Forskjellig

Juridiske spørsmål ved privat vei

Privat vei fører med seg flere spørsmål og er ofte grobunn for uenighet og tvister. Privat vei er ikke uvanlig, og det er heller ikke uvanlig at eiendommer har felles vei eller veirett over hverandres eiendom.

Mauritz Aarskog

Advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma AS

mauritz@ostbyaarskog.no

Mauritz Aarskog er advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma AS

Typiske spørsmål som går igjen i forbindelse med privat vei er: Hvem eier veien? Hvem har rett til å bruke veien? Hvilke regler gjelder for adgang til å stenge veien?

Eiendomsretten avgjørende

Eiendomsrett til den private veien er ofte avgjørende for hvem som kan iverksette ulike tiltak på veien: For eksempel adgang til å sette opp bom og eventuelt også kreve bompenger. Ofte vil den som har eiendomsrett til grunnen også ha eiendomsrett til selve veien. Det trenger imidlertid ikke alltid å være slik. Et praktisk eksempel er skogeieren som med tillatelse fra naboen har bygd vei på fremmed grunn for å få naturlig adkomst til skogen. Selv om skogeieren eier veibygget over naboens eiendom må bruk av veien samsvare med den retten han har avtalt med grunneieren. Likeså kan heller ikke grunneieren uten videre ta i bruk en vei som er bygget opp av andre. Veier kan også eies i fellesskap. Det er praktisk i tilfeller hvor veien strekker seg over ulike eiendommer eller flere brukere sammen har etablert vei over fremmed grunn til sine respektive eiendommer.

Rett til å etablere bom

Privat vei kan være grobunn for uenighet og tvister.

Foto: Jan Erik Kjær

Rett til å etablere bom på privat vei er ofte aktuelt. Dette blir typisk gjort for å hindre at utenforstående bruker veien. I kraft av sin eiendomsrett har grunneier som utgangspunkt adgang til å etablere bom på sin private vei. Imidlertid kan grunneiers rett til å etablere bom være begrenset av andre rettighetshavere til bruk av veien. Grunneier må respektere andre rettighetshavere til veien og kan derfor ikke sette opp bom som stenger for en slik rettighetshaver. I så fall må rettighetshaveren få nøkkel til bommen eller liknende.

Veirettigheter

Veirettigheter (bruksrett til andres vei) kan ha ulike stiftelsesgrunnlag. Det vanligste er avtale. Veirettigheten er gyldig selv om den ikke er tinglyst på den tjenende eiendom, men tinglysning er å anbefale for det sikrer rettsvern for rettighetshaveren. Det vil si at veirettigheten ikke blir tapt selv om den tjenende eiendommen overdras med mere. I tillegg kan veirett ha oppstått gjennom for eksempel hevd og alders tids bruk. Hevd krever bruk av veien i den tro at man har en veirett i minst 20 år. I noen tilfeller kreves slik bruk i minst 50 år. En hevdet veirett har rettsvern uten tinglysning.

Allemannsretter

Friluftsloven hjemler enkelte allemannsretter. Det vil si rettigheter som tilligger alle uten særlig rettsgrunnlag. Allemannsrettene omfatter blant annet ferdselsrett. I utmark kan som utgangspunkt enhver ferdes til fots, med sykkel eller ridende til hest så lenge det skjer hensynsfullt og med tilbørlig aktsomhet. I innmark er ferdselsretten noe mer begrenset: Men på vei eller sti kan man også i innmark som utgangspunkt ferdes hele året til fots, med sykkel eller ridende til hest så lenge man ikke passerer gårdsplass eller hustomt eller på annen måte er til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller bruker. Allemannsretten omfatter som utgangspunkt ikke motorkjøretøy eller hestekjøretøy: Slik ferdsel kan eier av privat vei derfor forby med mindre annet er bestemt.

Kreve bompenger

Den som har eiendomsrett til privat vei kan også som utgangspunkt kreve bompenger for bruk av veien. Denne retten er imidlertid begrenset av vegloven § 56. Der framgår det at oppkreving av bompenger krever samtykke fra kommunen. Kommunen fastsetter også størrelsen på bomavgiften og kan videre sette vilkår for bruken av bompengene som kommer inn. I sine avgjørelser vurderer kommunen først og fremst om det er rimelig å kreve bompenger på den aktuelle veien, herunder hvor stor avgift som er rimelig. Aktuelle momenter i denne vurderingen er omfang av ferdsel og slitasje på veien og kostnader med veivedlikehold.