Nytt fjøs

Så har vinter og vår gått og vi har jobba mye med planene om vi skal sette opp et nytt separat fjøs og nå er vi i gang med bygging.

Kari Lauvdal

Mjølkeprodusent

Tekst og foto

karilauvdal@gmail.com

I skrivende stund så er spaltene lagt og første støyp på fôrbrettet ferdig. Se plantegning på neste side.

Etter mange runder med leverandører har vi kommet frem til et fjøs som vi tror vi vil trives i. Vi har bestemt oss for et isolert fjøs, så det blir vegger av betongelement, ståldragere og sandwich på taket og gavlene. Vi vurderte limtredragere istedenfor stål og å ha taket i tre med plater oppå. Prismessig så var stål og limtre det samme, men det tar mye lengre tid å sette opp limtre. Og med et tak av tre pluss plater oppå så blei kostnadene så mye høyere at vi gikk fra det. Var på et informasjonsmøte om bygging av driftsbygninger i tre, og her kom det også frem at med tre så blir arbeidstimene flere og dermed en høyere kostnad. Men for dem som kan gjøre mye selv så hjelper det. I mønet skal vi ha to meter med lysplater på hver side. Det vil gi et godt lys. Har også satt opp fem vifter på taket, i håp om at der ikke blir så mye støy når de sviver litt saktere, men samtidig får trukket nok luft gjennom fjøset. Der er satt opp mange ventiler på veggene for å få godt med luft inn. Disse blir styrt med to forskjellige følere, slik at det vil samsvare med viftene og temperaturen.

Tidsplan

Når vi hadde fått bestemt oss for leverandører og entreprenører så ble det kalt inn til et byggemøte. Her ble det satt opp en arbeids-/tidsplan ut ifra hva hver enkelt entreprenør trenger av tid for å utføre arbeide sitt. Kjetil Slettebø fra Fjøssystemer har satt opp en leveringsplan på utstyret som trengs etter som arbeide skrider frem. Dermed så har vi oversikt over hvem og hva som skal gjøres, hver uke fram til bygget er ferdig. Tomta var ferdig utgravd til påske og rett etter den begynte IR Betongarbeid AS med å forskale. Siden har det gått i ett. Innflytting er satt til begynnelsen av oktober, om alt går etter planen.

Gjødsellager

Vi har valgt kanalomrøring til gjødsla. Det er ikke det under hele bygget for da måtte vi hatt to pumper. Vi reduserte kanalene slik at vi klarer oss med en pumpe. Blir det ikke nok plass så har vi muligheten til å pumpe over til gjødsellageret under grisehuset. Det blir jo ekstra mye vann som går i gjødsla nå som en skal ha robotmelking. Vi har gravd ned en kum som vi kan samle opp vaskevann fra robot og melketanken i. Så setter vi en dykkpumpe der som kan pumpe, i nedgravd slange, til det gamle fjøset når det er behov for å tynne ut den tørre ungdyr møkka.

Delt i to

Det blir 53 liggebåser til kyrne. Roboten har vi plassert nesten i midten slik at der er 30 båser på hovedsiden. På den andre siden er det da 23 båser fordelt på velferd og sinkyr. Her har vi stengsel som vi kan flytte alt etter hvor vi trenger mest plass. At det er så mange båser på denne siden er med tanke på at vi skal selge kviger etter kalving. Det vil si at de kvigene som skal selges slipper vi ikke inn i flokken med kyr som vi har selv, for at de skal slippe å først finne sin plass der, for så å bli solgt. Vi ser på det som en unødvendig belastning for kviga. Ved siden av sinkyrne er det tre kalvingsbinger med halm i. Og når kua har kalvet er det kort avstand til kalveboksen og roboten.

Småkalver

Når vi har vært rundt og sett så er kalveboksene plassert på veldig mange forskjellige måter. Vi har valgt å lage et eget rom til dem med egen ventilasjon. Om vinteren blir det overtrykk og da fører vi inn varme til kalvene fra kontor og teknisk rom, som har overskuddsvarme. Så når det blir varmt ute setter vi på en annen vifte slik at det blir undertrykk og får dermed inn luft utenfra. Det viktigste her er å klare å få riktig luft gjennom for å holde lufta inne hos kalvene tørr og god. Dette er et rom vi har jobbet en del med for å finne ut av hvordan vi løser det med et godt inneklima.

Fôring

Av alle typer og måter det er å fôre på så har vi valgt en stasjonær fôrmikser og fôrband. Fôrmikseren har vi senket 1,8 meter ned i gulvet, slik at den ikke blir så høy å få lagt i. Vi skal også ha ei silotalje som vi kan heise rundballer opp i mikseren med. For da kan vi legge inn baller ved siden av mikseren slik at en har et lager der og ikke trenger traktoren for hver gang en skal blande fôr. Er også greit for avløser som ikke kjører traktor. Vi har ikke lagt opp til styrt kutrafikk verken til fôrbrettet eller når de skal ut på beite. Her må vi bare ser hvordan kyrne går og så får vi heller sette inn tiltak hvis det skulle bli nødvendig. Når de skal ut på beite har vi flere porter som de kan bruke. De som går i velferdsavdelinga får et eget beite. Når det gjelder størrelse på båsene så er de 130 cm breie hos kyrne og 135 cm i velferd og hos sinkyrne. Vi har tatt de litt breiere enn normalen for dyrene blir stadig større og hvis en skal tenke på å krysse inn noe kjøttfe for å få opp kjøtt produksjonen så blir det fort større dyr på båsen. Men det har vi ikke begynt med.

Avl

Det vi har prøvd oss på i vinter er kjønnsseparert sæd. Der håper æ det snart blir bedre tilgang. For det er kun noen få okser som en kan få satt opp i avlsplanen hvis en bare er en vanlig bonde og har moro av å sette opp okser selv. Resten av oksene må en ha spesial tillatelser for å kunne legge inn i avlsplanen, for det er okser som er gått ut av den vanlige oksekatalogen. Vi har tenkt å bygge opp besetningen ved å få flere kvigekalver, men da må tilbudet bli bedre hvis en skal bruke NRF. For der er flere okser å velge mellom hvis en ønsker andre raser.

For gammel?

Ja, det var et spørsmål æ fikk når det ble kjent at vi skulle bygge nytt fjøs. Æ har ikke tenkt på alderen som noe problem ennå. Fylte 51 år i vår, men kan ikke si at det er på tide å sette på bremsene og la utviklingen stoppe opp. Har to sønner som vi har diskutert utbyggingen med i forhold til hvor de står, om de ønsker å ta over. Foreløpig så er der ingen av dem som har lyst til det, og vi har sagt at de skal ikke føle seg forpliktet til å ta over og drive gården videre. Men har de lyst så er det veldig hyggelig. Når den dagen kommer at æ skal gi fra meg gården så selger vi den på det frie markedet hvis ikke en av sønnene har ombestemt seg, eller funnet seg ei budeie. Ser på det som hyggeligere at noen vil drive videre og ikke bare eie det for så å legge ned drifta. Men vi bygger da et rullatorvennlig fjøs, og vil holde på til krampa tar oss.