser jeg at det fungerer veldig bra selv om vi har hatt temperaturer ned i 25 – 26 kuldegrader.
Lars Kristian og Hanne investerte i to kalvehytter med fire enkeltbokser i hver og en iglo med flyttbar binge med plass til 14 kalver. Siden det ikke gir plass til alle kalvene er to nye kalvehytter av samme type bestilt. Slik det er nå må noen kalver være i kalveavdelingen i fjøset, men planen er å få plass til alle ute. Dessuten kan kalvene få være litt lenger i enkeltboks når kapasiteten blir større.
Mye strø
Hanne og Lars Kristian understreker at det må brukes mye strø i en slik uteløsning.
– Det kan ikke bli bløtt der kalvene skal ligge og vi strør hver dag. Vi bruker sagflis og halm annenhver gang, forteller Hanne.
Om vinteren kjøres talla ut tre til fire ganger, men om sommeren er det nødvendig å gjøre dette hver måned for ikke å få flueplager.
Siden kalveavdelingen ligger tett ved veien er det mange som titter innom og kikker på kalvene, og det er en spore til å holde det presentabelt hele tida.
– Det blir jo litt som en reklameplakat for næringa dette, sier Lars Kristian.
Noen reaksjoner på å ha kalvene ute om vinteren har de fått, men når folk får det forklart og sett med egne øyne at kalvene trives stilner kritikken.
Fôring
Nyfødte kalver tas ut i enkeltboks i kalvehytte når de er ordentlig tørre, men er det veldig kaldt lar de kanskje kalven gå med mora et døgns tid. Om vinteren brukes dekken på de minste kalvene for å beskytte mot kulda. Fra ca. 10 dager går de gradvis over fra søtmelk til melkeerstatning (ikke syrnet) og da får kalvene 2,5 liter tre ganger om dagen fram til de begynner å trappe ned til avvenning ved ni til ti uker. Det er kraftfôropptaket mer enn alder som styrer avvenningstidspunkt. Kalvene har hele tida tilgang til høy. I iglo-systemet er det oppvarmet vannkar, mens det i kalvehyttene er skåler. Tidligere fikk kalvene melk fra automat, men da inneavdelingen ble nedlagt måtte den selges og for å få logistikken til å gå i hop ble det kjøpt inn melketaxi. I tillegg til arbeidsbesparingen mener Lars Kristian riktig temperatur på melka er en viktig fordel med en melketaxi.
Suksessfaktorene
Diaré på kalvene er ikke lenger noe problem. Det hender en og annen kalv kan få litt løs avføring for eksempel i forbindelse med fôrskifte, men det går over etter en dag og kalvene blir aldri almenpåkjente. Selv om Lars Kristian tror at uteavdelingen er en vesentlig årsak til at diaréproblemene forsvant tror han også mer tid til kalvene har spilt en rolle. Etter at melkerobot ble installert i mars i fjor har det blitt mer tid til å følge opp både kalver og ungdyr, for Hanne og Lars Kristian er ikke færre timer i fjøset enn før. Når det gjelder selve uteavdelingen tror han at det er frisk luft og hyppigere rengjøring som reduserer smittepresset. Igloen er enkel å dra vekk fra bingen, og skal bingen rengjøres taues hele bingen vekk med kalvene i. Kalvehyttene løftes enkelt opp med pallegaffel. Lars Kristian planlegger å flytte hele avdelingen til nytt sted slik underlaget kan få tid til å tørke i sola etter rengjøring.
Vil tjene inn investeringen
Inkludert melketaxien har Hanne og Lars Kristian investert ca. 200 000 kroner i den nye kalveavdelingen. Det er mye penger, men de er sikre på at det skal tjenes inn på bedre kalvehelse.
– Det koster mye penger med diaré og en ser ikke hva en taper, sier Lars Kristian. – En ting er at det koster å kjøpe alle slags vidundermiddel som skal kurere diaré, men det vi taper i mindre melk fordi kviga hadde diaré som kalv er fort å glemme. Jeg er også sikker på at vi nå har en større tilvekst på kalvene.
En fordel Lars Kristian trekker fram er at det er enkelt å utvide en slik avdeling. Dermed kan en starte litt i det små og høste erfaringer før en bygger ut.
Flere planer
Lars Kristian overtok gården etter sine besteforeldre. Da var det en besetning på 12 kyr i et gammelt båsfjøs og 150 vinterfôra sauer på gården. Ulven har umuliggjort sauehold i dette området og dermed ble det full satsing på melk og storfekjøtt. Hanne og Lars Kristian har ikke tenkt å slakke opp selv om kalvehelsa nå er bra. Neste satsingsområde i drifta er bedre grovfôrkvalitet og større avlinger og at dette skal bidra til økt avdrått. Plassen i fjøset er utnyttet og økt produksjon må skje gjennom økt avdrått.
Flyttbar uteavdeling for kalv
Frisk luft og redusert smittepress
Må ha tørr og lun liggeplass – viktig å bruke mye strø
Enkelt å fjerne talle/strø og rengjøre underlaget
Enkelt å flytte avdelingen til nytt sted
Må ta hensyn til de minste kalvene når det er kaldt (kalvedekken)
Gi ekstra med melk når det er kaldt
Når kalvene stenges ute kan igloen enkelt flyttes og talle kjøres bort. Bingen har hjul og kan flyttes med kalvene i når tallen skal fjernes. Slik er også enkelt å flytte det hele til et nytt sted og den fleksibiliteten dette gir synes Hanne og Lars Kristian er en av fordelene med systemet.
Kalveavdelingen i fjøset blir tømt for kalver når de nye kalvehyttene som er bestilt kommer.
Hanne og Lars Kristian synes det er moro å stelle i kalvene når de har fått til et system som fungerer så bra.
Kalvehyttene med to ganger fire kalvebokser til venstre og iglobingen til høyre.
Kalvehyttene er en lun oppholdsplass med tak og tre tette vegger.
Bøttene med smokk svinges enkelt ned når det er tid for melkefôring.
Kalvehyttene flyttes enkelt med pallegaffel.
Liggeplassen i igloen er på 25 kvadratmeter og gir en lun liggeplass med godt klima. Bingen utenfor igloen har et areal på 50 kvadratmeter.
Kommentar fra helsetjenesteveterinæren
Helsetjenesteveterinær, HT storfe/Tine rådgiving,
knut.ove.hennum@tine.no
For å løse kalvehelseproblemene satte vi inn tiltak på tre områder:
Tilby kalven et reint og tørt nærmiljø helt fra fødsel (også i fødebingene)
Gi nok råmjølk av god kvalitet første levedøgnet
Holde høy standard på hygienisk kvalitet av mjølk og fôringsutstyr, samt rett temperatur på mjølka
Nyetablert uteavdeling vil være smittefri så sant en ikke flytter sjuke kalver ut dit. I fortsettelsen må en forsøke å holde dem mest mulig smittefrie. Dersom en sørger for at kalvene hele tida ligger tørt og trekkfritt og får fôring av høy kvalitet er ikke utelivet noe problem for kalvene sjøl i kuldegrader om vinteren. Det må lages en frostfri løsning for drikkevann. Fordelen med en slik uteavdeling som hos Hanne Skramstad og Lars Kristian Dahl er at den kan flyttes til et reint og tørt areal innimellom. Det opprinnelige arealet reingjøres og kan stå og tørke. Seinere kan en flytte tilbake. Da vil det ikke så lett bygge seg opp smitte i slike avdelinger. Problemet i mange fjøs i dag er at det er kontinuerlig drift, og de får ikke tømt og reingjort fødebinger og kalvebinger ofte nok. En slik uteløsning løser noe av dette problemet. Luftkvaliteten ute er sjølsagt svært god med liten konsentrasjon av mikroorganismer i lufta. En har vanligvis tenkt at uteløsninger er mest effektivt for å forebygge luftveisproblemer, men de løser også mange diaréproblemer når det gjøres som her.