Fant fjøset sitt på Jæren

Gerd og Rolf Helge forteller at de reiste rundt og så på noen fjøs, men da de kom til Eivind Prestegård på Jæren hadde de funnet fjøset de ville ha og byggekontrakt ble samme dag etter (se reportasje i Buskap nummer 4 i 2014 side 30 – du finner det på www.geno.no -> Buskap). Noen tilpasninger ble gjort og i stedet for vindbremsduk i øvre del av langveggene valgt de isolerte vegger helt opp.

– Jeg vil ikke gå og fryse i min egen fjøs, slår Gerd fast.

Fjøset har plass til 250 dyr. Det er 64 liggebåser til kyr pluss sju liggebåser i velferdsavdelingen. Sinkyrne er i egen avdeling i enden av fjøset.

Velferdsavdeling en suksess

Gerd og Rolf Helge bruker velferdsavdelingen til robottilvenning av kviger før kalving og ellers til problemkyr som har godt av å komme over i roligere omgivelser en periode. Etter kalving er både kyr og kviger en periode på fra en eller to dager og opptil råmelksperioden i denne avdelingen. Tinerådgiver Anja Våg Skjold, som er fôringsrådgiver i besetningen, bemerker at det hadde vært ideelt med en kraftfôrautomat i velferdsavdelingen da det kan være vel så vanskelig å lære kvigene til den som til melkeroboten.

Gode førstekalvere

Fôrplanene er satt opp etter planlagt avdrått. For førstekalverne er det satt opp 7 500 kg melk, men nå ligger de på 8 200 kg som er meget bra. Store og gode kviger som melker så bra er resultat av godt kalvestell og kvigeoppdrett. Besetningen har hatt fokus på kalvestell og god tilvekst både på kalver og kviger fram til det nærmer seg inseminasjon (13 måneder). Anja kommenterer at det er stor forskjell på de kvigene som har blitt født i besetningen og de som er kjøpt inn. Dyrematerialet er en utfordring i en ekspansjonsfase og det vil gå en to-tre år før en har en besetning av brukbar kvalitet. Utfordringen nå er å følge opp og ta vare på de beste dyrene slik at de kan beholdes lenge. Kyrne fôres etter avdrått på 8 500 kg. Les om utfôringssystemet på side 20.

High-tech

Aktivitetsmåleren registrerer både aktivitet og drøvtygging og gir indikasjoner både på brunst og sjukdom. Lely-roboten måler celletall i melk hver dag i starten av laktasjonen og deretter hver tredje dag. Men går celletallet over 100 000 måles det hver dag igjen. Fett/protein-innholdet i melka kan gi indikasjon på ketose. Helserapporten i melkerobotens styringssystem lager rapporter på kyr som en må følge opp. Gerd og Rolf Helge får dermed en mengde informasjon som blant gjør at de for eksempel kan oppdage sjukdom på et veldig tidlig stadium. Ved hjelp av aktivitetsmåler og vanlig brunstkontroll har inseminasjonsresultatene stort sett vært gode.

Knapphet på areal

Det er kamp om arealene i denne delen av landet, og derfor er det ikke noe poeng med lavest mulig kraftfôrandel. Kvoteprisen ligger på ca. 16 kroner literen og gjør det kostbart å ekspandere. Fjøset har kapasitet til høyere produksjon og skulle det bli aktuelt kan sinkua flyttes over på ungdyrsida og gi rom for flere melkekyr. Men det blir nok ikke aktuelt før kvoteprisen har kommet ned på et lavere nivå.