Utfôring
Utfôringsløsninger

Mange muligheter

Den som skal investere i utstyr for å få fôret ut på fôrbrettet kan velge fra rikholdig meny med stort spenn i kostnader og automatiseringsnivå.

Rasmus Lang-Ree

Fasiten for valg av fôringsutstyr er kanskje at det ikke er noen fasit, men at det avgjørende er å ta gjennomtenkte og bevisste valg. En spørreundersøkelse som er omtalt i dette nummeret av Buskap (se side 25) viser at de fleste er relativt godt fornøyd med den løsningen de har valgt, og det kan tyde på at det ble gjort grundige vurderinger før valget ble tatt. Til syvende og sist er det kanskje heller ikke utstyret som er det viktigste. Som Tinerådgiver Anja Våg Skjold sa til Buskap under et besetningsbesøk: God bonde, godt fôr og godt dyremateriale gir alltid suksess, men svikter det på disse områdene går det aldri bra.

Vi har utfôringsløsninger som tema i dette nummeret av Buskap, og håper det kan være til inspirasjon og nytte for dem som sysler med tanker om investering i ny fôringslinje.

Stasjonær mikser og band-utfôring

Marita K. og Ole Johan Staurland bygde fjøs med smalt fôrbrett. Med stasjonær mikser og band-utfôring fra DeLaval trengs det ikke mer enn 1 meter bredde på fôrbrettet og dette sparer kostbare kvadratmeter. Systemet gir stor fleksibilitet med hensyn til fôringsfrekvens mengde fôr pr. gruppe/binge. Kyrne fôres åtte ganger daglig. Systemet er lite arbeidskrevende, men utfordrende ved driftsstans. Men som Ole Johan Staurland sier: – Hvorfor bruke hundretusener på å bygge dyrt fôrbrett for den ene dagen hvert fjerde år det blir en lengre driftsstans? Blir det for ille får jeg mobilisere naboene!

Se gårdsreportasje side 44.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Foto: Rasmus Lang-Ree

Fullfôrvogn

Gerd og Rolf Helge Garpestad valgte Trioliet fullfôrvogn som trekkes av traktor til sitt nye fjøs. Dette er en løsning som krever bredt fôrbrett og særlig bredt hvis det skal være mulig å legge ut på begge sider uten å kjøre oppi fôret. En fordel med fullfôrvogn er at det kan blandes ulike kvaliteter av rundballer og slik få en veldig stabil grovfôrkvalitet. Ulempen er at alle får samme miks hvis det ikke lages flere blandinger. Da kan det bli en utfordring å unngå at sinkyrne går opp i hold. Mulighetene ligger i rett blanding til de ulike dyregruppene. Se gårdsreportasje side 48.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Traktortrukket rundballeriver/halmblåser

I Suldal samdrift er det bredt fôrbrett og Kuhn rundeballeriver/halmbåser. Den tar tre rundballer og rundballene løftes oppi med rundballeklype. Riveren kjøres to ganger pr. dag, og det har vært et driftssikkert utfôringssystem. For å få blanding av ulike rundballekvaliteter kjøres det ut to strenger til melkekyrne. Ungdyra fôres manuelt med kraftfôr og sinkyrne får halm og vrakfôr i tillegg. Se gårdsreportasje side 50.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Skinnegående rundballeriver

Anne Halleland og Vidar Mokleiv har skinnegående TKS rundballeriver som kjøres manuelt. De synes det har vært et driftssikkert system. Vogna tar en rundball og kjøres tre ganger om dagen når fjøset er fullt. Systematisk blanding av rundballer fra ulike skifter og slåtter fra dag til dag. Rundballene suppleres med høyensilasje. Se gårdsreportasje side 76.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Billig og driftssikkert

Gunnar Bø har det som må karakteriseres som et av de billigste og mest driftssikre utfôringssystemene. Fôres kjøres inn på fôrbrettet med minilaster og kyrne må selv rive fôret ut av rundballen. Det kjøres inn fôr annenhver dag, og først når det begynner å minke på ballene er det nødvendig å skyve fôret inntil. Det er viktig at kvigene er vant til systemet fra de er ungdyr. Les gårdsreportasje på side 80.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Kombinert mikser og distribusjonsvogn

Tore Gudmestad har satset på kombinert mikser og distribusjonsvogn.One2Feed-vogna er skinnegående og automatisk og kan håndtere mange ulike fôrslag og mikser. En brukt rundeballeriver (Serigstad) brukes til å fylle vogna. Tore var opptatt av å få kuttet fôret siden det var et problem at kyrne dro mye fôr inn på spaltene. Han mener også fleksibiliteten er en stor fordel med en slik utfôringsløsning. Les gårdsreportasje på side 34.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Beveglig fôrbrett

Liv Oddrun Maurstad og Andre Husom har båsfjøs med smalt fôrbrett og lav takhøyde. Som en av de første melkekubesetningene i Norge har de installert bevegelig fôrbrett (Eder Feedstar) som mates med Serigstad rundballekutter. Installasjonen er enkel og genererer ikke kostnader utover det som har med selve produktet å gjøre. I motsetning til skinnegående utstyr blir det ingen konflikter med melkerør eller andre skinner. Se gårdsreportasje på side 30.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Liten fôrmikser

Mariann Totlund og Grim Jardar Aasgård har kanskje landets minste fullfôrblander i båsfjøset sitt. Mammut PM 2,5 er 1,19 m bred og 1,85 høy. De ønsker å utnytte potensialet som ligger i å blande krosset korn, 1. slått, 2. slått, høyensilasje og i tillegg ha mulighet til å blande inn halm og Formel optima for å få en fullverdig miks. De små fullfôrblanderne finnes og som stasjonære blandere. Se gårdsreportasje på side 32.

Foto: Solveig Goplen

Bandfôring og fôrskubber

God erfaring med bandutfôring i gamlefjøset gjorde at det ble valgt i nyfjøset hos Tronn Anderssen i Vågå. Fjøssystemer takutlegger er kombinert med ny BvL stasjonær mikser og Lely Juno fôrskubber. Driftssikkerheten trekkes fram som en fordel med bandfôring.

Foto: Rasmus Lang-Ree