Forbedringer i avlsv erdiberegningene
Det har blitt gjort noen endringer i avlsverdiberegningene i juni som vil påvirke avlsverdier og indekser.
Leder avdeling for FoU og implementering i Geno
havard.melbo.tajet@geno.no
Avlskonsulent i Geno
anne.guro.larsgard@geno.no
Med GS er det viktigere å ha fokus på responsen framfor prosentfordelingene av vekttall på de ulike egenskapene. Geno har nå utviklet et verktøy som gir mulighet for en mer dynamisk fastsetting av vekter ut fra en ønsket respons. På bildet ser vi eliteoksen 11853 Skogseth oppdrettet av Ingvild K. Skogseth og Olav Magnus Hammer.
Foto: Jan Arve Kristiansen
Genomisk seleksjon ble fullt ut implementert i NRF-avlen fra februar 2016, da okser uten avkom ble kandidater for å bli eliteokser. Det betyr at vi nå har et drøyt år med erfaring med denne metodikken. Basert på disse erfaringene er det gjort noen endringer i beregningsmåten, som har ført til at noen okser har endret seg noe i samla avlsverdi, delavlsverdier og indekser.
Endringene har bakgrunn i to forhold:
Videreutviklet metode for å beregne genomisk slektskap mellom dyr.
Vektlegging av enkeltegenskaper i samla avlsverdi og i delavlsverdier er justert.
Ny metode for å beregne genomisk slektskap mellom dyr
Det har tidligere vært kommunisert at det hele tiden jobbes med å øke sikkerheten på avlsverdiberegningene med GS. I februar 2016 tok vi i bruk den «beste» beregningsmåten innen området. Denne baserer seg på at man gjennom å genotype dyrene kan finne det sanne slektskapet mellom alle de genotypa dyrene. Genotyping av dyr skal i prinsippet føre til at variasjonen i avlsverdi mellom dyr skal øke, ved at den gir mulighet for å skille de aller beste dyrene fra de nest beste, på samme måte som de alle dårligste fra de nest dårligste. Erfaringer viser at metoden vi hittil har brukt, beregner for sterkt slektskap mellom dyr, og med det overvurderer genotypa dyr med lite fenotypeinformasjon. Dette vises ved at kyr generelt sett øker avlsverdien sin når de blir genotypa. På samme måte vil vi kunne se at okser faller mer enn forventet i avlsverdi, når de får døtre med fenotypeopplysninger. Dette har vært et kjent fenomen internasjonalt også. Det er nå tatt i bruk en forbedret metodikk som beregner et mer riktig slektskap mellom genotypa dyr. Dette vil påvirke forskjeller i avlsverdinivået mellom ulike okseårganger.
Vektlegging av egenskaper
Diskusjonen omkring vektlegging av egenskaper, har tidligere basert seg på en prosentvis fordeling av vekttall. Vi vet at egenskapene har ulik arvegrad, at det finnes avlsmessige sammenhenger mellom dem og at sikkerheten med det vil være forskjellig. Disse forholdene vil, i tillegg til vektfordelingen, påvirke mulighetene for å oppnå avlsmessig framgang. Det er viktig å ha fokus på responsen framfor prosentfordelingene av vekttall. Med GS og bruk av unge okser, er generasjonsintervallet redusert, og det er blitt ekstra viktig å kontinuerlig observerer avlsmessig endring for alle egenskapene. Da kan det tas grep i tide hvis noe utvikler seg i feil retning. Denne overvåkningen er nå på plass, og er bakgrunnen for justeringene vist i tabell 1 og 2.
Oppbygging av jurindeksen |
Gammel |
Ny |
Endret respons |
||
|---|---|---|---|---|---|
Vekt |
Respons når Samla avlsverdi øker med 10 poeng |
Vekt |
Respons når Samla avlsverdi øker med 10 poeng |
||
Jurdybde |
21,1 % |
3.8 indekspoeng |
21,0 % |
4.3 indekspoeng |
0,47 |
Spenepl foran |
7,4 % |
1.2 indekspoeng |
12,3 % |
1.8 indekspoeng |
0,66 |
Spenepl bak |
8,4 % |
0.4 indekspoeng |
12,4 % |
0.1 indekspoeng |
-0,32 |
Jubalanse |
10,5 % |
1.4 indekspoeng |
6,0 % |
1.6 indekspoeng |
0,11 |
jurfeste framme |
21,1 % |
4.6 indekspoeng |
14,7 % |
4.8 indekspoeng |
0,18 |
Jurfeste bak bredde |
5,3 % |
2.1 indekspoeng |
3,6 % |
2.6 indekspoeng |
0,50 |
Jurfeste bak høyde |
8,4 % |
2.7 indekspoeng |
7,5 % |
3.2 indekspoeng |
0,52 |
Midtband |
12,6 % |
1.1 indekspoeng |
13,3 % |
1.1 indekspoeng |
-0,02 |
Spenelengde |
5,3 % |
-0.7 indekspoeng |
9,4 % |
0.0 indekspoeng |
0,71 |
Egenskap |
Gammel |
Ny |
Endret respons |
||
|---|---|---|---|---|---|
Vekt |
Respons når Samla avlsverdi øker med 10 poeng |
Vekt |
Respons når Samla avlsverdi øker med 10 poeng |
||
Mjølk |
28 % |
3.6 indekspoeng |
24,0 % |
3.7 indekspoeng |
0,05 |
Kjøtt |
6 % |
0.8 indekspoeng |
7,0 % |
0.8 indekspoeng |
-0,05 |
Fruktbarhet |
18 % |
3.6 indekspoeng |
14,0 % |
2.9 indekspoeng |
-0,29 |
Jureksteriør |
18 % |
6.0 indekspoeng |
23,0 % |
6.3 indekspoeng |
0,23 |
Jurhelse |
18 % |
4.1 indekspoeng |
16,0 % |
4.2 indekspoeng |
0,14 |
Bein |
2 % |
1.2 indekspoeng |
2,2 % |
1.4 indekspoeng |
0,15 |
Klauvhelse |
4 % |
0.7 indekspoeng |
4,0 % |
0.5 indekspoeng |
-0,25 |
Andre sjukdommer |
4 % |
0.6 indekspoeng |
0,4 % |
0.4 indekspoeng |
-0,27 |
Lynne |
1 % |
2.5 indekspoeng |
0,4 % |
2.6 indekspoeng |
0,15 |
Utmjølkingshastighet |
0,0 % |
-0.6 indekspoeng |
3,8 % |
0.0 indekspoeng |
0,62 |
Lekkasje |
0,0 % |
0.3 indekspoeng |
0,5 % |
0.0 indekspoeng |
-0,32 |
Kryssvinkel |
0,0 % |
-0.6 indekspoeng |
3,7 % |
0.0 indekspoeng |
0,76 |
Dødfødsler kalv |
0,25 % |
1.3 indekspoeng |
0,3 % |
0.9 indekspoeng |
-0,40 |
Dødfødsler ku |
0,25 % |
0.5 indekspoeng |
0,25 % |
0.5 indekspoeng |
0,00 |
Kalvingsvansker kalv |
0,0 % |
0.4 indekspoeng |
1,0 % |
0.4 indekspoeng |
-0,05 |
Kavlingsvankser ku |
0,5 % |
1.5 indekspoeng |
0,7 % |
1.5 indekspoeng |
-0,01 |
Jurindeksen
Jurindeksen har hatt 18 prosent prosent vekt i avslmålet. Denne er økt til 23 prosent, da vi ser at jureksteriør er en viktig faktor for holdbarheten på kua og den har sammenheng med jurhelse. Den består av ni ulike eksteriøregenskaper. Det er viktig at disse vektes på en slik måte at en høy indeks for jureksteriør reflekterer et godt jur. Med utgangspunkt i dagens respons, er det behov for å styrke framgangen for speneplassering framme og jurdybde. Jurbalanse må ikke gå i retning mer framtungt. Det er mer og mindre genetisk sammenheng mellom de ulike jureksteriør egenskapene, som gjør at dersom man trykker for hardt på et sted straffer det seg utilsikta et annet sted. Et eksempel på dette er speneplassering bak som måtte øke vekta fra 8 til 12 prosent for å unngå tilbakegang etter at de andre planlagte justeringene ble gjort. Tabell 1 gir en komplett oversikt over endringene som er gjort på jurindeksen.
Utmjølkingsegenskapene
Det er sterk sammenheng mellom lekkasje og utmjølkingshastighet (0,7). Det betyr at det er utfordrende å oppnå framgang for den ene av disse egenskapene, uten at den andre svekkes. I tillegg vet vi også at disse egenskapene har sammenheng med jurhelseegenskapene (mastitt og celletall). I dag har vi framgang for lekkasje og tilbakegang for utmjølkingshastighet, til tross for at ingen av egenskapene har hatt vekt i avlsmålet de siste årene. Årsaken til dette er sannsynligvis jurhelse sin sterke posisjon i avlsmålet. Dette er uheldig, da vi vet at mange medlemmer har fokus på hastighet i Geno avlsplan. For å stabilisere responsen og unngå tilbakegang, er det rett å innføre 3,8 prosent vekt på utmjølkingshastighet og samtidig vektlegge lekkasje med 0,5 prosent.
Celletall
Jurhelse har hatt fordelt vekt på mastitt (60 prosent) og celletall (40 prosent), og det gir god framgang. I norsk mjølkeproduksjon anslås verditapet knyttet til høyt celletall å ha en kostnad på om lag 185 millioner kroner hvert år, mens det for klinisk mastitt anslås kostnaden til 110 millioner kroner (opplysninger meddelt fra Olav Østerås). Med bakgrunn i økonomien, at celletall har en betydelig høyere arvbarhet enn mastitt og at indeksene har en moderat avlsmessig sammenheng (0,4-0,5), har vi økt vekta på celletall med om lag 70 prosent. Vi kommer til å gjøre en ytterligere vurdering av dette framover. Til tross for en nedgang i prosentvis vekt fra 18 til 16 prosent ser vi at responsen på mastitt er positiv og tilnærmet uendret, mens responsen på celletall øker fra 33 til 38 prosent
Mjølkeindeksen
Basert på dagens prisavregning på melk er det riktig å øke vekta på proteininnholdet med 15 prosent og redusere vekta på fettinnholdet med 12 prosent. På grunn av økningene i vekt på andre egenskaper, er melk redusert med 4 prosent (fra 28 til 24 prosent). Dette gir i praksis ingen endring i responsen for melk (marginal økning fra 36 til 37 prosent).
Kalvingsvansker og dødfødsler
Det er både egenskaper ved kua (bekkenstørrelse på kua) og kalven (størrelse) som påvirker kalvingsforløpet. Det er kun kalvingsvansker som moregenskap som har inngått i avlsmålet (med 0,5 prosent vekt). Dette er nå justert slik at totalvekten økes både for kalvingsvansker og dødfødsler og fordeles på den maternale og direkte effekten. Dette er en helt nødvendig oppjustering for å opprettholde tilnærmet samme nivå på responsen som tidligere.
Kryssretning har ikke hatt vekt i avlsmålet. Vi ser at vi likevel beveger oss i retning vippekryss. Det er uheldig med hensyn til kalvingsvansker. Egenskapen gis dermed 3,7 prosent for å unngå dette.
Kjøtt
Endringen i egenskapene beskrevet over, fører til at vekta på kjøtt må økes fra 6 til 7 prosent for å opprettholde samme framgang som tidligere. Det er slakteklasse som får denne økningen. Kjøtt får med dette noe mer vekt enn det som er økonomisk optimalt, men med det fokuset mange produsenter nå har på kjøtt, både med tanke på kvalitetestillegg, «klimakua» og NRF som kombinasjonsku, mener vi det er viktig å opprettholde framgang.
Øvrige egenskaper
De øvrige endringene på andre egenskaper er en konsekvens av justeringene beskrevet over, slik at de prosentvise vektene summerer seg til 100. Vi ser for eksempel at jurhelse har fått større positiv respons til tross for lavere vekt. Dette illustrere kompleksiteten i arbeidet med å justere vektene. Det er viktig å unngå å ta «for mye Møllers tran» i forsøket på å oppnå stor framgang for enkelte egenskaper, og med det risikere uønsket endring for andre egenskaper.