Hva er sporer i melk og hva betyr de?
Sporene er en «hvileform» enkelte bakterier kan innta for senere å kunne komme tilbake i full vigør og skape trøbbel – og det gjør de i fullt monn for meieriindustrien.
Spesialrådgiver i Tine Rådgiving
ingrid.haug@tine.no
Spesialrådgiver i Tine Rådgiving
dag.lindheim@tine.no
Siste skanse er spenevasken. Bruk nok jurkluter og om nødvendig ettertørking med papir. Ved robotmelking er tiltak som forlenget børste/vasketid og rett innstilling av vaskefunksjon.
Foto: Solveig Goplen
Siden sporene overlever pasteurisering, kan de utløse store utfordringer både med hensyn til redusert holdbarhet av konsummelk på grunn av søtkoagulering og utfordringer i osteproduksjonen. Enkelte meierier har utstyr som kan redusere sporeproblemet, men er sporemengden stor nok reduseres bare utfordringene fra «verre til vondt». Det vrakes for mye melk og ferdige produkter på grunn av sporeforekomst, og det er et økende problem for meieriindustrien.
Kilder og årsaker
Aerobe sporer
Det er oftest den aerobe (vokser ved tilgang på luft) sporedannende bakterien Bacillus cereus som forårsaker aerobe sporer i melka, «sommersporene», og kilden er stort sett jord og skitt på dyr og/eller fôr eller urenheter i melkeanlegg og tank. Spesielt skjer dette når det er fuktige forhold, men selv ved tørke, kan jur og spener forurenses. Det er først og fremt renhold av dyr og utstyr som er løsningen både på kort og lang sikt, og å forebygge at dyr, utstyr og fôr blir forurenset. I melkeutstyr med belegg og biofilm trives Bacillus cereus godt. God melkeproduksjonshygiene i alle ledd er derfor spesielt viktig i sommermånedene mens kua er på beite. Det er oftere en raskere vei til mål enn når utfordringen er sporer fra anaerobe bakterier.
Anaerobe sporer
Anaerobe sporedannende bakterier vokser uten tilgang på luft. Kilden til de anaerobe sporene i fjøset er i all hovedsak fôret, og grunnen til at det finnes mye sporer kan knyttes til alt fra jordbearbeiding, utgjødsling, kutte-/stubbehøyde på gras, høstingsforhold, konservering, pakking og lagring. Det er bakterier i gruppen Clostridier som lager sporene, der det oftest er smørsyrebakteriene som dominerer. Tilfellet er gjerne at det «florerer» med sporer i fôret og i møkka fra dyra (sporer som har passert gjennom dyras fordøyelse og havna i møkka). Er du først kommet dit, og du ikke har muligheter for å bytte til et godt fôr med lite sporer, handler det i det akutte stadiet av problemløsingen, om pinlig nøyaktig renhold av fjøs og dyr. Det er mange eksempler på at solid innsats nytter, men det finnes ikke noe «quick fix» dersom fôrlageret er fullt med fôr som inneholder mye sporer.
Den som kommer opp i et sporeproblem anbefales å finne seg et godt rådgiverteam å sparre med. Du vil da få hjelp med kartlegging av årsaker, til å løse de akutte utfordringene og til å forebygge fremtidige utfordringer. Dette krever som regel tett oppfølging over noe tid.
Du kan lese mer om praktiske tips for å sikre god melkekvalitet i sommer på side 64.
Tines Kvalitetsbetalingsregelverk beskriver i detalj gradering av analysesvar, kriteriene for oppfølgende prøvetaking ved middels eller høye verdier, og når nedklassing av melk eventuelt inntreffer. Dette kan du lese om på http://medlem.tine.no
Slik unngår du «sommersporer» i melka
Vask av anlegg/robot og annet mjølkeutstyr er spesielt viktig ved stor forekomst av aerobe sporer!
Fire råd for å unngå aerobe sporer i melk:
Reduser smitterisikoen ved tørre drivningsveier til og fra beitet. Det beste er et fast og/eller godt drenert underlag. Samme krav må stilles til for eksempel plassene ute der dyra drikker, med målet om å unngå at jur og spener tilgrises med jord.
Grundig bruk av våt-varm klut til rengjøring av jur og spener før melking. Minimum en klut pr. ku. Bruk flere kluter hvis jur og spener er spesielt tilgriset.
Sjekk gårdstanken for synlig belegg når den er tom og nyvasket. Sørg for godt lys eller bruk UV-lys ved inspeksjon.
Sjekk vask av melkeutstyr og gårdstank: Forsikre deg om at det er tilstrekkelig varmtvannskapasitet, at vaskemiddel doseres som anbefalt, at vanntrykk og vaskeflowen er tilstrekkelig og at det vaskes lenge nok ved riktig temperatur!
Særskilte hygieneråd for gårder med melkerobot (AMS)
Produsentene har utarbeidet kontrollrutiner for sin AMS. Følg disse. Vi vil i tillegg presisere følgende;
Renhold robotgolv:
Innstill spylefunksjonen på robotgolvet slik at gulvet holder seg rent.
Renhold av oppsamlingsareal for dyr før robot:
Daglig renhold for å holde området rent for gjødsel
Robotarm:
Daglig renhold for å fjerne gjødselrester/organisk materiale som gir skitne spener ved vask og påsetting.
Innstilling spenerengjøring
Antall vask av spenen og lengde på vaskinga. Flere vask er bedre enn en lang vask.
Vaskekopp:
Daglig kontroll av vaskekopp.
Børster:
Hyppig manuell rengjøring av børstene. Daglig kontroll av børstenes funksjon på spenen
Daglig kontroll av deksel (beskyttelsesplate) over børster.
Renhold kamera/laser:
Rent kamera gir bedre treffsikkerhet med vaskekopp eller børster og bedre påsett.
Hva er en ren gårdstank?
Formålet med vask er å fjerne rester av organisk materiale som kan danne grobunn for belegg og bakterievekst. Kravet til vaskeprosessen er at alle overflater skal være synlig rene og uten belegg. Rester av rengjørings- og desinfeksjonsmidler skal være skylt ut etter vask og antallet bakterier i melka bør være under 20 000 bakterier/ml.
Tretrinns vask for melkeutstyr og tank
Trinn 1 – Etter melking:
Forskylling med lunkent (35- 40 °C) vann til alle melkerester er fjernet.
Trinn 2 – Etter melking:
Vask med varmt vann tilsatt rengjøringsmiddel. Det vaskes vekselvis med alkalisk og surt rengjøringsmiddel. Følg dosering og anbefalte vasketemperaturer angitt på etikettene på de ulike rengjøringsmidler.
Vaskeoppløsningen skal sirkulere i 8-10 minutter. Temperaturen skal minimum være over 60 °C i 5 minutter under sirkulasjonen. Ved større gårdstanker må varmvannskapasitet på gården dimensjoneres i forhold til dette.
Ved gjennomstrømningsvask skal utløpstemperaturen være min. 60 °C i 5 minutter.
Rengjøringen må avsluttes før sluttemperaturen kommer under 42 °C.
Trinn 3 – Før melking:
Startskylling (etterskylling når det gjelder robot) før neste melking. Poenget er å fjerne vaskemiddelrester uten å reinfisere anlegget med urent vann. Har gården vann av drikkevannskvalitet, som er et offentlig krav, er det tilstrekkelig med kald/ lunken etterskylling. Ved tvil om at gården har drikkevannskvalitet i melkerommet anbefales startskylling med pasteurisert vann før melking.
Er du i tvil eller har flere spørsmål omkring aerobe sporer og/eller vask, anbefales det at du tar kontakt med en melkekvalitetsrådgiver.