Forskjellig
Buskap 50 år

Miljø og helse

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Docent I. Ekesbo fra Veterinärhögskolan i Stockholm tar i en artikkel i Buskap og avdrått nummer 2 i 1967 opp forholdet mellom husdyrrommenes utforming og dyrehelsa. Etter at husdyrrommene gjennom århundrer i prinsippet har vært like, peker Ekesbo på store endringer de siste ti årene. Løsdrift er på full fart inn, og på denne tiden var det ca. 3 000 løsdriftsfjøs i Sverige. En annen endring er at flytutgjødsling og mangel på halm medfører at mange kyr blir liggende på hardt underlag. Ekesbo advarer mot rasjonalisering av husdyrrommene som kan medføre økt sjukdomsrisiko. Han nevner spesielt avkorting av båsen og fjerning av strømiddel og viser til store besetninger som har mangedoblet mastittforekomsten etter slike «rasjonaliseringer». En stor svensk undersøkelse som Ekesbo referer til viste at mens mastittfrekvensen i løsdrift der det blir brukt strø i liggebåsen var på 6,8 prosent var den på 17,3 prosent i løsdriftsfjøs der det ble brukt sparsomt eller ikke noe strø overhodet i liggebåsen. Tilsvarende tall for båsfjøsene var mastittfrekvens på 8,6 der det ble brukt stø i båsen og 16,8 prosent der det ble brukt lite eller ikke noe strø. Ekesbo oppfordrer til at prosjektering av husdyrrom må «drives som et lagarbeid mellom eksperter fra ulike kunnskapsområder, der teknikkens muligheter kan veies mot dyrenes miljøkrav for god helsetilstand».