Passe stor

En nabo var i tvil om hva han skulle gjøre med melkekvoten sin, så han gikk inn i passiv samdrift med Kristin da løsdriftfjøset var på plass. Hun leide deler av jorda hans da de avsluttet samdrifta. Hun har kjøpt 55 tonn kvote siden hun overtok. – Jeg har ikke planer om å vokse mer foreløpig, sier Kristin. – Jeg kan godt se at gårdene rundt vokser uten å selv måtte gjøre det. Har passe stor drift, og er fornøyd med dagens situasjon og arbeidsmengde.

Økologisk drift

– Jeg la om etter at økologisk førsteråd anbefalte omlegging i 2009, forteller Kristin. – Da ble alt omlagt samtidig. Det er et godt økologisk miljø på Namdalseid. Mange av de nærmeste gårdene rundt meg driver økologisk, og det er en faglig styrke. Ellers er landbruksmiljøet sterkt her. Jeg hadde nok lagt om uansett om tallene viste at det hadde vært riktig, for jeg ønsker ikke å sprøyte eller gjødsle med kunstgjødsel. Hun har samarbeid med noen naboer om slangespreder med kongero.

Graslinje

Kristin snur enga hvert fjerde år og sår havre, erter og vikker som dekkvekst.

Jeg er for plansilo i mitt hjerte, men jeg ble for avhengig av å skaffe innleid hjelp på kort varsel så nå slår jeg gresset selv og leier en entreprenør til å presse rundball. Rundballene lagrer jeg i plansiloen. Det er en fleksibel og sikker lagerplass, og sparer meg mye tid på vinteren. Fôringa er rasjonell med en minilaster. Ting må være lettvint og ikke så tidkrevende, når en skal administrere både bedrift og familie slår Kristin fast.

Beiting

Beitedrift står sterkt i økologisk landbruk. For å ha nok areal til fôrdyrking og beite til kyrne, må kvigene til andre marker.

Kvigene kjører jeg med traktor til et beite på Verrastranda 6 mil unna, sier Kristin. – Der går de på et gammelt småbruk med strandsone og 40 dekar innmark. Det blir mer som en ferietur å være der og se om kvigene. Da hender det seg at hele storfamilien er med og padler kajakk eller går på fjelltur når vi først er der.

Hun sender også noen få kviger til fjells. - Jeg synes det er så trivelig å være med på kvigleiting at jeg prøver å sende noen få så jeg har unnskyldning for å være med. Det blir mange fine turer i godt lag.

Kristin har fire gutter på 8, 10, 13 og 15 år. Odelsgutten kom kort tid etter at hun tok over. – Jeg var så bestemt på å klare alt selv at jeg hadde barnevogna enten inne i fjøset eller rett utom. Jeg var veldig bevisst på at jeg skulle drive gården selv da jeg tok over, forteller Kristin. Det er mange som ubetenksomt sier at damer ikke kan drive gård. Moderne gårdsdrift innebærer at man har tekniske hjelpemidler, og det blir ikke så mange tunge tak som tidligere. Det er lurt å innrette seg slik at man tar vare på kroppen og helsa, om man er kvinne eller mann.

Alenemor med 4 barn

– Mannen min og jeg har hatt to fødselspermisjoner hver. Da yngstemann var tre år, ble vi skilt, og jeg har siden hatt daglig omsorg for guttene. Jeg har hatt god hjelp av foreldrene mine, noe jeg setter stor pris på. Det er også en stor berikelse for ungene å ha besteforeldrene så nærme i hverdagen.

Barnearbeid

Høymolsyre luker de for hånd i gjenlegget. – Jeg hadde det så travelt et år og sa nærmest på spøk at ungene skulle få fem kroner rota, sier Kristin. – Jeg undervurderte arbeidskapasiteten deres, så det ble gode dagslønninger, ler hun. – Året etter gikk de ned i lønn. Jeg synes det er viktig at de lærer seg at de må bidra. Alle ungene har vært med i fjøset. De får lønn for gårdsarbeid, men ikke oppgaver inne. Jeg ønsker at de skal være med i arbeidsøkter på gården og at vi skal ha det trivelig sammen i arbeidet. At ungene skal lære seg nye ting, bli gira av å mestre og få arbeidsglede. Jeg blir selvsagt glad om en av de tar over, men ingen av dem skal ha press på seg til å ta over.

Økonomirådgivning

– Jeg var på økonomikurs i regi NLR ikke lenge etter jeg overtok gården. Der var det fokus på at målene man setter seg i gårdsdrifta avhenger av hvilken fase man er i livet. Familien er viktigst, og det er viktig å prioritere tid med ungene mens vi har dem hos oss. Derfor er jeg med i avløserring og tar fri deler av høstferie, vinterferie og to uker på sommeren for å være med ungene. I tillegg har jeg en ungdom i fjøset tredje hver helg.

Sinkuavdeling

Neste prosjekt i fjøset er å få bygget ut for sinkuavdeling og mer ungdyrplass, forteller Kristin. Da kan jeg begynne å fôre med lokalt økologisk korn, som krosses og pakkes i rundball ved Hundseth mølle. Det blir bra både økologisk og økonomisk. Jeg sliter med at noen av dyra får diffus melkefeber (fat cow syndrom). Overfôring i sinperioden, samt høyt kalsium- og kaliumnivå i fôret, men lavt nivå av magnesium er mulige årsaker. Jeg håper å få bukt med dette problemet ved å skille dyrene, og unngå overfôring i sinperioden, I mellomtida prøver jeg med å legge ned to mineralkapsler med høgt innhold av magnesiumfosfat i året og i tillegg sinkubolus. Det er alt for tidlig å si noe sikkert om effekten, men jeg har ikke hatt tilfeller av melkefeber etter jeg begynte med dette, og krysser fingre for at det vedvarer. Jeg har også fokus på å redusere kraftforprosenten. Har oppfølging fra Tinerådgiver på dette.

Sidesyssel

– Jeg trives svært godt i jobben, og synes den er allsidig. Jeg trives med å jobbe både ute og i fjøset. Men man jobber mye alene. Vi har mye ubrukt bygningsmasse på gården, så nå driver jeg og pusser opp masstu og stabbur. Jeg skal ha museum på låven og gårdskafe med butikk på stabburet. I tillegg har jeg planer om å sende folk på overnatting på setra, der bor man midt i naturen – med utedo, uten strøm, og må hente vann i elva – det er jo skikkelig eksotisk.