Vi i Tine
Koronavaksine for melkekyr?
Mens pandemien har herjet globalt de siste par årene, har veterinærmiljøene fulgt utviklingen av en koronavaksine med stor interesse. Storfevarianten av dette viruset er nemlig en av de vanligste årsakene til kalvedød.
De færreste av oss var nok på fornavn med koronaviruset før pandemien traff oss – og Norge stengte ned i mars 2020. Men blant TINEs veterinærer, er storfevarianten av viruset en gammel kjenning. I mange år har man jobbet med forebyggende tiltak, for å unngå eller redusere smitteomfanget av korona – men også storfevarianten av et annet mye omtalt virus, RS (respiratorisk syncytialvirus), som kan gi et alvorlig sykdomsforløp hos særlig små barn. Storfevarianten heter BRSV (bovint respiratorisk syncytialvirus).
– Korona hos storfe har stort sett et annet sykdomsforløp enn menneskevarianten. Hos storfe resulterer viruset stort sett i diaré, selv om det også kan ramme luftveiene hos dyret. BRSV derimot, gir symptomer i luftveiene. Feber, rennende nese og hoste – og sviktende forsvarsmekanismer mot bakterier. Men symptomene varierer en del fra dyr til dyr og fra besetning til besetning, forteller veterinær, Håvard Nørstebø, i TINE.
– Hvor mye av kalvedødeligheten kan tilskrives korona eller BRSV?
– Når det gjelder den totale kalvedødeligheten, er den på litt under 4 prosent fra 1–180 dagers alder. I reine tall vil dette si cirka 8 900 kalver (2020-tall). Årsakene er ikke spesifisert godt nok til å si hvor mye som er knytta til BRSV eller korona, men diaré og luftveisinfeksjon dominerer, opplyser Nørstebø.
Har du forslag på en kandidat til verv i TINE?
Nøl ikke, valgkomiteen i TINE ønsker ditt innspill på melkeprodusenter som kan gjøre en god innsats for TINE. Både de lokale og den sentrale valgkomiteen i TINE er godt i gang med sitt arbeid, og ønsker innspill på kandidater til tillitsverv. Nominasjon av deg selv eller andre kandidater kan du gjøre på medlem.tine.no.
Ikke langvarig immunitet
Fra 2016 har TINE vært med i et prosjekt der målet var en kraftig reduksjon i omfanget av både corona og BRSV.
– Men erfaringene viser at det ikke er lett å få kontroll på disse potente virusene, til tross for at man gjør mye riktig. Det vi har sett når det gjelder coronaviruset, er at immuniteten ved gjennomgått sykdom varer relativt kort tid – bare rundt 1–2 år. Vi ser jo samme tematikken utspille seg i forbindelse med pandemien, sier Nørstebø.
Mange tiltak handler om å isolere de besetningene og dyrene som har blitt smittet. Effektive vaksiner har man fram til nå ikke hatt tilgang på. Derfor har veterinærmiljøet fulgt spent med på utviklingen av humanvaksiner mot korona.
.jpg)
TINE-veterinær Håvard Nørstebø ved kalvebingen.
Foto: Tine
Pris og etterspørsel
– Slik jeg har forstått det, trenger man bare å gjøre mindre justeringer i de mRNA-vaksinene som er utviklet (som Pfizer og Moderna), så vil de i teorien kunne brukes på storfe, sier Nørstebø.
Men det gjenstår flere utfordringer før dette kan bli en realitet. Stikkordene er pris og etterspørsel. De store farmasiselskapene skalerer ikke opp produksjonen av en vaksine før markedet er stort nok, og produktet kan selges til en pris som genererer store inntekter.
– Erfaringene er at humanmedisin er mer attraktivt å satse på enn medisiner til dyr. Det gir mer penger i kassa, sier Nørstebø.
Lite bruk av vaksiner på storfe i Norge
Norsk storfehelse er i verdensklasse, og da skulle man kanskje også tro at norske melkekyr går gjennom et omfattende vaksinasjonsprogram. Men slik er det ikke. Og forklaringen er egentlig av det hyggelige slaget.
– Dette handler rett og slett om at vi har svært få av de sykdommene som man finner en god del andre steder. Dette har vi fått til fordi vi har stengt grensene våre for import av levende dyr – og fordi det stort sett er god kontroll med besetningene, sier Nørstebø.