Vil ikke kompromisse med plassen

Det nye fjøset har 60 kuliggebåser til sammen og 17 av dem i er i en velferdsavdeling. Det er to båser i utskillingsbingen og to kalvingsbinger. Ene kalvingsbingen er på 18 kvadratmeter og den andre på 40. Kalv og kviger er i det gamle løsdriftsfjøset like ved. For Ole Johan var det aldri aktuelt å kompromisse med arealet for dyrene for å redusere byggekostnadene.

– Vi la på litt alle veier, sier Ole Johan.– Litt mer plass og luft gir mindre stress for dyrene.

Liggebåsmålene ligger mellom anbefalte mål for NRF og Holstein fordi det er relativt store NRF-kyr i besetningen. Tinerådgiver Anja Våg Skjold kommenterer at det er eneste gangen hun har opplevd at bonden har argumentert for mer plass enn rådgiver anbefaler.

Langs hele fôrbrettet er det hellende fangfront og enkelt å fiksere kyrne ved inseminering og drektighetsundersøkelse. Dermed blir det mindre behov for fraskilling og mer ro i flokken, mener Marita. I liggebåsene er det Wingflex-matter med elastisk Ergoboard brystplank fra Kraiburg. Elastisk brystplank gjør at kyrne får mulighet til å strekke ut framfoten.

I det gamle løsdriftsfjøset hadde han erfaring med problemene for høy dyretetthet fører med seg. Derimot ble det spart mange kvadratmeter på å bygge fôrbrett med bare en meters bredde som er tilstrekkelig ved bandfôring (se side 20).

Ofrer liggebåser

Selv om det er bra med areal foran roboten (se bilde) ønsker Ole Johan å fjerne de nærmeste fire liggebåsene. Tanken er at enda større plass gjør det enklere for lavstatuskyr å komme til melking uten konfrontasjoner med andre kyr. Høyere avdrått gjør at det ikke er behov for alle liggebåsene, og ved bygging ble det lagt spaltegulv under med tanke på at en slik omgjøring kunne bli aktuell. I det gamle løsdriftsfjøset lå avdråtten på 7–7 500 kg og Marita forteller at den begynte å øke med en gang de kom inn i det nye fjøset og at den bare har fortsatt å øke siden. En årsak til at det gikk så bra fra starten er at de begynte å «bygge» kviger i to år før innflytting, slik at dyrematerialet var på plass fra dag en. Førstekalverne ligger nå på ca. 8 500 kg og de eldre på over 10 000 kg. Særlig andrekalverne presterer veldig jevnt bra (se figur) og det tas til inntekt for et bra kvigeoppdrett.

Romslig velferdsavdeling

Velferdsavdelingen med 17 liggebåser brukes til dyr som skranter av en eller annen grunn, opptrening av kviger før kalving og kyr og kviger noen dager etter kalving. Siden det er karftfôrautomat der lærer kvigene seg til både denne og melkeroboten. Avdelingen er fleksibel og en periode med klauvspalteflegmone i besetningen ble deler av den omgjort til sjukeavdeling. Noen ganger er det også kyr som kalver i velferdsavdelingen og det har ikke skapt problemer. Marita mener dyrene må få bestemme litt selv når de skal komme tilbake til flokken etter kalving. Noen kyr blir stresset av å være atskilt fra de andre og har det bedre når de kommer raskt tilbake, mens andre har godt av noen dager i roligere omgivelser. Tinerådgiver Anja vil helst fjerne betongveggen bak roboten slik at kyrne får bedre oversikt. Ole Johan er litt skeptisk til å fjerne hele veggen fordi det kan gi mer møkk inn i «robotrommet», men foreslår å fjerne noe av veggen øverst slik at kyrne kan se inn samtidig som det gir et visst vern mot avføring. Også i velferdsavdelingen vurderer Ole Johan å fjerne to liggebåser for å gjøre det romsligere.

Byggeleder

Ole Johan valgte å være byggeleder selv. Han er ikke sikker på at han sparte noe på å gjøre det på denne måten, men fordelen var at han fikk fjøset akkurat slik han ville. Det ble ingen kompromissløsninger underveis. Han mener alle må spørre seg selv hva som er viktig for dem. For Marita og Ole Johan var det rett å bruke 30 000 kroner på panoramavinduer fra fjøskontoret ut mot fjøset, mens andre kanskje hadde nøyd seg med å sette inn noen gamle vinduer til en brøkdel av prisen.

Framtidas kalvingsbinge?

Da fôringsrådgiver i Tine Anja Våg Skjold hadde vært på Dansk Kvægkongres og hørt om VetVice/Kusignaler-grunnleggeren Joep Driessens tanker om dyrevennlig kalvingsbinge, tok Ole Johan utfordringen på strak arm, kjøpt inn grinder, skar og skrudde. Det sentrale ved løsningen er at kua skal ha kontakt med kalven da hun melkes første gang, samtidig som melkerens sikkerhet ivaretas. Ole Johan ønsket en fleksibel løsning som kunne ta minimalt med plass i bingen da den ikke var i bruk. Kalvingsbingen har for øvrig tett, skrånende, mjukt gummibelagt gulv (Vita-madrass med trelags ekstra mjukt underlag) i fremre del og gummibelagte spalter i bakre del. Melkingen skjer med mobil melkeenhet.

Anja tror en slik løsning der kua har kontakt med kalven under melking gir mer råmelk, fordi kua blir mindre stresset. Videre tror hun produksjonen av hormonet prolaktin vil øke og det hormonet er viktig for å stramme senene som hold klauvbeinet oppe. Under kalving blir senene mjuke og klauvbeinet synker og gir økt risiko for forfangenhet.

Se videofil om kalvingsbingen her:

https://youtu.be/BnovvbHZccU