Alt annet må vente når det er kalving

Hos Anne og Vidar har kalvingen og kalvens første timer topp prioritet. Uansett tid på døgnet er de alltid til stede under kalving. Så snart kalven er ute startes melkemaskina og kua melkes. Kalven får så mye råmelk den vil ha og det kan bety opptil 5 til 5,5 liter i første målet. Råmelka testet med refraktometer og resultatet noteres i helsekortet. Erfaringen er at kvaliteten er litt varierende på kviger og andrekalvere. Stort sett er den bedre på de eldre kyrne, men ikke alltid. Anne og Vidar sørger for alltid å ha minst 8 x 1,5 liter med råmelk i fryseren slik at alle nyfødte kalver er garantert å få råmelk av god kvalitet. Anne forteller at kalvene tørkes med håndklær og at det gjerne kan gå med sju åtte håndklær. Alle kalvene læres til å ta smokk. En eneste gang har de opplevd en kalv som ikke klarte å suge.

Mye melk

Under råmelksperioden settes kalvene i enkeltboks og får 9 liter søtmelk om dagen i 8 dager fordelt på tre fôringer om dagen. Men vil kalven ha mer får den 10-12 liter, og store melkemengder har aldri gitt diareproblemer. Deretter er det over på syrnet melkeerstatning. Forutsetningen er at de drikker dette før de flyttes over i kalvebinge med melkeautomat sammen med 6 – 7 kalver. I automaten får kalvene 9 liter melk om dagen. Fra ca. fire uker starter nedtrappingen så sant kalven har bra opptak av kraftfôr og etter 8 uker er det slutt med melk. Kalvebingene hadde opprinnelig gummebelegg og fire prosent helling som skulle sørge for drenering av urin. Dette fungerte ikke slik hensikten var. De kalvene som lå neders ble våte av urin og kalvene fikk hårløse partier på mage og lår. Oksekalvene selges tre måneder gamle og Vidar viser at ved siste levering var kalvene 99 til 111 dager gamle og veide 120 – 132 kg. Den tette oppfølgingen av kalvene betaler seg, og Vidar kan ikke huske at de har mistet en eneste kalv av grunner som har med stellet å gjøre.

Kan ta de på øynene

Anne og Vidar bruker mye tid på dyra og særlig på de minste kalvene. De rengjør i bingene tre ganger om dagen, og den tette kontakten betaler seg senere. Nå er problemet nesten at kvigene blir for innpåslitne for å få kos når de kommer ut på beitet med mjølbøtte. Når kvigene skal hentes hjem fra beitet på andre sida av riksvegen går det ikke mer enn 25 minutter fra de går hjemmefra til de er hjemme igjen med alle kvigene. Om de skulle bryte seg gjennom gjerdet kommer de med en gang de ser de komme med mjølbøtta.

Kvigene får 3 kg kraftfôr etter avvenning og fram til 3 til 4 måneders alder. Da bremses de litt før det økes litt en måneds tid før inseminering. Kravet er at kvigene skal ha brystmål på minimum 170 cm før de insemineres, og at de skal nå denne størrelsen ved 14 måneders alder. Både kviger og kyr får mineralbolus før kalving. Etter at blodprøver viste litt lave nivåer av kopper ble det byttet til bolus med høyere innhold av dette. Etter kalving gis opptil 500 gram med Energibalanse, og Vidar synes de har sett veldig god effekt av dette.

– Jeg synes de blir litt kvikkere, går ikke så fort og legger seg og eter mer. Tror de unngår «fødselsdepresjon» når de får dette.

Anne understreker betydningen av vann til kua eller kviga som har kalvet. De gir bøttevis med lunkent vann med saltbalanse og opplever at det kan gå med opptil 80 liter.

Kan bli kaldt på fingrene

Fjøset fra 2012 er uisolert, men med gardiner bare i øvre del av langveggene. Innetemperaturen er fire grader høyere enn ute. Siden vannet er oppvarmet og sirkulerer fryser ikke det selv om det blir en kuldeperiode. Da er problemet heller at det fryser skit på spaltene slik at skraperoboten får problemer. Vidar innrømmer at det kan bli litt kaldt på fingrene under melkingen i kuldeperioder. Kyrne melkes i 2 x 2 tandemstall med kapasitet på 22 til 23 kyr i timen. Tandemstallen fra Westfalia ble kjøpt brukt for 140 000 kroner, mens en ny stall i 2012 hadde kommet på 650 000 kroner.

Det eneste Anne og Vidar ville ha endret på om de skulle bygd på nytt er større lagerplass i fôrsentral.

Velværeroser i hårlaget

Mosjonskravet er ivaretatt med et uteområde. Arealet skrapes fire ganger i året, og ny sand legges oppå en gang i året. Kyrne kan gå ut når de vil, og det det ser ut som kyrne liker å ta seg en luftetur. En fordel med en slik luftegarde er at brunstige dyr går ut og herjer i stedet for å herje inne i fjøset. Noen av kyrne har fått noen roselignede sjatteringer i hårlaget og en som så dette kalte det velværeroser. Anne og Vidar likte tanken på at dyras trivsel og velvære kan gi seg slike håndfaste utslag, så nå har velværeroser blitt et begrep.