Intervju

Bærekraft og brede avlsmål er rådet fra nyslått ridder

Tidligere professor i husdyravl og genetikk ved NMBU og en gigant innen norsk husdyravl, Odd Vangen, har av Hans Majestet Kongen blitt slått til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Kansellisjef Mette Tverli overrakte St. Olavs Orden. Han fikk ordenen for sin 50-årige og mangesidige innsats i avlsarbeidet for dyrevelferd og et bærekraftig landbruk.

Foto: Håkon Sparre

Harald Skjervold var kanskje mer klarsynt enn han ante da han i sin tid ga klar beskjed til Odd om å bli genetikkforsker.

– Jeg hadde ingen tanker om noen vitenskapelig karriere etter sivilagronomutdanningen, forteller Odd Vangen. – Etter et seminar i avlskurset treffer jeg Harald Skjervold i kantina. Han bare ser på meg og sier: Du begynner hos meg!

Tok over professoratet til Skjervold

Selv om Odd Vangen har hatt mye kontakt med Geno opp gjennom årene har han aldri hatt noen formell rolle der. Ellers har han sittet i avlsråd for hest, bier, geiter, kjøttfe og gris.

Foto: Rasmus Lang-Ree

– Etter at jeg hadde tatt doktorgraden i 1981 fikk jeg stillingen som fylkesagronom i Vestfold. Igjen fikk jeg klar beskjed av Skjervold: Du skal være her du. Skjervold hadde ikke noen ferdig finansiert stilling da, men det ordnet seg, og noen år senere akslet Odd professoratet Skjervold hadde hatt.

- Jeg føler at jeg står på skuldrene til giganter innen avlsfaget, men nå er det også noen som står på mine skuldre.

Odd beholdt professorstillingen til han var 73. Som 75-åring underviser han fortsatt studentene ved NMBU og sitter i avlsrådet til Tyr. Formidling og undervisning har alltid ligget Odds hjerte nært, og det finnes vel knapt en avlsforsker i Norge Odd ikke har undervist eller veiledet.

Samarbeid mellom Ås og avlsorganisasjonene

Odd trekker fram samarbeidet mellom forskerne i 3. etasjen i Husdyrbygget på Ås og avslorganisasjonene som en viktig grunn til at vi fortsatt har nasjonalt avlsarbeid på både gris og storfe. Internasjonalt er genetikk big business, og uten dette samarbeidet tror han ikke vi lenger ville hatt noe nasjonalt eierskap. Noen syntes nok, på 1970 og 80-tallet, at samarbeidet kunne bli vel tett mellom de ansatte på daværende landbrukshøgskolen og avlsorganisasjonene. Når oppslutningen om samvirketanken i tillegg var sterk hevet det seg noen kritiske røster.

- Vi fikk høre at vi var de siste stalinister på NLH, forteller Odd med et smil. – Men ingen tvil om at fellesskapstankegangen har preget meg. Samarbeidet med organisasjonene har også åpnet for finansiering av viktig forskning. Gjennom å stå sammen utviklet vi et slagkraftig forskningsmiljø.

Den Kongelige Norske St. Olavs Orden

Den Kongelige Norske St. Olavs Orden tildeles som ”belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten”.

St. Olavs Orden ble innstiftet av Kong Oscar I i 1847. Hans Majestet Kongen er ordenens Stormester. Med unntak av kongelige og statsoverhoder tildeles St. Olavs Orden i dag kun til nordmenn.

Ordenen er oppkalt etter vår helgenkonge, Olav den hellige, og er inndelt i fem klasser.



Bærekraft og brede avlsmål

Odd trekker fram at hans jobbing med seleksjonsforsøk fort lærte han hva som skjer med de andre egenskapene dersom en ensidig avler for en produksjonsegenskap.

- I disse forsøkene, på gris og på mus, registrerte vi mange egenskaper, og det gjorde at vi lærte mye om avlsbiologi og sideeffekter.

Odd synes det er mye tomt prat om bærekraft i dag, og hans mantra er å fylle bærekraftsbegrepet med innhold. For han er avl for mange egenskaper, langsiktighet, stor nok populasjonsstørrelse og følge med på sideeffekter det konkrete innholdet i bærekraftig avl. Han trekker også fram Norsvins tre ledestjerner fra 60-tallet som en formel for suksess: Bondens selvbestemmelsesrett, vitenskapens landevinninger og framgang for de mange.

Bevare genressurser

Forslagsstillerne med fra venstre Kari Kolstad, dekan ved Fakultet for biovitenskap, NMBU, Harald Gjein, direktør ved Vitenskapskomiteen for mattrygghet og tidligere direktør i Norsvin, Elise Norberg, instituttleder ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU og Nina Svartedal, fagleder ved Norsk genressurssenter ved NIBIO, omkranser Odd vangen etter utnevnelsen.

Foto: Siri Furre

– Jeg er veldig glad for at Geno i sin tid tok en nasjonal rolle for bevaring av genressurser i form av frossen sæd og etter hvert embryo av gamle raser, sier Odd. Omfanget av bevaring mener Odd kan diskuteres, men FAO krever at vi skal sørge for bevaring.

Odd mener det er viktig å ha flere tanker i hodet samtidig og at utvikling av NRF-kua godt kan kombineres med å ta vare på gamle raser. Det er ikke det kulturhistoriske som vekket hans engasjement for bevaring, men egenskaper. Innen for eksempel beiteatferd og fettsyresammensetning kan det finnes gener i de gamle rasene som vil være viktige å bevare. Når det gjelder beiteatferd nevner Odd at forskning har vist at det er forskjeller i valg av beiteplanter mellom NRF og STN. Ellers registrerer Odd at de gamle rasene har gått fra å være melkekyr til å bli ekstensive kjøttprodusenter.

Råd til Geno

– NRF-avlen må beholde trykket på funksjonelle egenskaper og helse i en verden som konkurrerer på melk, er det klare rådet fra den nyslåtte ridderen. Han advarer mot å endre for mye på avlsmål for å tekkes det internasjonale markedet, men tvert om holde fanen høyt hevet.

– FAO-rapporten som kom for ti år siden trakk fram NRF-avlen som eksempel på avl for funksjonelle egenskaper, og det beviser at verden ser den avlen som Norge har gjort.

Faren Odd ser er at vekten på produksjonsegenskaper forsterkes fordi det er der vi først har fått genomisk informasjon og har den største sikkerheten for genomiske avlsverdier.

GS og innavl

Med GS har vi fått eksakte tall for slektskap framfor de gjennomsnittstallene vi brukte før. Dette mener Odd er en av de viktigste fordelene med GS.

- Da jeg lærte om avl var ikke innavl en gang med i formelen for genetisk framgang. Avlsarbeidet var som en kraftsosialisme med tro på at trærne vokser inn i himmelen og at vi kunne klare oss med bare to eliteokser i årgangen i NRF-avlen.

Heldigvis var NRF tidlig ute med mål for effektiv populasjonsstørrelse og utviklet verktøy for å kontrollere innavlen. – For verdien av en okse er summen av avlsverdi og genetisk unikhet, understreker Odd.

Epigenetikken det nye spennende

På spørsmål om framtidsperspektiver for husdyravlen avslører Odd et glødende engasjement for epigenetikken. Kort fortalt er epigenetikken miljøets påvirkning av om gener er slått på eller av. Epigenetikken truer den klassiske avlsteorien fordi den viser at ikke bare påvirkes individet av miljøet, men på/av-knappen på gener kan også nedarves. Odd forklarer at individuelle avlsverdier er avhengig av miljøet.

- Kyr på fullfôr i California vil få en annen avlsverdi enn seterkua i Valdres fordi ulik miljøpåvirkning gjør at det er ulike gener som er slått av eller på. Innen Holstein har vi sett at korrelasjonen mellom avlsverdier i USA og New Zealand er langt mindre enn mellom Sverige og England. I Norge har kanskje ikke dette betydd så mye fordi det ikke har vært så store forskjeller i miljøpåvirkningen på dyra. Med epigenetikken tar husdyravlen et ytterligere steg i presisjonsavl, og det blir lettere å få en rase til å favne ulike miljøer, sier en engasjert genetiker som ikke legger skjul på at epigenetikken er et område kan gjerne skulle forsket på.

Genredigering

Genredigering, for eksempel med Crispr-teknologien, er Odd litt avventende til. Han understreker at vi må vite effekten av det vi gjør. Når vi redigerer er det ikke bare et segment av genet som byttes ut, men vi rører ved samspillet med andre segmenter. Derfor må vi vite mye om hvordan genene samspiller.

- Det er tusenvis av gener som styrer kvantitative egenskaper, og der er det vanskelig å se at genredigering kan anvendes. Men på egenskaper med svært enkelt nedarving som for eksempel kollethet kan det anvendes.

Litt av Odd Vangens merittliste

  • Professor i husdyravl og genetikk ved NMBU fra 1987–2019

  • Honorary Doctor of Kapsovar University, Ungarn

  • Gjesteforsker og gjesteprofessor ved universiteter I USA, Australia, Danmark og Sverige

  • Medlem av en rekke programkomiteer i norsk forskning og av en rekke avlsråd i norske avlsorganisasjoner.

  • Medlem av Bioteknologinemnda 2000–2013.

  • Leder av genressursutvalget for husdyr ved Norsk Genressurssenter.

  • Visepresident i den Europeiske Husdyrforskerorganisasjonen EAAP.

  • Bekkedals ærespris for innsats for norsk husdyravl.

  • Over 200 publiserte vitenskapelige artikler

Formidler med stor F

Innen akademia er ikke undervisning og formidling det som gir høyest status og den raskeste ferden opp karrierestigen. Finansieringssystemet for universitetene er også slik at det er vitenskapelige publikasjoner og antall studenter som honoreres. Odd har imidlertid gått mot strømmen og sier han alltid har hatt stor glede av å formidle enten det er til studenter, husdyrbønder eller andre. Som pensjonist synes han at han er privilegert som kan fortsette å formidle avlskunnskap over hele spekteret av husdyr. Ja, ikke bare husdyr – Odd har også engasjert seg innen hundeavl. Hele 16 anbefalingsbrev i tillegg til søknaden fra de fire (se bilde) om ordensutnevning, forteller sitt om et både langt, bredt og faglig solid engasjement innen avl som har blitt satt stor pris på av svært mange.