Reportasje

Semin i skogen

Venteokser er en saga blott og nå blir det sædtapping og embryoproduksjon i venteokseanlegget i skogen bak Store Ree seminstasjon.

Rasmus Lang-Ree

Tekst og foto

rlr@geno.no

Hvis alt har gått etter planen ble de første GS-oksene flytte inn og bli sædtappet i det ombygde venteoksefjøset første uka i juli. Ett av de fire venteoksefjøsene har blitt isolert og ombygd innvendig. Smittesluse og sædlaboratorium er påbygd, og det er lagd binger med liggebåser for tre eller sju okser. Anlegget vil av smittevernhensyn bli stengt for besøkende.

Gjennomtenkte planer

Det ene sæduttaksrommet er forberedt for oksefotografering med ens farge på alle flater, forhøyning som oksen skal stå på og buet dag for optimale lysforhold.

De ansatte har i god lean-ånd vært tatt involvert i planleggingen og det er tenkt mye på god dyreflyt og HMS med drivganger og tett med «mannhull». Det er også tenkt på fleksible løsninger for å få oksene fram til klauvboks og blodprøvetaking. Til sammen er det plass til 40 okser på hver side av fôrbrettet, og det vil bli to linjer for sæduttak. Det er derfor bygd sæduttaksrom på begge sider, og det ene er spesielt planlagt for fotografering (se bilde). Hele ombyggingen av det 15 år gamle fjøset på 2 000 kvadratmeter har kommet på 9 – 10 millioner kroner og det er på linje med budsjett. Okser som ikke går jevnlig i sæduttak vil bli oppstallet i et annet venteoksefjøs (se bilde) der både bygg og innredning er tilnærmet uendret.

Logistikken

Det er kun førstegangsfortynning av sæden som vil foregå i laboratoriet i det ombygde venteoksefjøset. Sæden vil etter førstegangsfortynning bli transportert til laboratoriet på Store Ree for andregangsfortynning og frysing. De ansatte vil etter at sæduttaket er avsluttet forflytte seg til laboratoriet på Store Ree for å delta der i den videre behandlingen av sæden til den er djupfryst på strå. For alle de ansatte enten det er på laboratorium eller fjøs vil det bli en krevende overgang med nye arbeidsoppgaver og nye rutiner som skal etableres.

Utfordringer

Overgang til GS-okser som er yngre og mindre effektive sædprodusenter, nedlegging av Hallsteingård og sædproduksjon på kjøttfe innebærer behov for økt kapasitet på Store Ree. Tar vi i tillegg med tilpasninger for eksportmarkedet er det økte kapasitetsbehovet opp mot 85 prosent. To sædproduksjonslinjer og et mer effektivt anlegg skal kompensere for dette. En av grunnene til etablering av nye fasiliteter for sædproduksjon er å spare arbeid. I fjøset på Store Ree må oksene vaskes før hvert sæduttak, det er mye møkkskraping og manuell fôrhåndtering. Leder drift og produksjon, Sverre Lang-Ree sa under et informasjonsmøte for de ansatte at det nå kun er oksene som er begrensningen for sædproduksjonskapasiteten.

Videre planer

Allerede i februar/mars skal de første kvigene innta embryofjøset (se bilde) som er et annet av venteoksefjøsene som skal bygges om. Frigjort plass i fjøset på Store Ree vil kunne omdisponeres til utvidet ekspedisjon, frysesenter, og muligens laboratorium for kjønnsseparering av sæd.