Reportasje

Velferdsfjøset

God plass er en viktig velferdsfaktor, og noen er villig til å fjerne noen liggebåser for å gi kyrne bedre plass.

Rasmus Lang-Ree

Tekst og foto

rlr@geno.no

Vikedal i Vindafjord kommune i Rogaland

  • Marita K. og Ole Johan Staurland

  • Tvillingene Kamilla og Madelen (17)

  • 300 dekar eid og leid pluss fôravtale på 160 dekar

  • Kvote på 400 000 liter

  • Avdrått 10 945 kg EKM siste 12 måneder (på Buskaplista for 2016)

  • Ca. 43 årskyr

  • Oksekalvene selges 2–3 uker gamle

Aktuell for dyrevennlig kalvingsbinge

Fjøset med melkeuavdeling nedenfor melkerobot og velferdsavdeling, utskillingsbinge og sinkuavdeling nærmest.

Marita K. og Ole Johan Staurland driver melkeproduksjon i Imsland. Før nyfjøset ble tatt i bruk i 2014 melket de i løsdriftsfjøset på hjemgården og to andre gårder med henholdsvis rørmelking og spannmelking. Gården med rørmelking var kjøpt, mens kvoten på det tredje bruket ble aktivisert og de leier nå kvoten der. Det sier seg selv at dette ikke var en holdbar løsning, men Ole Johan forteller at han brukte lang tid på planlegging av nytt fjøs. Etter besøk i kaldfjøs på Jæren i storm og kulde med snø i liggebåsene og melkerobot som frøs var det ingen tvil om at det måtte bli et isolert bygg.

– Jeg ville ha et fjøs jeg kan drive til jeg blir gammel, og da vil jeg ha det litt trivelig, sier Ole Johan. Jeg tror det er viktig å vurdere seg selv som person når en vurderer ulike fjøsløsninger. En må spørre seg selv om en vil takle for eksempel et uisolert fjøs.

For Marita K. og Ole Johan Staurland har dyrevelferden pri 1.

Vil ikke kompromisse med plassen

Det nye fjøset har 60 kuliggebåser til sammen og 17 av dem i er i en velferdsavdeling. Det er to båser i utskillingsbingen og to kalvingsbinger. Ene kalvingsbingen er på 18 kvadratmeter og den andre på 40. Kalv og kviger er i det gamle løsdriftsfjøset like ved. For Ole Johan var det aldri aktuelt å kompromisse med arealet for dyrene for å redusere byggekostnadene.

– Vi la på litt alle veier, sier Ole Johan.– Litt mer plass og luft gir mindre stress for dyrene.

Liggebåsmålene ligger mellom anbefalte mål for NRF og Holstein fordi det er relativt store NRF-kyr i besetningen. Tinerådgiver Anja Våg Skjold kommenterer at det er eneste gangen hun har opplevd at bonden har argumentert for mer plass enn rådgiver anbefaler.

Langs hele fôrbrettet er det hellende fangfront og enkelt å fiksere kyrne ved inseminering og drektighetsundersøkelse. Dermed blir det mindre behov for fraskilling og mer ro i flokken, mener Marita. I liggebåsene er det Wingflex-matter med elastisk Ergoboard brystplank fra Kraiburg. Elastisk brystplank gjør at kyrne får mulighet til å strekke ut framfoten.

I det gamle løsdriftsfjøset hadde han erfaring med problemene for høy dyretetthet fører med seg. Derimot ble det spart mange kvadratmeter på å bygge fôrbrett med bare en meters bredde som er tilstrekkelig ved bandfôring (se side 20).

Ofrer liggebåser

Selv om det er bra med areal foran roboten (se bilde) ønsker Ole Johan å fjerne de nærmeste fire liggebåsene. Tanken er at enda større plass gjør det enklere for lavstatuskyr å komme til melking uten konfrontasjoner med andre kyr. Høyere avdrått gjør at det ikke er behov for alle liggebåsene, og ved bygging ble det lagt spaltegulv under med tanke på at en slik omgjøring kunne bli aktuell. I det gamle løsdriftsfjøset lå avdråtten på 7–7 500 kg og Marita forteller at den begynte å øke med en gang de kom inn i det nye fjøset og at den bare har fortsatt å øke siden. En årsak til at det gikk så bra fra starten er at de begynte å «bygge» kviger i to år før innflytting, slik at dyrematerialet var på plass fra dag en. Førstekalverne ligger nå på ca. 8 500 kg og de eldre på over 10 000 kg. Særlig andrekalverne presterer veldig jevnt bra (se figur) og det tas til inntekt for et bra kvigeoppdrett.

Romslig velferdsavdeling

Velferdsavdelingen med 17 liggebåser brukes til dyr som skranter av en eller annen grunn, opptrening av kviger før kalving og kyr og kviger noen dager etter kalving. Siden det er karftfôrautomat der lærer kvigene seg til både denne og melkeroboten. Avdelingen er fleksibel og en periode med klauvspalteflegmone i besetningen ble deler av den omgjort til sjukeavdeling. Noen ganger er det også kyr som kalver i velferdsavdelingen og det har ikke skapt problemer. Marita mener dyrene må få bestemme litt selv når de skal komme tilbake til flokken etter kalving. Noen kyr blir stresset av å være atskilt fra de andre og har det bedre når de kommer raskt tilbake, mens andre har godt av noen dager i roligere omgivelser. Tinerådgiver Anja vil helst fjerne betongveggen bak roboten slik at kyrne får bedre oversikt. Ole Johan er litt skeptisk til å fjerne hele veggen fordi det kan gi mer møkk inn i «robotrommet», men foreslår å fjerne noe av veggen øverst slik at kyrne kan se inn samtidig som det gir et visst vern mot avføring. Også i velferdsavdelingen vurderer Ole Johan å fjerne to liggebåser for å gjøre det romsligere.

Her ligger kyrne fint i båsene og ingen står med forbeina oppi båsen og bakbeina utenfor.

Byggeleder

Ole Johan valgte å være byggeleder selv. Han er ikke sikker på at han sparte noe på å gjøre det på denne måten, men fordelen var at han fikk fjøset akkurat slik han ville. Det ble ingen kompromissløsninger underveis. Han mener alle må spørre seg selv hva som er viktig for dem. For Marita og Ole Johan var det rett å bruke 30 000 kroner på panoramavinduer fra fjøskontoret ut mot fjøset, mens andre kanskje hadde nøyd seg med å sette inn noen gamle vinduer til en brøkdel av prisen.

God plass foran robot, men de nærmeste fire liggebåsene skal fjernes for å gi mer plass. Gummibelagt spaltegulv i alle gangarealer og skraperobot.

Tinerådgiver Anja Våg Skjold og Ole Johan Staurland diskuterer høyden på betongveggen mellom velferdsavdelingen og melkeroboten.

Nyfjøset plassert på sprengt tomt. Arealknapphet gjør det utenkelig å bygge på dyrket mark.

  • God plass avgjørende for dyrevelferden

  • La kua bestemme når hun skal tilbake til flokken etter kalving

  • Kraftfôr i velferdsavdelingen viktig for opplæring av kvigene

  • Ideelt om kua kan ha kontakt med kalven når hun melkes første gangen

Framtidas kalvingsbinge?

Da fôringsrådgiver i Tine Anja Våg Skjold hadde vært på Dansk Kvægkongres og hørt om VetVice/Kusignaler-grunnleggeren Joep Driessens tanker om dyrevennlig kalvingsbinge, tok Ole Johan utfordringen på strak arm, kjøpt inn grinder, skar og skrudde. Det sentrale ved løsningen er at kua skal ha kontakt med kalven da hun melkes første gang, samtidig som melkerens sikkerhet ivaretas. Ole Johan ønsket en fleksibel løsning som kunne ta minimalt med plass i bingen da den ikke var i bruk. Kalvingsbingen har for øvrig tett, skrånende, mjukt gummibelagt gulv (Vita-madrass med trelags ekstra mjukt underlag) i fremre del og gummibelagte spalter i bakre del. Melkingen skjer med mobil melkeenhet.

Anja tror en slik løsning der kua har kontakt med kalven under melking gir mer råmelk, fordi kua blir mindre stresset. Videre tror hun produksjonen av hormonet prolaktin vil øke og det hormonet er viktig for å stramme senene som hold klauvbeinet oppe. Under kalving blir senene mjuke og klauvbeinet synker og gir økt risiko for forfangenhet.

Sidevegg til «kalvekassen» svinges ut.

Sidegrind sikrer trygg melking.

Anja kunne tenke seg at «kalvekassen» var skjermet med tette vegger nederst på alle fire kanter (ca. 40 cm) og kanskje også litt høyere vegger enn den ene veggen her. Da vil kanskje kalven føle seg mer beskyttet og roe seg bedre her. Grind gjør det enkelt å ta kalven ut av «kalvekassen».

Se videofil om kalvingsbingen her:

https://youtu.be/BnovvbHZccU