Avl

Vekt, hold og fôreffektivitet

Indirekte seleksjon for kroppsstørrelse kan være uheldig fordi det er en ugunstig sammenheng mellom høye og tynne kyr og fruktbarhet.

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

I USA blir det diskutert om holsteinkua er i ferd med å bli for stor. I Norge er det mange ønsker ei litt større NRF-ku med bedre jurdybde, men på et tidspunkt kan det være riktig å sette på bremsene slik at NRF-kua ikke blir for stor og får et unødvendig høgt vedlikeholdsbehov.

Foto: iStockphoto

Chad Dechow, professor ved Penn State University i USA, har i Hoard`s Dairyman 25. januar i år en interessant artikkel om kroppsvekt og kroppsform/hold på kyr. Han skriver at melkebøndene ønsker kyr som passer til liggebåsene, som har høy fôrutnytting og som har tilstrekkelig hold til å opprettholde god helse og fruktbarhet. Kroppsvekten har selvsagt også betydning for slakteoppgjøret den dagen kua skal slaktes. Dechow skriver at kroppsvekt teller negativt i indeksen for Holstein i USA (NM$) fordi tyngre kyr eter mer enn det som kan oppveies av høyere slakteoppgjør. Holsteinforeningen i USA har også en fôreffektivitetskomponent i sitt avlsmål (TPI) som reflekterer at tyngre kyr eter mer. Disse indeksene er kalkulert ut fra kroppsvekt og ikke kroppsform og hold.

Ulike typer – lik kroppsvekt

Dechow mener det må stilles et spørsmål ved om kroppsvekt i det hele tatt er egnet som er parameter i avlsprogrammet. For å illustrere dette har han sett på data fra kyr som var med i en undersøkelse av fôreffektivitet ved Penn State University. Han så på to grupper på 30 kyr i hver gruppe der en gruppe er lavere kyr med høyt gjennomsnittlig hold, mens den andre gruppen består av kyr som er høyere og tynnere (se tabell). Alle kyr er i minst andre laktasjon for å unngå at vekst skal spille inn. Kyrne har en avdrått som ligger mellom 9 750 og 12 000 kg melk. Når de to gruppene sammenlignes har de ganske så forskjellig kroppsform og størrelse. Kyrne i den første gruppen er lavere, har mindre kroppsdybde, smalere kryss og høyere gjennomsnittlig holdpoeng. Til tross for forskjellen i kroppsstørrelse og hold er det bare sju kg forskjell i kroppsvekt mellom de to gruppene.

Forskjell i tørrstoffopptak

Dechow peker på at gruppen med høye og tynne kyr hadde et tørrstoffopptak som var 318 kg høyere enn gruppen med mindre kyr i bedre hold. Dette tilsier at det blir unøyaktig å bruke kroppsvekt til å kalkulere forventet fôropptak og i neste omgang beregne fôreffektivitet. Han understreker at poenget hans ikke er å påstå at en type ku er mer fôreffektiv enn en annen. Poenget er ifølge Dechow er at kroppsvekt er en dynamisk og kompleks egenskap som påvirkes av mange faktorer. I realiteten mener han bøndene i USA selekterer indirekte for økt kroppsstørrelse fordi kroppsstørrelse er korrelert til jureksteriør. Indirekte seleksjon for større kyr kombinert med seleksjon for lavere kroppsvekt vil sannsynligvis akselerere seleksjonen for spisse og tynne kyr. Dette mener Dechow er uheldig fordi det er en ugunstig sammenheng mellom høye og tynne kyr og fruktbarhet. Ved å straffe kroppsvekt risikerer en indirekte å selektere for dårligere fruktbarhet. Dechow trekker videre fram betydningen for slakteoppgjøret. Hvis to kyr har samme kroppsvekt vil kua som er i best hold gi et bedre oppgjør enn den kua som er i dårlig hold. Derfor kan seleksjon mot kroppsvekt potensielt redusere både slakteverdi og gi dårligere fruktbarhet.

Tabell. Sammenligning av to grupper av kyr: «Høye og tynne» og «lave i godt hold». Chad Dechow, Hoard`s Dairyman 25/1-2017
Gruppe	Kroppsvekt	Hold	Kg EKM	Krysshøyde	Kroppsdybde	Kryssbredde	Tørrstoffopptak (kg)
Liten kroppsramme/høyt holdscore	697	3,6	11668	36	33	31	6298
Stor kroppsramme/lavt holdscore	690	2,5	11798	42	38	38	6616

Kroppsramme som er gunstig for hold og fruktbarhet

I stedet for kroppsvekt kan vi selektere for «rammestørrelse» og hold som separate egenskaper, mener Dechow. Dette vil legge grunnlaget for mer nøyaktige kalkuleringer av fôropptak og verdi ved utrangering. Det vil også legge til rette for seleksjon av kyr med mindre kroppsramme som passer bedre i fjøsene uten å kompromisse med kyrnes muligheter til å opprettholde hold og fruktbarhetsnivå.

NRF-kua må få lov å bli litt større

Håvard Melbø

Tajet, Leder avdeling for FoU og implementering i Geno,

havard.melbo.tajet@geno.no

Som tidligere beskrevet i Buskap ser vi at NRF-kua stadig blir større, uten at vi vektlegger denne egenskapen i avlsmålet. Det er en indirekte respons av seleksjon for andre egenskaper. Jurdybde er en av de sterkeste driverne i denne prosessen. Vi veit at vedlikeholdsbehovet til NRF kua vil øke noe som følge av denne utviklinga. Vi opplever at mange norske mjølkeprodusenter likevel ønsker ei noe større ku slik at jurdybda forbedres og kua fungerer bedre ved mjølking og da spesielt med hensyn til mjølkerobot. Med bakgrunn i dette tenker vi at NRF-kua kan få lov til å bli noe mer høgstilt slik at jurdybden øker, men at seleksjonen skal være på jurdybde og ikke krysshøgde. Så må vi bruke tida framover til å definere optimal størrelse for NRF-kua, og når vi mener at vi er nær optimum setter vi på restriksjoner i seleksjonen slik at ikke NRF-kua utvikler seg til å bli for stor og få et unødvendig høgt vedlikeholdsbehov.