Bygg

Overordna valg og konsekvenser ved bygging-omgjøringer

Smalt eller bredt fôrbrett og to-rekker kontra tre-rekker er eksempler på overordna valg som gir føringer for andre planløsninger og har konsekvenser for økonomi og dyrevelferd.

Cathinka Jerkø

Spesialrådgiver bygg i Tine

cathinka.jerko@tine.no

Stine Grønmo Vik

Fagleder Tine Rådgiving medlem

Det er mye å tenke på...

Foto: Solveig Goplen

Det er mye som må tas hensyn til når en skal bygge nytt, bygge på eller bygge om fjøs. Fordeler og ulemper må veies mot hverandre på valgene og løsningene som velges. Faktorer som pris, tidsbruk, driftssikkerhet, dyrevelferd, helse, miljø og sikkerhet bør vurderes nøye i et tidlig stadium. En god løsning i ett fjøs betyr ikke at det fungerer like godt i ett annet fjøs. Det må derfor nevnes at management alltid vil ha en stor påvirkning, og det må derfor velges en løsning som passer bonden.

Smalt fôrbrett kontra bredt fôrbrett

Grovfôrutstyret er i hovedsak det som bestemmer bredden på fôrbrettet. Dersom utfôringen foregår via båndfôring i taket kan det planlegges et relativt smalt fôrbrett. Fordeler med smalt fôrbrett er blant annet lavere byggekostnad med tanke på sparte kvadratmeter, samt redusert arbeidsmengde da det brukes mindre tid på å skyve fôr inntil etefronten ettersom kyrne når fôret selv. Kyrne klarer vanligvis å strekke seg inn og ete rent et 90 cm ensidig fôrbrett eller 160 cm tosidig fôrbrett. Tiltet eller lutende etefront som skrår innover fôrbrettet gjør det lettere for kyrne å nå fôret uten å belaste skulderpartiet eller fronten mer enn nødvendig. Men, senere erfaringer viser at flere båndfôringsanlegg blir montert på en slik måte at fôret enten faller i for stor grad på nakken til kyrne og dermed øker graden av svinn og mengden fôr i gangarealet, mens andre blir montert slik at fôret faller for langt inn på fôrbrettet og utenfor kyrnes rekkevidde. Her er det imek-selgerne som selger utstyret og monterer det, som må stå inne for at løsningen blir 100 prosent optimal, med den valgte bredden. Endelig valg av løsning og produkt bør derfor være på plass under planleggingsprosessen. Ettermontering av utstyr som ekstra karmer som sørger for at fôret faller på rett plass, eller behov for utstyr til å skyve en større andel av fôret inntil med, må opplyses om på forhånd og må ikke komme som en overraskelse for bonden i etterkant! Det er mange som ønsker å sikre seg med backup- løsninger, men et mellombredt fôrbrett for å kunne komme inn med en eldre liten traktor kan ofte gi ekstra arbeid i det daglige, eller en halvgunstig fôringsøkonomisk løsning. Dersom det oppstår driftsstans, enten ved strømbrudd eller problemer med selve utfôringsutstyret, er det derimot vanskeligere å ha en backup-løsning på smalt fôrbrett sammenlignet med bredere fôrbrett. Nødløsninger kan eksempelvis være trillebår, jekketralle med hel rundball eller minilaster. Traktor med fôringsvogn er en svært driftssikker løsning, men dette krever ett bredt fôrbrett og byggekostnadene stiger derfor med økte kvadratmeter. Det må også planlegges så bredt at man ikke kjører i fôret. Andre ulemper med en slik løsning er diesellufta som blir i fjøset etter utfôringen i tillegg til at man må ha ett godt system for å skyve fôret inntil etefrontene. Dersom det velges fôrbrett ved yttervegg, og utfôring med traktor og fôringsvogn foregår på utsiden av fjøset gjennom en langsgående luke til et smalt fôrbrett reduseres kvadratmeterne, traktorhjulene kommer ikke i berøring med fôret og fôrbrettet er smalt nok til at dyrene når fôret selv. Altså tidsbesparende da man ikke trenger skyve fôr.

Tabell: Eksempel på behov for areal og ved forskjellige løsninger og antall eteplasser dette gir.
Type løsning	Lengde x Bredde	Totalt	Antall kyr	Areal/ku	Eteplass/ku	Kyr som kan ete samtidig
3-rekker (trang)	26,4 m x 12,8 m	338,0 m2	50	6,8 m2	52 cm	74 %
3-rekker (gode mål)	30,0 m x 14,2 m	426,0 m2	50	8,5 m2	60 cm	84 %
3-rekker (ekstra gode mål)	30,0 m x 14,2 m	426,0 m2	43	9,9 m2	70 cm	100 %
2-rekker (trang)	30 m x 10,2 m	306 m2	34	9 m2	88 cm	100 %
2-rekker (gode mål)	30 m x 11,3 m	339 m2	26	13 m2	115 cm	100 %

Tre rekker kontra to rekker

Som dere alle vet er kyr et flokkdyr. De ønsker blant annet å ete og hvile samtidig. I forskriften om hold av storfe er det krav om minst én liggebås pr storfe i løsdriftsavdelingen. En planløsning med to rekker med liggebåser er den mest optimale løsningen med tanke på at fôrbrettet blir så langt at det er minst én eteplass per ku. Ettersom dette er en arealkrevende løsning spares det ofte på bredden i tverrgangene, noe som virker negativt på dyreflyt, samt gjør plassering av annet utstyr vanskelig. Dersom tverrgangene er minimum 3,6 meter brede er det bedre plass til drikkekar, kubørste og eventuelt skraperobot. Den mest brukte løsningen på norske melkebruk er tre rekker med liggebåser. Sammenlignet med en to-rekkers løsning er dette en plassbesparende løsning med lavere byggekostnad, da det blir bygd færre kvadratmeter, men derimot kan det bli en noe dyrere takkonstruksjon sammenlignet med et lengre og smalere fjøs. En stor utfordring med en tre-rekkers løsning er at det i utgangspunktet ikke er nok eteplasser langs fôrbrettet til at alle kyrne kan ete samtidig (se tabell ). Derimot skal det sies at det er stor forskjell på å bygge en trang tre-rekkers løsning kontra en tre-rekkers som i seg selv er plassbesparende, men hvor produsenten ønsker å gjøre andre tiltak for at alle kyrne kan ete samtidig. Slike tiltak kan være bredere tverrganger og liggebåser, eksempelvis båser på 1,25 meter i stedet for 1,20 meter. Andre tiltak for å øke antall eteplasser i løsdrifta kan være å ha fleksible bingeskiller mellom avdelingene (løsdrifta og sinkuavdeling eller løsdrifta og seleksjonsbinge) slik at disse eteplassene kan benyttes av melkekyrne dersom det ikke er behov for de i de nevnte avdelingene. Det er viktig å vurdere om fjøset skal bygges optimalt for 100 prosent av kyrne, eller om produsenten kun ønsker at 90 – 95 prosent av kyrne har det bra. Dersom løsdrifta bygges med trange tverrganger og færre eteplasser enn det er melkekyr vil dette gå utover de lavt rangerte kyrne. Med mindre enn én eteplass per ku reduseres etetiden og aggresjonsnivået øker. Det stilles derfor større krav til både tilgang på fôr gjennom døgnet og kutting av fôret for å gi også de ranglave dyrene tilstrekkelig etetid. Det er viktig å huske på at alt henger sammen: økt etetid gir økt fôropptak, som igjen gir økt melkemengde.

To eller tre rekker med liggebåser får konsekvenser for eteplasser.

Foto: Solveig Goplen

Plassering av melkerobot i fjøset

Det er viktig at produsenten har klare tanker om hvordan hverdagen skal være, og hva roboten og de forskjellige avdelingene skal brukes til. Ofte kan planleggere ha gode hensikter med å planlegge en velferdsavdeling eller en seleksjonsbinge, men avdelingene mister sin hensikt om produsenten selv ikke ønsker å bruke den som planlagt. Ha derfor en god kommunikasjon med rådgiver. Plassering av robot er viktig for å oppnå god dyreflyt. Hovedformålet med plasseringen av robot er å få en løsning som er så oversiktlig som mulig. Det skal være enkelt for kyrne å oppsøke roboten, og det skal gjerne skje på vei til fôrbrettet, drikkekaret eller liggebåsene slik at det oppstår flere besøk kontra om roboten blir plassert i en blindgang.

Dersom tverrgangene er minimum 3,6 meter brede er det bedre plass til drikkekar, kubørste og eventuelt skraperobot.

Foto:Rasmus Lang-Ree

Sinkyr og velferdsavdeling

En viktig diskusjon, er hvorvidt sinkyrne skal plasseres bak roboten eller i motsatt ende. Er det viktigst å kunne ha en fleksibel velferdsavdeling som kan endre størrelse ettersom antall sinkyr øker/minsker? Eller er det lettest å ha en fast størrelse på velferdsavdelingen for så å kunne flekse mellom hoved- og sinkuavdelingen? Behovet for fleksibilitet og hvilken ende en ønsker å plassere de vil avhenge av både driftsopplegget og hva slags utfôringssystem en har til sinkyrne.